Makrell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Makrell
Makrell
Vitenskapelig(e)
navn
:
Scomber scombrus
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: makrell, spir, pir, geir, kuvl, bolt, stokkål
Hører til: Scomber,
makrellfamilien,
piggfinnefisker
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1
Utryddet Utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig

Nasjonal rødliste (Norge): [2]
Regionalt utryddet Regionalt utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 reg-LC-no.svg

LC — Livskraftig

Habitat: epipelagisk og mesodemersal i havet
Utbredelse: det nordlige Atlanterhavet, Middelhavet, Svartehavet

Makrell (Scomber scombrus) er en pelagisk fisk som er vanlig i det nordlige Atlanterhavet og Middelhavet. Den har et karakteristisk utseende med svarte striper langs kroppsiden, og er blant de mest kjente fiskene i Sør-Norge, både som matfisk, til sportsfiske og som et tegn på sommer. Unge eksemplarer kalles for pir.

Den har en strømlinjeformet kropp tilpasset et liv der den svømmer raskt i de frie vannmasser. Arten foretar lange vandringer og kommer inn til norskekysten om sommeren. Fisket etter makrell har stor økonomisk betydning, og Norge er blant landene med størst fangst. Det tradisjonelle norske makrellfisket har foregått i Skagerrak og Nordsjøen. I de siste årene har arten vandret lenger nord enn før, og den er nå vanlig også i Nord-Norge.

Kroppsbygning[rediger | rediger kilde]

Kroppen er spoleformet og strømlinjet. Fargetegningene og småfinnene bak de to store ryggfinnene gjør at makrell ikke kan forveksles med andre vanlige fiskearter i Norge. Mellomrommet mellom fordypningen rundt første ryggfinne og andre ryggfinne er omtrent 1,5 ganger så langt som fordypningen.

Ryggen skinner i grønt eller blått og langs sidene er en rekke uregelmessige mørke bånd. Buksiden har aldri flekker eller striper. Skjellene er små, og kroppen føles myk når en tar på den.

Makrellen har ikke svømmeblære og kan derfor raskt endre dybde. Den må alltid være i bevegelse for at nok oksygenrikt vann skal strømme gjennom gjellene. Maksimal størrelse er en lengde på 66 cm og en vekt på 3,5 kg. Vanlig størrelse er opptil 40 cm og 700 g.[3]

Levevis[rediger | rediger kilde]

Makrellen er en utpreget stimfisk og stimene kan bli enorme. Det er rapportert om stimer som er 9 km lange, 4 km brede og 40 m dype.[4] Av og til inngår andre arter, som taggmakrell, i stimene. Om sommeren lever makrellen pelagisk i de øvre vannlagene, mens den om vinteren oppholder seg på 200–250 m dyp. Den er hovedsakelig utbredt i kaldt og temperert vann over kontinentalsoklene. Arten foretrekker en vanntemperatur høyere enn 6 °C.

Den viktigste føden for makrell er plankton, for eksempel hoppekreps og krill, som siles ut av vannet ved hjelp av gjellene. Den tar også krabbelarver, pilormer, sildefisker og torskefisker. Kannibalisme er heller ikke uvanlig. Under overvintringen tar makrellen til seg liten eller ingen næring.[5][3]

Store makreller kan vandre flere tusen kilometer i løpet av et år. De sesongmessige forflytningene går fra gyteområdene om våren til gunstige sommerbeiter og videre til trygge og energibesparende overvintringsplasser. De største og mest erfarne individene vandrer lengst. Avkommet har større sjanse for å overleve på de sørligste gytefeltene. Forekomsten av byttedyr er derimot størst i nord, samtidig som konkurransen om byttet er mindre der.[6]

Det meste av gytingen skjer i nærheten av kystene. Hos den østlige populasjonen skjer gytingen i februar–mai utenfor Spania og Portugal, i mars–juli vest for Irland og Storbritannia, og i mai–juli i Nordsjøen og Skagerrak. En gjennomsnittlig hunn gyter mellom 200 000 og 450 000 egg i løpet av en sesong.[7][8]

Eggene svever fritt i vannet og klekkes etter 5–7 døgn. Larvene driver med havstrømmene til de er ca. 10 mm og går da over til et aktivt levevis. Ett år gamle makreller er omtrent 21 cm, og to år gamle makreller 28 cm. Kjønnsmodenhet inntreffer når den er rundt 30 cm lang. Makrellen kan bli over 20 år gammel.[3]

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Nyfangede makreller i Nova Scotia

