Hoppekreps

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hoppekreps
Hoppekreps
Vitenskapelig(e)
navn
:
Copepoda
H. Milne-Edwards, 1840
Norsk(e) navn: hoppekreps,
copepoder
Hører til: krepsdyr,
leddyr,
protostomier
Antall arter: ca. 7500
Habitat: vann
Utbredelse: hele verden
Delgrupper:

Hoppekreps eller copepoder (Copepoda) er en klasse av små krepsdyr som lever i havet og i ferskvann. Noen arter lever på land i myrer og sumper eller i strølaget i fuktige skoger. Noen arter er parasitter, og fester seg til fisk, muslinger eller koraller. Lakselus (Lepeophtheirus salmonis) og skottelus (Caligus elongatus) er to eksempler på fiskeparasitter. Hoppekrepsene danner en tallrik klasse av krepsdyr, med ca. 7500 arter i ti ordener.

En stor andel av dyreplanktonet i norske hav og andre havområder er hoppekreps; de er viktige beitedyr for fisk, hval og andre krepsdyr som krill. Ved siden av krill er hoppekrepsene den dyregruppa som har den største samla biomassen på jorda. I nordlige farvann er artene av Calanus, spesielt raudåte, ishavsåte og feitåte, svært viktige for økosystemet i havet.[1]

Hoppekrepsene er kjøttetere eller altetere som kan beite på planteplankton, mindre dyreplankton eller dødt organisk materiale alt etter mattilgangen.

I ferskvann finnes det over 2800 arter, og artsrikdommen er størst i Palearktis, som har mer enn 1200 arter. Hoppekrepser oppstod i havet, men har kolonisert ferskvann ved minst 22 ulike tilfeller. De finnes i alle ferskvannshabitater fra store, gamle innsjøer til underjordiske vannstrømmer, fra dammer av smeltevann til varme kilder, og fra saltsjøer til phytotelma. I Bajkalsjøen lever det over 120 arter, og Tanganyikasjøen har 69 arter.[2]

Utvikling[rediger | rediger kilde]

Hoppekreps er særkjønna. Eggene bæres enten i en eller to eggposer under magen på hunnen, eller de gytes direkte i vannet. Eggene klekkes til naupliuslarver. Som andre krepsdyr vokser hoppekrepsene ved å skifte skall. Larvene utvikler seg gjennom seks stadier, nauplius I-VI. Etter naupliusstadium VI utvikler de seg videre til full voksen størrelse gjennom fem nye stadier. Voksen størrelse for de ulike artene ligger mellom 0,5 og 10 mm.

Lengden på utviklingsstadiene og generasjonslengden er ulik for ulike slekter og arter. For samme art kan generasjonslengden variere med vanntemperaturen; varmere vann gir raskere utvikling og kortere livslengde. Små former kan ha flere generasjoner i løpet av året, mens den vanligste arten i norske farvann, raudåte (Calanus finmarchicus), har én generasjon pr. år. Dens større slektning, Calanus hyperboreus, har en generasjonslengde på to-tre år i arktiske farvann.

Taksonomisk systematikk[rediger | rediger kilde]

Hoppekreps deles i ti ordener (se taksoboks). Av disse er calanoider, cyclopoider og harpacticoider de viktigste i norsk marin fauna. Taksonomien til Maximillopoda er komplisert og under har vært revisjon ettersom ny innsikt vinnes. Det er generelt omstridt å fin-inndele organismer taksonomisk. En vanlig oppdeling anerkjenner Maxllopoda som en av seks ulike klasser av krepsdyr, der forøvrig storkreps (Malacostraca) er den mest artsrike gruppen - etterfulgt av Maxillopoda. En moderne oppdatering av systematikken gis av Martin og Davis[3], som følgende oversikt følger ned til nivået orden, mens lavere nivåer i enkelte tilfeller følger Catalogue of Life: [4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jacob Karstensen, et al, «Effects of environmental conditions on the biomass of Calanus spp. in the Nordic Seas», Journal of Plankton Research, Volum 34, nr 11, 2012, side 951-966.
  2. ^ G.A. Boxshall og D. Defaye (2008). «Global diversity of copepods (Crustacea: Copepoda) in freshwater». I E. V. Balian m.fl. Freshwater Animal Diversity Assessment, 198. Springer Netherlands. s. 195–207. ISBN 978-1-4020-8259-7. 
  3. ^ Dais, George E., Martin, Joel W.: An Updated Classification of the Recent Crustacea, Natural History Museum of Los Angeles County 2001, side 1-132
  4. ^ Bisby F.A., Roskov Y.R., Orrell T.M., Nicolson D., Paglinawan L.E., Bailly N., Kirk P.M., Bourgoin T., Baillargeon G., Ouvrard D. (red.): «Species 2000 & ITIS Catalogue of Life: 2011 Annual Checklist» - Species 2000. Reading, Storbritannia.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Copepoda – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Copepoda – detaljert artsinformasjon