Nerevs

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nerevs
Nerevs
Nerevs, Doris og OkeanosPergamonalteret
Trossystem Gresk mytologi
Religionssenter Antikkens Hellas
Originalt navn Νηρεύς
Foreldre Gaia og Pontos
Søsken Gaias barn
Make Doris
Barn Nerites, og femti nereider
Aspekt Hav og havets fiskefangst
Bosted Egeerhavet
Tekster Hesiod: Theogonien
I andre mytologier Geron Halius (romersk mytologi)

Nerevs (gresk: Νηρεύς; «den våte») er i henhold til gresk mytologi en havgud og gud for havets rike fiskefangster, betraktet som «den gamle mannen i havet». Han tilhørte de tidlige, opphavelige guddommene som sønn av Pontos (havet) og Gaia (jorden). Han bodde i dypet av Egeerhavet[1] sammen med sin make Doris og sine døtre, femti nereider. [2] Han var også far til Nerites, tilsynelatende eneste mannlige avkom. I Homers Iliaden[3] er «den gamle mannen i havet» nevnt som far til nereidene, skjønt Nerevs' navn er ikke direkte nevnt.

Opphavelig[rediger | rediger kilde]

Nerevs var havets gode krefter, «den gamle mannen i havet».

Som mange andre havguder var Nerevs en mester til skifte form og framtoning, og med profetiske kunnskap,[2] og kunne således gi støtte til greske helter som blant annet Herakles som greide å ta ham til fange selv mens han endret framtoning. Nerevs og Protevs («den første») synes å ha vært to manifestasjoner av havets gud inntil de begge ble fortrengt av Poseidon da Zevs og de andre olympiske gudene styrtet Kronos.

Den tidligste kjente poet som har knyttet Nerevs til Herakles' tolv storverk var Pherekydes fra Leros, i henhold til skoliaApollonios Rhodios.[4]

I løpet av 400-tallet f.Kr. ble Nerevs gradvis erstattet av Triton, som ikke nevnes av Homer, i bildene av vasemalerne (uavhengig av tekstlige kilder) av kampen mellom Herakles og havguden da han måtte bli holdt fanget for å få tak på hans kunnskap.[5]

I en sen opptreden, i henhold til en fragmentert papyrus, skal Aleksander den store ha stoppet opp ved kysten av Syria før det avgjørende slaget ved Issos i 333 f.Kr., og søkte tilflukt i bønn, «kalte på Tetis, Nerevs og nereider, havet nymfer, og påkalte Poseidon havguden og for ham beordret han en stridsvogn med fire hester å bli kastet i bølgene.»[6]

Framtoning[rediger | rediger kilde]

Nerevs var kjent for sin sannferdighet og dyd:

«Men Pontos, det store havet, var far til den sannferdige Nerevs som aldri forteller løgner, den eldste av hans sønner. De kalle ham den gamle herre ettersom han er pålitelig og edel, og aldri glemmer hva som er riktig, men tankene i hans sinn er milde og rettferdige.»[7]

Attiske vasemalere viste den draperte torsoen til Nerevs med en lang, slynget, skjellet fiskehale.[8] Den skjeggete Nerevs bar vanligvis en autoritetstav. Han var også vist i scener som avbildet flukten til nereider mens Nerevs kjempet med deres søster Tetis.

Avkom[rediger | rediger kilde]

Avbildning i helfigur og uten fiskehale. Museo Arqueológico de Carmona (Sevilla)

I tillegg til de femte nereider, havnymfene, hadde Nerevs også annet avkom.

I Claudius Aelianus' De Natura Animalium (Om dyrs natur), skrevet tidlig på 200-tallet e.Kr.,[9] ble Nerevs framstilt som far til en akvatisk make til Afrodite ved navn Nerites som hadde blitt omformet til «et fiskeskalldyr med spiralskjell, liten i størrelse, men av fortrinnlig skjønnhet.»

En av nereidene var Tetis som ble mor til den store greske helten Akilles. En annen var Amfitrite som ble gift med Poseidon.

Moderne anvendelse[rediger | rediger kilde]

Den største undervannsgrotte som er funnet i Middelhavet ligger nordvest for Sardinia. Den ble navngitt av de italienske oppdagerne som Nereogrotten til ære for den mytologiske figuren.

En fjernstyrte undervannsfarkost, som i 2009 ble sendt ned i Challengerdypet i Marianergropen, er oppkalt etter havguden, Nereus.[10]

Han opptrer også som figur hos en del fantasyforfattere som Rick Riordan og Michael Scott, og opptrer som mindre figur i TV-serien Stargate SG-1.

Innenfor informatikk og datavitenskap er Nereus også navnet på et formelt språk designet til definere abstrakte datatyper.[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hesiod: Theogonien 233-36, er utvetydig klar på at Nerevs er den gamle mannen i havet (ἅλιος γέρων), mens derimot Homers Odysseen referer Nerevs' (xxiv.58) tilnavn til Protevs (iv.365, 387), og til Forkys (xiii.96, 345).
  2. ^ a b «Nereus», Theoi Project
  3. ^ Iliaden i.358, 538, 556; xviii.141; xx.107; xxiv.562.
  4. ^ Om Argonautika iv.1396f, jf. Glynn, Ruth (april 1981): «Herakles, Nereus and Triton: A Study of Iconography in Sixth Century Athens» i: American Journal of Archaeology 85.2 (s. 121-132) s. 121f.
  5. ^ Glynn, Ruth (1981): Herakles, Nereus and Triton, se også Wescoat, Bonna Daix (2012): The Temple of Athena at Assos, Oxford University Press, s. 162
  6. ^ Papyrus Oxyrrhincus FGH 148, 44, col. 2; sitert i Fox, Robin Lane ([1973] 1986): Alexander the Great, s. 168 og note. Tetis var mor til Aleksanders forbilde Akilles
  7. ^ Hesiod: Theogonien 233
  8. ^ Glynn, Ruth (1981): Herakles, Nereus and Triton. Nereus, Theoi Project
  9. ^ Aelianus: On Animals 14.28
  10. ^ «The Abyss: Deepest Part of the Oceans No Longer Hidden»
  11. ^ "Favre, Liliana. (2003): El Lenguaje NEREUS. Reporte interno. Grupo de Tecnologías de Software, INTIA. UNCPBA, Buenos Aires, Argentina.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Nereus – bilder, video eller lyd