Miljøgift
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Miljøgifter er kjemiske forbindelser som miljøfremmede (ikke naturlig i miljøet), vanligvis ved at de akkumuleres (blir samlet opp) i næringskjedene på land eller i vann. Noen av dem er persistente, som betyr at de ikke brytes ned i naturen. Noen bruker miljøgifter om vanlige stoffer som dreper alt liv, for eksempel blåsyre når dette stoffet blir sluppet ut i et vassdrag.
Mange miljøgifter er organiske forbindelser som inneholder kloratomer. Miljøgiftene kan skade levende organismer på forskjellige måter. Noen kan virke på arvematerialet(DNA), mens andre kan angripe nervesystemet eller forstyrre hormonsystemet. Miljøet blir påvirket slik at noen arter kan dø ut, og nye arter kommer til.
Miljøgifter i f.eks. enkelte typer av batterier skal behandles som spesialavfall.
Organiske miljøgifter blir spredd via luft og havstrømmer og lander i Arktis. De blir lagret i fett i små sjødyr, blir langsomt brutt ned og blir konsentrert oppover i næringskjeden.
Hjerneskade er et mulig resultat av miljøgiftene. De kan dessuten være kreftfremkallende, redusere forplantningsevnen samt redusere immunforsvaret.
En har påvist at barn på Færøyene har fått redusert finmotorikk grunnet høyt kvikksølvinntak gjennom halvspekk.
En har dessuten påvist urovekkende høye mengder miljøgift i isbjørner, polarrever, seler samt polarmåker, som topper næringskjeden.
Universitetssykehuset i Tromsø skal foreta undersøkelser av 12.000 mennesker i Troms for å kartlegge inntak av miljøgifter.
Innhold |
