Keiserriket Nikea
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Keiserriket Nikea Αυτοκρατορία της Νίκαιας |
|
| Rikets største utbredelse, rundt år 1261 | |
| Språk: | gresk |
| Hovedstad: | Nikea 1204-1262. Konstantinopel 1261-1453 |
| Styringsform: | Keiserrike, monarki |
| Statsoverhode: | Keiser |
| Styringsorgan: | Keiseren |
| Regjeringssjef: | Keiseren |
| Etablert: | 1204 |
| Oppløsning: | Konstantinopel erobret av osmanske riket sultan Mehmet II i 1453. |
| Første keiser: | Theodore I Lascaris (1204–1222) |
| Siste keiser: | Mikael VIII Palaiologos (1451–1461) |
| Foregående stat: | Bysantinske riket |
| Etterfølgende stat: | Bysantinske Riket Trapezunt |
Keiserriket Nikea (gresk: Αυτοκρατορία της Νίκαιας, Tyrkisk: İznik İmparatorluğu) var det største av tre etterfølgerne til det bysantinske riket og hadde til hensikt å bli mektige nok til å kunne erobre Konstantinopel og Det latinske riket. Keiserriket Nikea varte fra 1204-1261. Fra 1261 til 1453 ble keiserriket Nikea kalt Det bysantinske riket da de hadde maktet erobret Konstantinopel.
[rediger] Hvordan riket ble til
Etter at Konstantinopel hadde blitt erobret av det latinske riket, flyktet Theodor I til Nikea der han opprettet keiserriket Nikea. Theodor I Lascaris, en slektning av Alexios III Angelos. Det latinske riket hadde svak kontroll over de bysantinske områdene som de nye småstatene som keiserriket Nikea, despotatet Epirus og Trapezunt.
Denne historierelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.

