Giulio Caccini

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Caccini, Le Nuove musiche, 1601, tittelside

Giulio Caccini (født 1545/51? i Roma, gravlagt 10. desember 1618 i Firenze) var en italiensk komponist som levde i overgangen mellom senrenessansen og tidligbarokken. Han var en av grunnleggerne av operagenren, og en av de mest innflytelsesrike skaperne av den nye barokkstilen.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Man vet lite om Caccinis tidlige liv, men han var født i Roma som sønn av tømmermannen Michelangelo Caccini og var en eldre bror av den ikke mindre betydningsfulle florentinske billedhuggeren Giovanni Battista Caccini. Giulios datter Francesca Caccini var en av de mest innflytelsesrike kvinnelige komponister i europeisk musikkhistorie mellom Hildegard von Bingen og 1800-tallets kvinnelige komponister.

Giulio Caccini var elev av Scipione delle Palle som ga ham undervisning i luttspill og sang, og han studerte også harpe og fiolin. Cosimo de' Medici var så imponert over Caccinis talent at han i 1564 fikk engasjement som sanger og instrumentalist ved Medici'enes hoff i Firenze, et av de viktigste kultursentra i Europa på den tiden.

Monodi og generalbass[rediger | rediger kilde]

Caccini levde i monodiens og generalbassmusikkens tid. Denne nye måten å akkompagnere ved hjelp av et klaviatur- eller luttinstrument gav sangen et fast støttepunkt og gjorde at ordene og deres mening ble forståelige. Den nye musikken ble særlig pleiet og videreutviklet i hjemmet til adelsmannen Giovanni de' Bardi, og i denne såkalte bardiske krets hørte Giulio Caccini til. Han komponerte flere verk med akkompagnement av ett instrument, stort sett en teorbe. I Caccinis hovedverk Le nuove Musiche (1601) er flere av hans arier og madrigaler for en sangstemme og generalbass bevart for ettertiden.

Caccini og opera[rediger | rediger kilde]

Caccinis navn er framfor alt knyttet til operaens tilblivelse. Han var som en verdsatt utøvende musiker med i Camerata Florentina fra begynnelsen av. Caccini samarbeidet med Jacopo Peri på operaen Euridice ved å komponere en del av sangene. I år 1600 skrev Caccini sin egen Euridice, men manuskriptet er tapt. Heller ikke musikken til hans opera Dafne er bevart. Med tanke på utviklingen av operaen på Caccinis tid og på hans ideer om sangkunsten, regnes han som en av de første som praktiserte ariosostilen og som en av de som skapte forutsetningen for bel cantostilen.

Verk[rediger | rediger kilde]

  • Euridice, opera (1600),
  • Dafne, opera (1598), (tapt)
  • Le nuove Musiche, madrigaler og arier for en sangstemme og generalbass (1601)
  • Il Rapimento di Cefalo, Intermezzo for Sangstemme og generalbass (1601)

Eksterne Lenker[rediger | rediger kilde]

Noter[rediger | rediger kilde]