Dodekanesene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Dodekanesene Νομός Δωδεκανήσου
Periferi	Sørlige egeiske øyer
Hovedstad	Rhodos (by)
Folketall	200 452 (2005) Rangering 12.
Areal	2 714 km² Rangering 18.
Folketetthet	74/km²
Provinser	5
Bykommuner	25
Landkommuner	2
Postnummer	85x xx
Retningsnummer	2241-2247
Bilnummer	ΚΧ, ΡK, PO, PY

Dodekanesene (gresk: Νομός Δωδεκανήσου tyrkisk: Onikiada, som betyr det samme) er en øygruppe i Egeerhavet ved Hellas. I denne øygruppen er det 12 øyer som er med. De utgjør et av de greske «fylkene». Administrasjonsdistriktet omfatter ellers i alt 163 større og mindre øyer, hvorav 26 bebodde. Totalt var 200 452 innbyggere bosatt på øyene i 2005.

Navnet stammer fra ordet dodeka, som betyr tolv, og nisia, som betyr øyer. De mest kjente av Dodekanesene er Rhodos, som er administrasjonssentrum, og Kos som regnes for historisk mer betydningsfull. De ti øvrige er: Astipalea, Kalimnos, Karpathos, Kasos, Leros, Nisyros, Patmos, Simi, Tilos og Kastelorizo. Øyene har mange bysantinske kirker og middelalderske festningsruiner. Av andre øyer av interesse, kan nevnes Agathonisi, Chalki, Lipsi, Pserimos, og Telendos.

Øyene har vært bebodd fra førhistorisk tid. Den minoiske kulturen på Kreta hadde kolonier. Alle større kulturer etter denne har satt sine spor. I den doriske perioden vant øyene selvstendighet og samlet seg rikdommer. Rhodos og Kos ble ledende i den arkaiske perioden, og i den doriske perioden dannet byene Lindos, Kameiros og Ialyssos(Rhodos), Kos - samt byene Knidos og Helicarnassos(Lilleasia) det doriske hexapolis (det doriske seksstadsforbundet).

Øyene ble erobret av Italia under den italiensk-tyrkiske krig, da Italia i tillegg erobret Tripolitania. Dodekanesene ble overført til Hellas etter Andre Verdenskrig, som krigsbytte. Tyrkia gjorde også krav på øyene.

[rediger] Historie

[rediger] Forhistorisk tid og den arkaiske perioden

Dodekanesane har vært bosted siden forhistorisk tid, og etter hvert bosted av minoiske innbyggere. Etter at den minoiske siviliasjonen falt sammen var øyene styrt av akhaiarar fra rundt 1400 f. kr. før dorianarane kom til øyene rundt 1100 f. kr.. Det var under dorianarene at øyene begynte å blød, både kulturelt og økonomisk. I den tidlige arkaiske perioden stod Rhodos og Kos etter hvert fram som de store øyene i gruppen, og på 500-tallet f.kr. grunnla dorianarane tre store byer på Rhodos (Lindos, Kameiros og Ialyssos), i tillegg til byer på øyene Kos og byene Knidos og Halikarnassos på fastlandet av Lilleasia.

[rediger] Den klassiske perioden

Denne utviklingen nle forstyrret rundt 499 f. kr. av persarkrigene der øyene ble erobret av perserene i en kort periode. Etter athenerene slo perserene i 478 f.kr. ble byene en del av Det athenske sjøforbundet. Da den peloponnesiske krigen brøt ut i 431 f.kr. ble det stort sett igjen nøytrale selv om de fremdeles var medlem av sjøforbundet.

Da den peloponnesiske krigen sluttet i 404 f.kr. hadde Dodekanesene stort sett fjernet seg fra konfliktene i Egeerhavet og hadde begynt en periode med ro og velstand. I 408 f.kr. slo de tre byene på Rhodos seg sammen og dannet en stat, som bygde en ny hovedstad på nordsiden av øyen, som óg fikk navnet Rhodos. Rhodos fikk så dominere området det neste tusenåret. Andre øyer i Dodekanesene utviklet seg óg til økonomiske og kulturelle senter, særlig på Kos som hadde en skole i medisin grunnlagt av Hippokrates.

Den peloponnesiske krigen hadde derimot svekket den greske siviliasjonen sin militære styrke så pass mye at han la åpent for invasjon. I 357 f.kr. ble øyene erobret av Mausolos av Halikarnassos, så i 340 f.kr. av perserene. Den andre perioden med persisk styre viste seg å bli nesten like kort som den første og øyene ble en del av det raskt voksende makedonske riket da Aleksander den store erobret dei og slo perserene i 332 f.kr. til stor lette for øybeboerene.

Etter at Aleksander døde ble øyene, og til og med selve Rhodos, delt opp mellom de mange generalene som ville ta over etter han. Øyene dannet sterke handelsbindinger med Ptolemeardynastiet i Egypt og sammen dannet de den rhodosk-egyptiske alliansen som kontrollerte handel i Egeerhavet på 200-tallet f.kr.. Med Rhodos i foran seg utviklet øyene seg til maritime, kommersielle og kulturelle senter, og mynter fra Rhodos fant en nesten overalt i Middelhavet. I tillegg var øyene i lære innen filosofi, litteratur og retorikk godt kjent. Kolossen på Rhodos, bygd i 304 f.kr. symboliserer kanskje best rikdommen og makten deres.