Pella (prefektur)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Pella prefektur
Νομός Πέλλης

Kart over Pella prefektur

Land Hellas Hellas
Periferi Sentral-Makedonia
Status Prefektur
Hovedstad Edessa
Areal
 – Totalt:
Rangert som nr. 27
2 506 km²
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 19
145 797 (2001ref)
Bef.tetthet 58,2 innb./km²
Provinser 3
Bykommuner 11
Landkommuner ingen

Pella (gresk Πέλλα) er et prefektur i Hellas i periferien Sentral-Makedonia. Hovedstaden er Edessa og det grenser til prefekturene Florina i vest, Kozani i sørvest, Imathia i sør, Thessaloniki i sørøst, Kilkis i øst og til Republikken Makedonia i nord.

Pella var en del av det store prefekturet Thessaloniki frem til 1947, da dette ble delt opp i mindre prefekturer. Pella er kalt opp etter den antikke byen med samme navn.

Kommuner[rediger | rediger kilde]

Kommune YPES-kode Sete (om forskjellig) Postnummer Retningsnr.
Aleksandros o Megas 4108 Galatades 583 00 23820-43
Aridaia 4101 584 00 23840-2
Edessa 4104 582 00 23810-2
Eksaplatanos 4105 580 04 23840-4
Giannitsa 4103 581 00 23820-2
Krya Vrysi 4106 583 00 23820-6
Kyrros 4107 Mylopotos 581 00 23820-51
Meniida 4109 Kali 585 00 23810-41
Pella 4110 580 05 23820-3
Skydra 4111 585 00 23810-8
Vegoritida 4102 Arnissa 580 02 23810-31

Geografi[rediger | rediger kilde]

Nordlige og sørvestlige områder av Pella er dekket av fjell, særlig Vermiofjellene, Vorasfjellene i nordvest og Paikofjellene i nordøst. De sørlige områdene er flate og i antikken var det en bukt som hang sammen med Egeerhavet. Høyden er i dag omtrent 5-10 meter over havnivå. Vegoritidasjøen ligger i sørvest.

Historie[rediger | rediger kilde]

Området rundt det moderne prefekturet Pella var en del av Makedonia i antikken. Det ble senere en del av Romerriket, og så Østromerriket og Det osmanske riket. Etter 500 år med tyrkisk styre startet den greske selvstendighetskrigen, men grekerne tapte alle slagene i området og Pella ble først en del av Hellas i 1913, etter balkankrigene. Økonomien og jordbruket i Pella bedret seg og det ble opprettet flere jordbruksområder, mens veisystemet ble utbedret. Under den gresk-tyrkiske krigen 1919-1922 kom mange flyktninger fra Lilleasia i det moderne Tyrkia til området. Radio og biler kom til landsbyga i 1950-årene, i tillegg til at veiene ble asfalterte.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]