Niccolò Jommelli

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Niccolò Jommelli.

Niccolò Jommelli[1] (også Nicola; født 10. september 1714 i Aversa ved Napoli; død 25. august 1774 i Napoli) var en italiensk komponist av den napolitanske skole som blir regnet som en av 1700-tallets store operakomponister.[2]

Jommelli arbeidet for å gjøre opera seria mer dramatisk og fikk tilnavnet «den italienske Gluck».[3]

Liv[rediger | rediger kilde]

Jommelli fikk sin første undervisning av kanniken Muzzillo som ledet koret ved katedralen i Aversa. Muzzillo fikk faren til å sende den talentfulle gutten til videreutdanning ved en av de berømte konservatoriene i Napoli, og i 1725 begynte Jommelli på Conservatorio San Onofrio. Lærere var Ignazio Prota og Francesco Feo. I 1728 byttet han over til Conservatorio della Pietà dei Turchini.

Våren 1737 fikk Jommelli oppført sitt første sceneverk, buffaen L'errore amoroso, på Napolis Teatro dei Fiorentini. Det første seria-verket var Ricimero Re dei Goti som han hadde en vellykket oppføring med i Teatro Argentina i Roma 1740. Fra nå av lå hovedvekten av hans skapende virksomhet i opera seria-sjangeren.

Verk i utvalg[rediger | rediger kilde]

Jommelli skrev kammermusikk, en rekke serenader og pasticcios, oratorier, kantater, 20 messer og mye annen kirkemusikk, men de omtrent seksti operaene er hans viktigste bidrag. Italiensk opera seria var blitt en plattform for framvisning av sangernes tekniske virtuositet, men Jommelli gikk mot strømmen og konsentrerte seg mer om fortellingen og dramaet. Han skrev også flere ensemblenumre og kor, og inspirert fransk opera introduserte han balletter i sine operaer. Han brukte orkesteret, og spesielt blåserinstrumentene, til å illustrere handlingsgangen og skrev rene orkesterpassasjer i stedet for at orkesteret bare var en støtte for sangerne. Av Johann Adolf Hasse lærte han å skrive orkesterstøttede resitativer – det vanlige var å bruke cembalo. Betydningen av Jommellis reformer kan sammenlignes med Christoph Willibald Glucks innovasjoner.

