Rhodos (by)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
GreeceRhodos
Ρόδος
Rhodes harbour.jpg
Innløpet til havnen.
Beliggenhet
Rhodos ligger i Hellas
Rhodos
Rhodos på kartet over Hellas
Periferi Sørlige egeiske øyer
Prefektur Dodekanesene
Provins Rhodos
Befolkning 53 709 (2001)
Areal 19,481 km²
Befolkningstetthet 2085/km²
Postnummer 851 00
Områdenummer 2751
Bilnummer PO,PK,PY
Hjemmeside www.rhodes.gr/el/

Rhodos by (gresk: Ρόδος) er hovedstaden på øya Rhodos i Dodekanesene i Hellas. Byen er også hovedstad i prefekturet Dodekanesene, og byen har et innbyggertall på 53 709 (2001), mens storbyområdet har om lag 80 000 (2001) innbyggere. Rhodos har vært kjent siden antikken for Kolossen på Rhodos, et av de syv underverker. Festningen på Rhodos, som ble bygd av johannesridderne, er en av de best bevarte middelalderbyene i Europa og kom i 1988UNESCOs verdsarvliste. Rhodos by er en populær turistdestinasjon.

Myndigheter[rediger | rediger kilde]

Gata til ridderne i middelalderbydelen.

Rhodos er hovedstad på øya Rhodos og av den regionale enheten Rhodos. Byen var også hovedstad av den tidligere prefekturet Dodekanesene. Byen har også kontoret for regionen Sørlige egeiske øyer.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Byen Rhodos ligger på den nordøstlige enden av øya og danner en trekant fra nord til sør. Byen er den kommunen på øya som har minst areal, men størst folketall. Den grenser til Egeerhavet i nord, øst og vest, og til byene Ialyssos og Kallithea i sør.

Historie[rediger | rediger kilde]

Øya Rhodos ligger langs transportveiene mellom Europa, Midtøsten og Afrika. Dette har gitt byen og øya mange forskjellige identiteter, kulturer, arkitektur og språk gjennom den lange historien. Beliggenheten ved en av de store sjørutene har gitt Rhodos en særs rik historie. Øya har vært bosatt sidan år 4000 f.kr.[1]

Rhodos by ble grunnlagt i 408 f.Kr. av byene Ialyssos, Kameiros og Lindos.[1] De neste tre hundre årene opplevde byen sine gullår. Sjøhandel, skipsbygging og fordomsfrie politikere gjorde byen svært velstående fram til romertiden. Mellom 304 og 294 f.Kr. ble Kolossen på Rhodos, et av de syv underverker i antikken, bygd av skulptøren Hares.[1] Arbeidet tok tolv år, og statuen sto ferdig i 282 f.Kr.. Statuen representerte solguden Helios, og sto ved inngangen til havnen. Den antikke byen hadde et godt utbygd kloakksystem, i tillegg til vannforsyning tegnet av Hippodamos av Miletos. Et kraftig jordskjelv som rammet Rhodos rundt år 226 f.kr. ødela byen og veltet Kolossen.[1] De neste åtte hundre årene lå byen i ruiner, før den ble solgt til en jødisk kjøpmann, visstnok for 900 kameler, for å få den bort.

Den romerske perioden[rediger | rediger kilde]

I 164 f.Kr. ble Rhodos en provins i Romerriket.[2] I denne perioden utviklet byen seg til et utdanningssenter innen kunst og vitenskap. En kan fremdeles se mange spor etter romerne i byen.

Ridderperioden[rediger | rediger kilde]

Gate i gamlebyen.

Johannesridderne, den senere malteserordenen, erobret Rhodos og opprettet hovedkvarteret sitt her. De hadde forlatt Italia i 1307 på grunn av forfølgelsen av Tempelridderne. Pave Klemens V stadfestet ordenens eierskap over øya i 1309. Ridderne ble værende på øya de neste to hundre årene, og la hindre i veien for den muslimske skipsfarten i området.

Etter Konstantinopels fall i 1453 begynte det osmanske riket en rask ekspansjon, og i 1480 invaderte Sultan Mehmet Rhodos. Det tyrkiske angrepet ble imidlertid slått tilbake, og tyrkerne forlot øya. Tapet stoppet en samtidig invasjon av Italia av de osmanske styrkene, og hindret kanskje en mulig muslimsk kontroll over Vest-Europa.

Etter det osmanske tapet i 1480 styrket stormesteren Fabrizio del Carreto festningene i byene. Da han døde i 1521, hadde Rhodos et av de sterkeste festningsverkene i verden. Ridderne gikk stadig til angrep på muslimske kjøpmenn, noe som førte til at sultan Suleiman den store startet en ny beleiring av Rhodos i 1522.

De mindretallige ridderne forsvarte seg godt og påførte osmanerne store tap. I desember 1522 ble det underskrevet en avtale mellom ridderne og Suleiman om at ridderne skulle få forlate byen med all rikdommen de kunne bære. Til gjengjeld skulle ikke innbyggerne straffes på noe vis og de måtte få holde på sin kristne tro. 1. januar 1523 reiste ridderne fra øya og osmanerne overtok makten.

Den italienske perioden[rediger | rediger kilde]

Gate i gamlebyen.

I 1912 tok italienske tropper over øya i lag med resten av Dodekaneserne, og i 1923 etablerte de en italiensk koloni kalt Isole Italiane del Egeo.[3]

Italienerne ødela senere husene som hadde blitt bygget på og rundt bymurene under den osmanske perioden. De gjorde også jødiske og osmanske gravsteder om til grønne soner rundt middelalderbyen.[3] Italienerne tok vare på det som var igjen etter riddertiden og ødela alle osmanske bygninger. De rekonstruerte også palasset til riddernes stormester.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]