Jan Pieterszoon Sweelinck

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jan Pieterszoon Sweelinck
Jan Pieterszoon Sweelinck
Født april 1562
Deventer, Nederland
Død 1621 (alder 58–59)
Amsterdam
Ektefelle Claesgen Dircxdochter Puyner
Yrke Musiker (organist)

Oude Kerk i Amsterdam hvor Sweelinck arbeidet nesten hele livet.

Jan Pieterszoon (også: Pieters, Pietersz) Sweelinck (født i april 1562 i Deventer, død 16. oktober 1621 i Amsterdam) var en nederlandsk organist og komponist.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Sweelinck var den eldste sønnen til organisten Peter Swybbertszoon og Elske Jansdochter Sweeling.

Som organist i Oude Kerk i Amsterdam fikk han stor innflytelse på den nordtyske orgelskole på 1600-tallet. Han var omgjengelig, respektert og en svært etterspurt lærer. Blant de mest berømte elevene av «den tyske organistmakeren» var Jacob Praetorius den yngre, Heinrich Scheidemann og Samuel Scheidt.

Sweelinck var den siste mester innen den nederlandske polyfonien, en overgangsfigur mellom renessansen og barokken. Han var viden kjent for sine improvisasjoner på orgel og cembalo, og besøkere kom langveisfra for å høre Orfeus fra Amsterdam.

Sweelinck komponerte mer enn 70 orgelverk (blant annet toccataer, fantasier og ricercarer) og over 250 stykker med vokalmusikk. Han forbandt elementer fra den engelske virginaltradisjonen med den italienske orgelstilen og han utviklet forløperen til orgelfugen.

Lytteeksempel: Variation over Est-ce mars ? for orgel

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne Lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Jan Pieterszoon Sweelinck – bilder, video eller lyd