Det er to adskilte populasjoner av makrell vest og øst i Nord-Atlanteren, og det er liten eller ingen utveksling av individer mellom dem. Den vestlige populasjonen finnes fra Labrador i Canada sørover til Cape Lookout i Nord-Carolina i USA. Gyteområdet til denne populasjonen strekker seg fra Chesapeake Bay til Newfoundland.[7]

Den østlige populasjonen er utbredt fra Nordvest-Afrika til Færøyene, Island og Murmankysten. Makrell finnes også i Middelhavet og Svartehavet, og om sommeren vandrer den inn i Østersjøen til Åland, og en sjelden gang helt nord til Haparanda.[3]

Makrellen øst i Atlanterhavet omfatter tre ulike bestander: nordsjømakrell som gyter sentralt i Nordsjøen og Skagerrak, vestlig makrell som gyter vest av De britiske øyer og sørlig makrell som gyter i spanske og portugisiske farvann. Bestandene kan ikke skilles i fiskerisammenheng og forvaltes samlet som nordøstatlantisk makrell.

Den vestlige og sørlige makrellen vandrer etter gyting til Norskehavet, Nordsjøen og Skagerrak, der den blander seg med nordsjømakrellen. Den sørlige og vestlige makrellen blir i disse områdene hele høsten og utover vinteren til desember–mars, før den vandrer tilbake til gyteområdene. Nordsjømakrellen overvintrer utenfor Vestlandet og i den ytre del av Norskerenna nord til Vikingbanken.[8]

Makrellen i det østlige Middelhavet er genetisk adskilt fra bestanden i den vestre delen. Det er derimot ingen klare genetiske forskjeller mellom bestandene vest i Middelhavet og øst i Atlanterhavet.[9]

Endringer i utbredelse[rediger | rediger kilde]

Global oppvarming ser ut til å påvirke makrellens vandringsmønster. Temperaturen har steget mye i det nordøstlige Atlanterhavet, og samtidig har det blitt mye mindre dyreplankton. Raudåte, krill og amfipoder er viktig føde for makrell, og de største konsentrasjonene av disse artene finnes nå i fronten mellom atlantisk og arktisk vann. Makrellen har utvidet utbredelsen nordover til Bjørnøya og vestover til Island og Jan Mayen. I 2009 ble det funnet gytende makrell helt nord til Sandnessjøen,[6] og i 2013 ble det fisket makrell i IsfjordenSvalbard.[10]

Populasjonen i det vestlige Atlanterhavet er også blitt påvirket av klimaendringene. I løpet av de siste 40 årene har utbredelsesområdet forskjøvet seg 250 km mot nord og øst. Det har også skjedd en forflytning fra dypt vann inn på kontinentalsokkelen.[11]

Enkelte norske havforskere mener at bestanden av makrell i Norskehavet er alt for stor og at makrellen tømmer havområdet for dyreplankton. Tidligere begrenset hval, makrellstørje og hai bestandene av pelagisk fisk som sild, makrell og kolmule, men det er nå for få av disse predatorene. Sjøfugl som krykkje og lunde og fisk som sild og laks er i tilbakegang på grunn av den store makrellbestanden.[12]

Fiske[rediger | rediger kilde]

Årlig global fangst av makrell (Scomber scombrus) 1950–2009

Makrell er en svært ettertraktet art både i kommersielt fiske og i sportsfiske. Fisket etter makrell foregår hovedsakelig i sommerhalvåret. Deltakelsen av fartøy varierer fra båter som driver med garn og dorg på kysten, til store havgående ringnotsnurpere.

Norges Makrellag ble stiftet 19. januar 1939 i Kristiansand, med enerett til å omsette makrell visse deler av året. Fisket var særlig utbredt i Skagerrak og Nordsjøen, og midt på 1950-tallet lå avdelingskontorene i Haugesund, Langesund og Fredrikstad i tillegg til hovedkontoret i Kristiansand, som sentrum for fire store mottaksdistrikter.[13]

Da silda forsvant på 1960-tallet, gikk mange fiskere over til å fiske makrell,[3] og i 1967 var den norske fangsten 868 588 tonn. Bestanden ble raskt redusert, og i 1981 ble det tatt bare 62 098 tonn. Fangstene tok seg så opp igjen og årlig fangst i perioden 1984–2007 lå mellom 120 000 og 260 000 tonn.[14]

I 2011 var den norske fangsten 207 954 tonn.[15] Det meste av dette ble eksportert, og verdien av norsk makrelleksport var 3,5 milliarder kroner i 2011.[16] Japan er det viktigste markedet for norsk makrell. Her selges fisken som lettsaltede fileter, som brukes i den populære retten shio saba.[17]

