Motett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Motett er en komposisjon for kor, som regel basert på en kort bibeltekst. Ofte synges den a cappella, men mange motetter, særlig fra nyere tid, forutsetter et instrumentalt akkompagnement. Med koralmotett menes en gjennomkomponert salme for kor.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Ordet kommer fra det franske mot som betyr «ord».

Historie[rediger | rediger kilde]

Middelalderen[rediger | rediger kilde]

Motetten oppsto i det trettende århundre, hvor man la diskantstemme til gregoriansk sang. To av de mest kjente komponister av motetter i middelalderen er

Renessansen[rediger | rediger kilde]

I denne perioden utviklet motetten seg til å bli en kort, polyfon sats for kor med en religiøs tekst som ikke nødvendigvis tilhørte en spesiell søndag eller høytid, men som kunne passe i ulike gudstjenester. Ofte brukte man tekster fra antifoner som grunnlag for motetter.

I renessansen var madrigaler en populær musikkform, og komponistene brukte trekk fra denne formen i motetter over bibelske temaer. Palestrinas Canticum Canticorum basert på Salomos Høysang demonstrerer dette. Ofte er det språket som avgjør om det er madrigal eller motett. Madrigalene var på morsmål, motettene på latin. Etter hvert forsvant sekulære motiver fra motettene, og formen ble mer og mer knyttet til kirkemusikk.

Sentrale komponister i denne perioden er

Barokken[rediger | rediger kilde]

I Frankrike skiller man mellom to typer motetter i denne perioden. Petit motets er korte sakrale korkomposisjoner akkompagnert av basso continuo. Grand motets inkluderte ulike instrumenter opp til fullt orkester. Jean-Baptiste Lully inkluderte ofte deler for solister i tillegg til korpartier. Komposisjonene ble derfor større.

Også i Tyskland ble motetter skrevet i barokkens nye språk. En av komponistene var Heinrich Schütz som laget en rekke motetter i serien Symphoniae sacrae, noen på latin og noen på tysk. En annen kjent komponist av motetter var Johann Sebastian Bach. Det er bevart seks motetter etter ham:

  • BWV 225 Singet dem Herrn ein neues Lied (1726)
  • BWV 226 Der Geist hilft unser Schwachheit auf (1729)
  • BWV 227 Jesu, meine Freude (?)
  • BWV 228 Fürchte dich nicht (?)
  • BWV 229 Komm, Jesu, komm! (1730 ?)
  • BWV 230 Lobet den Herrn alle Heiden (?)

Klassisismen[rediger | rediger kilde]

Etter Bach ble det ikke skrevet så mange motetter. Men Wolfgang Amadeus Mozart sin komposisjon Ave verum corpus er i denne sjangeren.

Romantikken[rediger | rediger kilde]

I det 19. århundre fortsatte noen tyske komponister å skrive motetter. Særlig gjelder det

I Frankrike finner vi motetter av

På engelsk kalles motett for anthem. Her kan nevnes at den engelske komponisten ((Charles Villiers Stanford)) skrev motetter på latin.

20. århundre[rediger | rediger kilde]

Også i det 20. århundre har det vært komponister som har skrevet i denne formen. Det gjelder

Norske komponister av motetter[rediger | rediger kilde]

Noen norske komponister har skrevet motetter. Det gjelder blant annet disse:

Salme 116, opus 4 nr. 3, 1936
Julemotett, verk 47 nr. 3, 1954
Åtte motetter for 4-stemmig blandet kor a cappella opus 66, 1965
To motetter. Opus 80 nr 1 og 2, 1961
To motetter. Opus 80 nr 3 og 4, 1964
Timen er kommet. Motett, opus 80 nr. 6, 1967
Talsmannen. Motett opus 80 nr. 7, 1969
Trøst mitt folk, Motett for blandet kor, opus 88 nr. 2, 1970
4 solomotetter fra Johannesevangeliet for sang og orgel, opus 111, 1966-76
3 solomotetter for dyp stemme og orgel, opus 123, 1979
Søk Herren mens han finnes, opus 130 nr. 2, 1983
Så har Gud elsket verden. Motett opus 130 nr. 5, 1984
Herre, jeg har deg hjertelig kjær. Motett opus 130 nr. 6, 1984
Jeg løfter mine øyne. Motett opus 130 nr. 7, 1984
De første og de siste
Halleluja-motett til Jesu dåps søndag
Din herlegdom, Frelsar, me undrande ser
Herren er på dette sted
Gud har gitt oss evig liv
Sannhetens Ånd.
Når Talsmannen kommer
Motett: Da nu Kristus er i kjødet
Motett: Jeg er det levende brød
Motett. Han er såret for våre
Motett: For ingen av oss
Motett: Marias lovsang
Dersom vi bekjenner, evangeliemotett
Motett: Å dyp av rikdom
Op. 12: Hvad est du dog skiøn (H. A. Brorson) – motett for blandet kor alene (1930)
Op. 14: To motetter for kvinnekor alene (1931)
1.Quomodo sedetsola civitas
2. Regina coeli laetare
Op. 15: To motetter for mannskor alene (1931)
1. O Salutaris Hostia
2. Quia vidisti me
Op. 16: To motetter for blandet kor alene (1931–32)
1. Etdices in die illa
2. Deus noster refugium et virtus
Op. 25: Kom regn fra det høie (Josua Stegmann/Brorson) – motett for kvinnekor alene (1936)
Op. 26: O store Konge, Davids Søn (N. A. Urbimontanus) – motett for mannskor alene (1936–37)
Op. 27: Vaagn op, min Sjæl (Thomas Kingo) – motett for blandet kor alene (1937)
Motett: "Gud viser sin kjærlighet"