Keiserriket Nikea
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Keiserriket Nikea Αυτοκρατορία της Νίκαιας |
|
 |
|
| Språk: | gresk |
| Hovedstad: | Nikea 1204-1262. Konstantinopel 1261-1453 |
| Styringsform: | Keiserrike, monarki |
| Statsoverhode: | Keiser |
| Styringsorgan: | Keiseren |
| Regjeringssjef: | Keiseren |
| Etablert: | 1204 |
| Oppløsning: | Konstantinopel erobret av osmanske riket sultan Mehmet II i 1453. |
| Første keiser: | Theodore I Lascaris (1204–1222) |
| Siste keiser: | Mikael VIII Palaiologos (1451–1461) |
| Foregående stat: | Bysantinske riket |
| Etterfølgende stat: | Bysantinske Riket Trapezunt |
Keiserriket Nikea (gresk: Αυτοκρατορία της Νίκαιας, Tyrkisk: İznik İmparatorluğu) var det største av tre etterfølgerne til det bysantinske riket og hadde til hensikt å bli mektige nok til å kunne erobre Konstantinopel og Det latinske riket. Keiserriket Nikea varte fra 1204-1261. Fra 1261 til 1453 ble keiserriket Nikea kalt Det bysantinske riket da de hadde maktet erobret Konstantinopel.
[rediger] Hvordan riket ble til
Etter at Konstantinopel hadde blitt erobret av det latinske riket, flyktet Theodor I til Nikea der han opprettet keiserriket Nikea. Theodor I Lascaris, en slektning av Alexios III Angelos. Det latinske riket hadde svak kontroll over de bysantinske områdene som de nye småstatene som keiserriket Nikea, despotatet Epirus og Trapezunt.
