Pelagisk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Diagram over de ulike pelagiske sonene i havet

Pelagisk (fra gresk pelagos, hav) er et ord som brukes for å beskrive planter og dyr som lever i de frie vannmasser i havet eller innsjøer. Ordet brukes også av og til om det som tilhører det åpne hav, for eksempel pelagisk hvalfangst. Det motsatte av pelagisk, er bentisk, altså knyttet til bunnen. Dyr som både lever på bunnen og beveger seg i de frie vannmassene kalles bentopelagiske. Pelagiske organismer deles i plankton, som driver med strømmen, og nekton, som kan bevege seg uavhengig av strømretningen.

I havet deles den pelagiske sonen i forskjellige undersoner:

Epipelagisk: Fra overflaten til ca. 200 m dyp. Lysmengde og temperatur endres raskt nedover i denne sonen, og skifter med årstidene. Det er bare her at det er nok lys for fotosyntese.

Mesopelagisk: Fra 200 m til ca. 1000 m dyp. Her er det lite eller intet lys, og temperaturen er stabil. Næringskjedene her er basert på næring som faller ned ovenfra. Mange arter vandrer opp i den epipelagiske sonen om natta. Bioluminescens er vanlig hos dyrene i denne sonen, og mange har øyne som er tilpasset svakt lys.

Bathypelagisk: Fra 1000 m til ca. 4000 m dyp.

Abyssopelagisk: Fra 4000 m ned til dyphavsslettene.

Hadopelagisk: I dyphavsrennene.

De bathypelagiske, abyssopelagiske og hadopelagiske sonene slås ofte sammen til en sone. Her er trykket svært høyt, temperaturen lav og tilgangen på næring liten.