Slaget om Kreta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Slaget om Kreta
Konflikt: Andre verdenskrig
Slaget om Kreta
Tyske fallskjermsoldater på Kreta
Dato 20. mai - 1. juni 1941
Sted Kreta
Resultat
Tysk seier
Parter
Tyskland
Italia
Hellas
Storbritannia
New Zealand
Australia
Kommandanter
Kurt Student Bernard Freyberg
Styrker
Tyskland 14 000 fallskjermsoldater, 15 000 Gebirgsjägere, Italia 2 700 soldater Storbritannia 15 000 Hellas 11 000 Australia 7 100
New Zealand 6 700
Totalt 40 000, av de 10 000 uten stridskapasitet
Tap
3 986 drept eller skadet
2 594 såret
3 500 drept
1 900 såret
12 000 tatt til fange
5 255 greske tatt til fange

Slaget om Kreta (tysk Luftlandeschlacht um Kreta; gresk Μάχη της Κρήτης) var et slag under andre verdenskrig om den greske øya Kreta. Slaget begynte om morgenen den 20. mai med landing av tyske fallskjermsoldater under kodenavnet Unternehmen Merkur (operasjon Merkur). Øya ble forsvart av allierte soldater.

Etter den første dagens kamper hadde de tyske styrkene ikke nådd noen av sine mål og hadde store tap. De tyske planene var i uorden og den tyske kommanderende general Kurt Student vurderte selvmord. De allierte styrkene oppfattet imidlertid ikke situasjonen og flyplassen Maleme vest på øya kom under tysk kontroll. Dette ga de tyske styrkene mulighet til å fly inn forsterkninger og overvelde de allierte styrkene.

Slaget om Kreta var unikt i flere sammenhenger. Det var den første vesentlige luftlandeinvasjonen i historien. Det var også første gang under krigen at de allierte gjorde utstrakt bruk av etterretninger fra Enigma. Det var også den første gangen at invaderende tyske styrker møtte stor motstand fra sivilbefolkningen. På grunn av de store tapene som de tyske fallskjermsoldatene led, la Adolf Hitler ned forbud mot ytterlige bruk av dem. Kreta ble kjent som den «tyske fallskjermsoldatens grav». De allierte var imidlertid imponert over innsatsen til fallskjermstyrkene og begynte å etablere sine egne styrker.