  • L'errore amoroso (Napoli, 1737) – libretto av Antonio Palomba
  • Odoardo (Napoli, 1738)
  • Ricimero re de' Goti (Roma, 1740)
  • Astianatte (Roma, 1741) – libretto av Antonio Salvi
  • Ezio (Bologna, 1741) – libretto av Metastasio
  • Semiramide riconosciuta (Turin, 1741) – libretto av Metastasio
  • Merope (Venezia, 1741) – libretto av Apostolo Zeno
  • Don Chichibio (Roma, 1742)
  • Eumene (Bologna, 1742) – libretto av Apostolo Zeno
  • Semiramide (Venezia, 1742) – libretto av Francesco Silvani
  • Tito Manlio (Turin, 1743) – libretto av Gaetano Roccaforte
  • Demofoonte (Padua, 1743) – libretto av Metastasio
  • Alessandro nell'Indie (Ferrara, 1744) – libretto av Metastasio
  • Ciro riconosciuto (Bologna, 1744) – libretto av Metastasio
  • Sofonisba (Venezia, 1746) – libretto av Antonio Zanetti e Girolamo Zanetti
  • Cajo Mario (Roma, 1746) – libretto av Gaetano Roccaforte
  • Antigono (Lucca, 1746) – libretto av Metastasio
  • Tito Manlio (Venezia, 1746) – libretto av Jacopo Antonio Sanvitale
  • Didone abbandonata (Roma, 1847) – libretto av Metastasio
  • L'amore in maschera (Napoli, 1748) – libretto av Antonio Palomba
  • Achille in Sciro (Wien, 1749) – libretto av Metastasio
  • Artaserse (Roma, 1749) – libretto av Metastasio
  • Ciro riconosciuto (Venezia, 1749) – libretto av Metastasio
  • Demetrio (Parma, 1749) – libretto av Metastasio
  • La cantata e disfida di Don Trastullo (Roma, 1749)
  • Cesare in Egitto (Roma, 1751) – libretto av Giacomo Francesco Bussani
  • Ifigenia in Aulide (Roma, 1751) – libretto av Mattia Verazi
  • La villana nobile (Palermo, 1751) – libretto av Antonio Palomba
  • L'uccellatrice (Venezia, 1751) – libretto av Carlo Goldoni
  • Ipermestra (Spoleto, 1751) – libretto av Metastasio
  • Talestri (Roma, 1751) – libretto av Gaetano Roccaforte
  • I rivali delusi (Roma, 1752)
  • Attilio Regolo (Roma, 1753)
  • Bajazette (Turin, 1753) – libretto av Agostino Piovene
  • Fetonte (Stuttgart, 1753) – libretto av Leopoldo de Villati
  • La clemenza di Tito (Stuttgart, 1753) – libretto av Metastasio
  • Il paratajo (Paris, 1753) – revision of L'uccellatrice
  • Don Falcone (Bologna, 1754)
  • Catone in Utica (Stuttgart, 1754) – libretto av Metastasio
  • Lucio Vero (Milan, 1754)
  • Il giardino incantato (Stuttgart, 1755)
  • Enea nel Lazio (Stuttgart, 1755) – libretto av Mattia Verazi
  • Penelope (Stuttgart, 1755) – libretto av Mattia Verazi
  • Il Creso (Roma, 1757) – libretto av Giovacchino Pizzi
  • Temistocle (Napoli, 1757) – libretto av Metastasio
  • Tito Manlio (Stuttgart, 1758)
  • Ezio (Stuttgart, 1758)
  • L'asilo d'amore (Stuttgart, 1758)
  • Endimione (Stuttgart, 1759)
  • Nitteti (Stuttgart, 1759) – libretto av Metastasio
  • Alessandro nell'Indie (Stuttgart, 1760)
  • Cajo Fabrizio (Mannheim, 1760) – libretto av Mattia Verazi
  • L'Olimpiade (Stuttgart, 1761) – libretto av Metastasio
  • L'isola disabitata (Ludwigsburg, 1761) – libretto av Metastasio
  • Semiramide riconosciuta (Stuttgart, 1762)
  • Didone abbandonata (Stuttgart, 1763)
  • Il trionfo d'amore (Ludwigsburg, 1763) – libretto av Giampiero Tagliazucchi
  • Demofoonte (Stuttgart, 1764)
  • Il re pastore (Ludwigsburg, 1764) – libretto av Giampiero Tagliazucchi
  • La pastorella illustre (Stuttgart, 1764) – libretto av Giampiero Tagliazucchi
  • Temistocle (Ludwigsburg, 1765)
  • Imeneo in Atene (Ludwigsburg, 1765)
  • Il matrimonio per concorso (Ludwigsburg, 1766) – libretto av Gaetano Martinelli
  • La critica (Ludwigsburg, 1766)
  • Vologeso (Ludwigsburg, 1766) – libretto av Mattia Verazi
  • Il matrimonio per concorso (Ludwigsburg, 1766)
  • Il cacciatore deluso (Tübingen, 1767) – libretto av Gaetano Martinelli
  • Fetonte (Ludwigsburg, 1768)
  • L'unione coronata (Solitude, 1768)
  • La schiava liberata (Ludwigsburg, 1768) – libretto av Gaetano Martinelli
  • Armida abbandonata (Napoli, 1770) – libretto av Francesco Saverio de' Rogati
  • Demofoonte (Napoli, 1770)
  • Ifigenia in Tauride (Napoli, 1771) – libretto av Mattia Verazi
  • L'amante cacciatore (Roma, 1771)
  • Achille in Sciro (Roma, 1771)
  • Le avventure di Cleomede (1771) – libretto av Gaetano Martinelli
  • Cerere placata (Napoli, 1772)
  • Il trionfo di Clelia (Napoli, 1774) – libretto av Metastasio
  • Arcadia conservata
  • La Griselda
  • La pellegrina

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hermann Abert: Niccolo Jommelli als Opernkomponist. Mit einer Biographie. M. Niemeyer, Halle (Saale) 1908 (ettertrykk. Schneider, Tutzing 1991, ISBN 3-7952-0689-8).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Familienavnet Jommelli er en napolitansk dialektform av gemello, «tvilling».
  2. ^ Niccolò Jommelli i Den Store Danske Encyklopædi
  3. ^ Niccolò Jommelli i Store norske leksikon

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Niccolò Jommelli – bilder, video eller lyd