Østslavere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Oversiktskart over slavere og østslavere, de siste angitt med mørk grønn

Østslaverne er en slavisk etnisk gruppe fra Øst-Europa. Den var den viktigste folkegruppen i Kievriket, og utviklet seg i løpet av syttenhundretallet til de distinkte folkegruppene russere, ukrainere og belarusere. Språkene til østslaverne kalles østslaviske språk.

Historie[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

rekonstruksjon av en slavisk bosetnings tømmerfestning i Czaplinek, Polen.

Svært lite er kjent om østslavere før tiden rundt 859 e.Kr., noe som er datoen hvor Nestorkrøniken begynner og som forteller historien om slaverne i Øst-Europa deretter. Den beskriver blant annet tolv slaviske stammeforbund som befolket området mellom Svartehavet og Østersjøen. Årsakene er det tydelige fraværet av et skrevet språk. Det kyrilliske alfabetet, som ble konstruert rundt 863, var tilpasset spesielt for slavisk språk. En annen grunn var at østslavisk områder lå avsides og langt unna kultursentrene. Det som er kjent er avledet fra arkeologiske analyser, utenlandske reisende i Kievriket og deres fortellinger, og lingvistiske, komparative analyser av slaviske språk.

Utvandring[rediger | rediger kilde]

Det er ingen enighet blant forskerne om slavernes utvandringer. Det første årtusen e.Kr. er det sannsynlig at slaviske bosettere har vært i kontakt med andre etniske grupper som beveget seg over de østeuropeiske slettene i løpet av folkevandringstiden. Mellom det første og niende århundre passerte sarmatere, gotere, bulgarere, hunere, alanere, protobulgarere, og madjarere gjennom den pontisk-kaspiske steppe på sine vandringer vestover. Selv om noen av dem kan ha underkastet seg slavernes område har disse utenlandske stammene etterlatt seg få spor på slavisk land. I tidlig middelalder kom også en slavisk ekspansjon med folk som drev jordbruk, som birøktere, jakt og fiske, gjeting av sauer, og pelsjakt. I løpet av 700-tallet var slaverne det dominerende etniske folket på de østeuropeiske slettene.

Antatt spredning av østslavisk stammer og andre folk i Øst-Europa på 700-tallet

Omkring 600 hadde slaverne delt seg språklig i sørlige, vestlige og østlige dialekter eller språk. Østslaverne strømmet inn i Øst-Europa i to omganger. En gruppe av stammer slo seg ned langs elven Dnepr i hva som i dag er Ukraina. De spredte seg nordover til nordlige Volgadalen, øst for dagens Moskva og vestover til flodområdet i nordlige Dnepr og til elvene i Søndre Bug i dagens Moldova og sørlige Ukraina.

En annen gruppe av østslavere beveget seg fra Pommern til nordøst hvor de møtte væringene i Ruskhaganatet og etablerte det betydningsfulle, regionale senteret Novgorod. Den samme slaviske befolkningen bosatte seg også i dagens Tver oblast og regionen Belozersk. Etter å ha nådd fram til landområdene i Merya i nærheten av Rostov ble de knyttet opp til slaverne fra Dnepr.

Tiden før Kievriket[rediger | rediger kilde]

Skalden Boyan, maleri av Viktor Vasnetsov. (1910).

I løpet av 700- og 800-tallet ble de sørlige gruppene av østslaverne tvunget til å betale tributt til khazarene, et tyrkisktalende folk som hadde gått over til jødedommen på slutten av 700-tallet eller 800-tallet, og levde i sørlige Volga og områdene i Kaukasus. Omtrentlig i den samme tidsepoken ble ilmenslavere og krivitjere dominert av væringene i Ruskhaganatet som kontrollerte handelsrutene mellom Østersjøen og Østromerriket.

De tidligste stammesentrene til østslaverne omfattet Novgorod, Izborsk, Polatsk, Gnezdovo, Sarskoje Gorodisjtje og Kyiv. Arkeologi antyder at de oppsto ved begynnelsen av 900-tallet, kort tid etter at slaverne og finnene i Novgorod gjorde opprør mot norrøne folk og tvang dem til å trekke seg tilbake til Norden, hovedsakelig dagens Sverige. Regimet til Oleg av Novgorod tidlig på 900-tallet ble vitne til at de norrøne som væringer kom tilbake til Novgorod og omplasserte sin hovedstad til Kyiv ved Dnepr. Fra dette støttepunktet gikk en blandet befolkning av væringer og slavere (kjent som Rus, rusere) i flere hærtokt mot Konstantinopel.

I begynnelsen var den herskende klasse hovedsakelig norrøn, men ble raskt erstattet av slavere fra en slavisk befolkning som var i klart flertall i løpet av midten av århundret. Svjatoslav I av Kyiv (som regjerte på 960-tallet) var den første hersker med slavisk navn.

Se også[rediger | rediger kilde]