Også internasjonalt var det en sterk økning i makrellfisket på slutten av 1960-tallet. Mens det i 1961 i hele utbredelsesområdet bare ble tatt 157 977 tonn, ble det i 1967 ble det tatt 1 023 865 tonn. I 1975 var det en rekordfangst på 1 092 759 tonn. I ettertid har fangstene blitt redusert og lå i perioden 1980–2009 mellom 548 000 og 855 000 tonn. I 2010 ble det tatt 887 314 tonn og i 2011 ble fangsten 944 748 tonn. Storbritannia og Norge er landene med størst fangst.[18]

Forvaltning[rediger | rediger kilde]

Kvoter for nordøstatlantisk makrell ble inntil 2009 fordelt gjennom en trepartsavtale mellom EU, Norge og Færøyene. Island var ikke anerkjent som en kyststat for makrell, ettersom det var lite eller ingen makrell i islandsk økonomisk sone. Island og Russland hadde bare en liten kvote tildelt gjennom Den nordøst-atlantiske fiskerikommisjon. Islandske fartøyer startet makrellfiske i 2006, og i 2008 var denne fangsten kommet opp i 112 353 tonn.

Norge er uenig med Island og Færøyene om fordelingen av makrellkvotene. Norge og EU inngikk i 2010 en tiårig rammeavtale om forvaltning av makrellen. Avtalen gir Norge 28 prosent av anbefalt kvote og EU 62 prosent. Island krever 16 prosent av kvoten. I 2010 innførte Norge forbud mot ilandføring av makrell fra islandske og færøyske fartøyer. Dette ble gjort som en sanksjon mot det som etter norsk syn er et uforsvarlig fiske.[19][20][21]

I perioden 2010–2013 ble det holdt hele 13 forhandlingsrunder om forvaltning av makrell, uten at de fire partene ble enige. Norge og EU har derfor hvert år inngått bilaterale avtaler.[22] Mange på Island og Færøyene mener at det norske synet er et utslag av grådighet.[23] Ingen av partene er blitt enige om en avtale for 2014, og Norge har derfor ensidig fastsatt en kvote for 2014 på 150 000 tonn for norske fartøyer.[24]

Som mat[rediger | rediger kilde]

Makrell på en kjøkkenbenk

Makrell er en utmerket matfisk og spises både syltet,[25] kokt, stekt, grillet og røkt. Makrell i tomat er et populært pålegg i Skandinavia og Storbritannia. I Norge har makrell tradisjonelt kun blitt spist på Øst- og Sørlandet. I andre deler av landet er makrell blitt regnet som en «ufisk», på linje med breiflabb og steinbit. Vandrehistorier om at makrellen er en liketer er svært utbredt.[26]

Makrell er kjent i Middelhavsområdet fra før-romersk tid. Cadiz i Spania var et senter for salting, sylting og gjæring av fisk og produksjon av fiskesausen garum, som ble solgt blant annet til byer i det kartagiske riket, som varte fra ca. 650 til ca. 200 f.Kr. Makrell var ett av de syv mye brukte fiskeslagene i denne produksjonen.[27] Romerne brukte mye saltet makrell. Den er en vanlig matfisk i dag og brukes både syltet, grillet, ovnsbakt i papir og pannestekt med saus.[28]

Fisk, blant annet makrell, var viktig i kostholdet til lenapeene, stammen som befolket nåværende New York City og områdene sørover da europeerne kom tidlig på 1600-tallet.[29] Det polskjødiske brødet bialy med røkemakrell, rømme og grønt (eng. Mackerel Bialys) er tatt med som en av byens kultoppskrifter i en bok fra 2012.[30]

