Ro (Hellas)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ro
Ρω
Øya Ro til venstre
Øya Ro til venstre
Geografi
Plassering Sør-Egeerhavet
Øygruppe Dodekanesene
Areal 1460 km² km²
Høyeste punkt 20 meter
Administrasjon
Hellas
Hellas
Demografi
Befolkning 15 (2001)
Plassering

Ro eller Rho (gresk: Ρω) er en liten gresk øy i den østlige delen av Middelhavet, rett utenfor sørkysten av Tyrkia og ved siden av den greske øya Kastellorizo. Den er en del av kommunen Megísti (Kastellorizo) i regionen sørlige egeiske øyer og er en del av Dodekanesene. Ro utgjør en egen gruppe på tre greske øyer i området, sammen med Kastellorizo og Strongyli.

Ro (Sankt Georg) ligger i underkant av 5 km nord for Kastellorizo og rundt 117 sørøst for Rhodos. Den har en overflate på 1460 km2 og en kystlengde på 7 682 meter. [1] Høyeste punkt er ca 20 meter. Øyas navn på tyrkisk er Kara Ada. Det finnes ruiner av noe som tyder på at det en gang har vært en liten festning på øya.[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Sammen med andre øyer i den nærliggende regionen var Ro et stridsemne om overherredømme på 1920-tallet mellom Tyrkia og Italia, sistnevnte var på dette tidspunktet i besittelse av Kastellorizo og de andre øyene i Dodekanesene. Striden ble løst med en avtale i 1932 og som plasserte Ro på italiensk side. Øya ble til sist gresk i 1947 sammen med andre tidligere italienske besittelser i Egeerhavet.

Fruen på Ro[rediger | rediger kilde]

Hellas' flagg.

Øya har vært ubefolket det meste av sin historie, antagelig hovedsakelig blitt benyttet som beiteland. Et unntak har vært Despina Achladioti (gresk: Δέσποινα Αχλαδιώτη), kjent som «Fruen på Ro» (Κυρά της Ρω), en gresk patriot som ble født på naboøya Kastellorizo i 1890. Før den andre verdenskrig hadde Kastellorizo blitt angrepet og herjet gjentatte ganger, og Achladioti seilte til Ro i 1927 sammen med sin mor og ektemann. [1] Her levde de av noen få geiter, høner og en grønnsakshage. Moren og ektemannen døde etter noen få år, men Achladioti holdt ut. Hun har blitt sammenlignet med Jeanne d’Arc og Boudicca.[3]

I motsetningen til de historiske kvinnene løftet ikke Achladioti sverdet, men det greske flagget. Til tross for at øya ikke formelt var en del av Hellas, svingte hun det greske flagget hver eneste dag, synbart fra det tyrkiske fastlandet. Det gjorde henne til en gresk heltinne og patriot, særlig ettersom Hellas nær havnet i krig med Tyrkia på 1970-tallet. Hun svingte flagget hver dag uansett vær bortimot fram til sin død på Rhodos den 13. mai 1982 i alder av 92 år.[4][5] Til tross for at hun ikke hadde veteranstatus ble gravlagt med militære æresbevisninger. Hun ble gravlagt på Ro. [1]

En gresk militærenhet er i dag basert på øya hvor deres hovedoppgave er å opprettholde tradisjonen med å reise de greske flagget.

Fortsatt tradisjon[rediger | rediger kilde]

I 1993 oppga Klimes Navrides, en fysioterapist fra Athen, et komfortabelt liv i den greske hovedstaden for å bosette seg på Ro, inspirert av fruen på Ro. «Historie er skrevet av tradisjonen,» uttalte han, «og denne tradisjonen vil jeg fortsette.» Med støtte fra den greske marine gjenoppbygde han en del av ruinene, og med en båt får han forsyninger fra Kastellorizo. En gang i måneden får han brensel fra den greske stat. Han har vann fra en brønn, elektrisitet og fjernsyn. [1]

Politisk stridsemne[rediger | rediger kilde]

Alle de tre greske øyene er truet av Tyrkia da de forhindrer tyrkisk eksklusiv økonomisk sone ut i Middelhavet. Selv om ikke Hellas ennå har krevd det, til tross for nasjonal eierrett, har øyene betent politisk betydning, særlig med tanke på framtidige gassrørledninger til Europa og utnyttelse av olje og gass.[6]

Tyrkia har, i henhold til greske myndigheter, kommet med gjentatte overtredelser av gresk farvann ved å la skip komme nært opptil øya, ved en anledning ankre opp eller trekke seg tilbake igjen. De har også i henhold til Hellas drevet provoserende fotografering av den lille militære garnisonen på øya, en oppførsel som både bekymrer greske myndigheter. [7] Tidligere, i august 2009, ble det avslørt at det eksisterte en tyrkisk plan for å invadere og okkupere Ro i den hensikt å skape en krise for tvinge fram en endring til fordel for tyrkisk økonomisk sone. [7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]