Leonardo Vinci

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Leonardo Vinci
Manuskriptside fra Partenope (Venezia 1725).

Leonardo Vinci (født rundt 1690 i Strongoli, død mellom 27. mai og 29. mai 1730 i Napoli) var en italiensk barokkkomponist.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Vinci ble i 1708 tatt opp på Conservatorio dei Poveri di Gesù Cristo i Napoli og fikk her sannsynligvis undervisning av Gaetano Greco.

Den første egne produksjonen var i 1719, da han med stort bifall oppførte opera buffaen Lo Cecato fauzo med librettonapolitansk på buffo-scenen Teatro dei Fiorentini. Vinci skrev en rekke lignende operaer for dette huset fram til 1722, og Vincis ry som komponist av musikalske lystspill åpnet etterhvert portene inn til den seriøse operaens verden.

Vincis første opera seria, Publio Cornelio Scipione, ble tatt imot med stort bifall, og det fulgte nå raskt oppdrag for utenbys teatre, spesielt i Roma og Venezia. Etter Alessandro Scarlattis død ble Vinci i 1725 hans etterfølger som Pro-Vicemaestro ved det kongelige hoffkapell i Napoli.

Vincis navn var nå kjent over hele Italia, og i 1725 oppførte Georg Friedrich Händel i London en pastisj med en samling av hans arier. I februar 1728 gikk han inn i Rosenkransbrorskapet Santa Caterina a Formiello i Napoli og kort etter ble han kapellmester ved Conservatorio dei Poveri di Gesù Cristo. Etter noen måneder ga han jobben videre til Francesco Durante, for selv å konsentrere seg mer om operakomposisjon. Han ble venn med Pietro Metastasio, en svært mye brukt librettist gjennom hele 1700-tallet.

4. februar 1730 ble Artaserse uroppført i Teatro delle Dame i Roma. Dette var den største suksessen Vinci opplevde, og operaen går for å være hans mesterverk. Kort tid etter fikk Vinci en brå og sannsynligvis unaturlig død. Omstendighetene ble ikke oppklart, men samtidige rykter hevdet at det dreide seg om forgiftning etter en kjærlighetsaffære.

Musikk[rediger | rediger kilde]

Vinci komponerte hovedsakelig operaer. I tillegg skrev han oratorier, kantater og serenaden La contesa dei Numi (1729).

Vincis opere buffe er full av liv, Li zite 'ngalera (1722) regnes som den beste. Av hans opere serie er Didone Abbandonata (Rome, 1728) og Artaserse (Roma, 1730) de beste. Den velkjente «Vo solcando,» fra Artaserse er et godt eksempel på stilen hans.

Som regel besto operaene hans av en lang rekke da capo-arier bundet sammen av resitativ.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Helmut Hucke: Artikel „Vinci“ i Die Musik in Geschichte und Gegenwart
  • Reinhard Strohm: Italienische Opernarien des frühen Settecento

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Leonardo Vinci – bilder, video eller lyd