Innholdet av omega-3-fettsyrer er høyt, og makrell regnes som svært sunn mat. Andre steder i verden kan nærstående arter inneholde mye kvikksølv, så en må begrense inntaket, men makrell som selges i Norge er trygg. En undersøkelse foretatt av Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning viser at nordeuropeisk makrell inneholder svært lite av både kvikksølv, dioksiner, PCB og andre miljøgifter.[31]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ B. Collette m.fl. (2011). «Scomber scombrus (Atlantic Mackerel)». IUCN 2012. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2012.2. Besøkt 29. oktober 2012. 
  2. ^ Artsdatabanken. Scomber scombrus. Besøkt 16. februar 2014.
  3. ^ a b c d e Pethon, 1998, side 403–404
  4. ^ «Atlantic mackerel – Scomber scombrus». MarLIN. Besøkt 26. februar 2014. 
  5. ^ «Atlantic mackerel (Scomber scombrus. Marine Species Identification Portal. Besøkt 30. oktober 2012. 
  6. ^ a b L. Nøttestad (2010). «Holy mackerel – hva skjer med makrellens vandringsmønster?». I H. Gjøsæter m.fl. Havforskningsrapporten 2010. Fisken og havet. Særnr. 1-2010. Havforskningsinstituttet. s. 45–48. 
  7. ^ a b Collette og Nauen, 1983, side 58–59
  8. ^ a b «Makrell». Havforskningsinstituttet. Besøkt 31. oktober 2012. 
  9. ^ R. Zardoya m.fl. (2004). «Differential population structuring of two closely related fish species, the mackerel (Scomber scombrus) and the chub mackerel (Scomber japonicus), in the Mediterranean Sea». Mol. Ecol., 13 (7), s. 1785–1798. ISSN 1365-294X. PMID 15189203. 
  10. ^ «Makrellen har kommet – til Arktis». Norsk Polarinstitutt. 2. oktober 2013. Besøkt 7. februar 2014. 
  11. ^ W.J. Overholtz, J.A. Hare og C.M. Keith (2011). «Impacts of interannual environmental forcing and climate change on the distribution of Atlantic mackerel on the U.S. Northeast continental shelf». Marine and Coastal Fisheries: Dynamics, Management, and Ecosystem Science, 3 (1), s. 219–232. doi:10.1080/19425120.2011.578485. ISSN 1942-5120. 
  12. ^ «– Vi styrer mot kollaps i Norskehavet». NRK. 1. august 2013. Besøkt 16. februar 2014. 
  13. ^ Fiskernes lovbeskyttede salgsorganisasjoner - Fiskeridirektoratets Småskrifter nr 3. 1956, side 31.
  14. ^ Statistisk sentralbyrå - tabell 15.3 Utbytte av de viktigste fiskeslag Besøkt 16. februar 2014.
  15. ^ Statistisk sentralbyrå - tabell 158809 Besøkt 16. februar 2014.
  16. ^ Norges sjømatråd - Nøkkeltall Besøkt 16. februar 2014.
  17. ^ «Populær «nordmann» i Japan». Kystmagasinet. 11. januar 2012. Besøkt 4. november 2012. 
  18. ^ Scomber scombrus i FAO FishFinder Besøkt 18. februar 2014.
  19. ^ «Store verdier på vandring». BarentsWatch. 14. september 2012. Besøkt 4. november 2012. 
  20. ^ «På kant med folkeretten». Fiskeri- og kystdepartementet. 5. mars 2012. Besøkt 4. november 2012.  Kronikk av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen
  21. ^ «Trepartsavtalen for forvaltning av makrell i Nordaustatlanteren». Fiskeri- og kystdepartementet. 11. februar 2010. Besøkt 15. januar 2013. 
  22. ^ «Stortingsmelding 40 (2012–2013): Fiskeriavtalane Noreg har inngått med andre land for 2013 og fisket etter avtalane i 2011 og 2012: 3 Dei ulike fiskeriavtalane for 2013». Fiskeri- og kystdepartementet. Besøkt 17. februar 2014. 
  23. ^ «Færøyene om norske fiskere: – Grådig er et mildt ord». NRK. 23. oktober 2013. Besøkt 17. februar 2014. 
  24. ^ «Pressemelding 20/2013: Åpner for fiske av 5 000 tonn makrell i Nord-Norge». Nærings- og fiskeridepartementet. 20. desember 2013. Besøkt 17. februar 2014. 
  25. ^ Osa, Harald og Gudrun Ulltveit: Norsk mat gjennom tidene. Oslo, Teknologisk forlag, 1993, side 63. ISBN 82-512-0422-4
  26. ^ Gudefisk og sjødjevel – Havets hurtigsvømmer Johan Chr. Frøstrup Besøkt 16. februar 2014.
  27. ^ Food : a culinary history from antiquity to the present. New York, Columbia University Press, 199, side 61. ISBN 0-14-02-9658-1
  28. ^ John F. Mariani: The Dictionary of Italian Food and Drink. New York, Brodway books, 1998, side 189 og 240. ISBN 0-7679-0129-0 og Elizabeth David: Italian food. London, Penguin, 1954/1999, side 145–47. ISBN 0-14-11-8155-9
  29. ^ Hauck-Lawson, Annie og Jonathan Deutsch (red.): Gastropolis : Food and New York City. New York, Columbia University Press, 2009, side 21. ISBN 978-0-231-13652-5 (heftet)
  30. ^ Marc Grossman: New York Cult Recipes. Crows Nest, Murdoch, 2012, side 80
  31. ^ S. Frantzen, A. Måge og K. Julshamn (2010). Basisundersøkelse fremmedstoffer i nordøstatlantisk makrell (Scomber scombrus). Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES). 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Scomber scombrus – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Scomber scombrus – detaljert artsinformasjon