Johann Hermann Schein
Johann Hermann Schein (født 20. januar 1586 i Grünhain, Erzgebirgskreis i Sachsen; død 19. november 1630 i Leipzig) var en tysk dikter, Thomaskantor og en betydelig komponist fra tidlig barokk. Han var en av de første som innførte tidens italienske stilistiske innovasjoner i tysk musikk.
Innhold |
Liv [rediger]
Scheins far, den evangeliske pastoren Hieronymus Schein, døde tidlig og gutten flyttet med sin mor til Dresden. Fra 1608 til 1612 studerte han rettsvitenskap ved Universität Leipzig. Deretter var han musikklærer hos Gottfried von Wolffersdorff i Weißenfels, hvor han lærte Heinrich Schütz å kjenne. I 1615 ble han hoffkapellmester i Weimar og deretter ble han Sethus Calvisius' etterfølger som thomaskantor ved Thomasschule i Leipzig, samt byens musikkdirektør.
Schein hadde ikke noe enkelt liv: han ble foreldreløs i ung alder, hans første kone og alle deres syv barn døde fra ham og ingen av de fem barna han fikk sammen med sin andre kone overlevde barnealderen. Til forskjell fra vennen Heinrich Schütz hadde Schein dårlig helse, og han døde ikke fullt 45 år etter et liv preget av tuberkulose, podagra, skjørbuk og nyresvikt.
Musikk [rediger]
Schein var en av de første som tok i bruk den italienske tidligbarokkens innovasjoner – monodi, stile concertato, generalbassbesifring – og overførte den til bruk i tysk luthersk sammenheng. Mens Schütz reiste til Italia flere ganger, ser det ut til at Schein tilbrakte hele livet i Tyskland, noe som gjør hans grep om den italienske stilen bemerkelsesverdig. Schein kan ha bygd sin tidlige musikk i stile concertato på modeller fra Lodovico Grossi da Viadanas Cento concerti ecclesiastici som var tilgjengelig i en tysk utgave.
Mens Schütz så å si bare komponerte kirkemusikk, skrev Schein omtrent like mye kirke- som verdslig musikk. Nesten alt var vokalmusikk. I den verdslige musikken skrev han tekstene selv. Kontrasten mellom de to kategoriene kan være ganske stor: I kirkemusikken anvender han ofte de mest sofistikerte italienske madrigalteknikkene til kirkelige formål, mens mange av hans verdslige samlinger kan inneholde overraskende enkle og humoristiske drikkeviser. Enkelte av verkene hans oppnår en ekspressiv intensitet som ellers bare Schütz kan matche blant hans tyske samtidige. Et eksempel er den enestående Fontana d'Israel eller Israelis Brünnlein (1623), hvor Schein erklærer at hensikten er å utforske det tyske språkets muligheter til tonemaleri «i den italienske madrigalens stil». Disse stykkene er beslektet med – og har helt ufortjent havnet i skyggen av – Schütz' Geistliche Chormusik.
Andre viktige verk er Cymbalum Sionum (motettesamling, 1615), kirkekonsertene Opella nova (1618 og 1627) og de verdslige Waldliederlein og Venuskräntzlein. Scheins sannsynligvis mest berømte verk var hans eneste samling instrumentalmusikk, Banchetto musicale (1617, «musikalsk bankett») som inneholder 20 ulike variasjons-suiter; de er blant de tidligste og mest formfullendte representantene av denne musikkformen. Sannsynligvis er de ment å framføres på gamber, som taffelmusikk for hoffene i Weissenfels og Weimar. Samlingen består av danser: en pavane-galliard (en vanlig sammensetning i tidlig barokk), en courante, og en allemande-tripla.
Schein brukte instrumentene svært selvstendig; i kirkemusikalsk sammenheng er det et trekk som markerer begynnelsen på utviklingen av kantaten.
Verk i utvalg [rediger]
- Lied Machs mit mir Gott nach deiner Güt
- Venus-Kräntzlein. Wittenberg 1609
- Cymbalum Sionum. Leipzig 1615
- darin Motetten Verbum caro factum est, O Domine, Jesu Christe, Ist nicht Ephraim mein teurer Sohn og andre
- Opella nova. Erster (-ander) Theil Geistlicher Concerten. 2 Tle. Leipzig 1618–16
- darin Vom Himmel hoch, Gelobet seist, du Jesu Christ og andre lutherske koralbearbeidelser
- Musica boscareccia, Wald-Liederlein. Leipzig 1621 u. ö.
- Fontana d’Israel. Israelis Brünnlein. Leipzig 1623 (en samling med 26 motetter, blant annet Die mit Tränen säen som er berømt for sin kromatikk)
- Diletti pastorali tysk madrigal.
- Banchetto musicale
Litteratur i utvalg [rediger]
- Robert Eitner: «Schein, Johann Hermann». I: Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 30, Duncker & Humblot, Leipzig 1890, s. 715–718.
- I. Hueck: Die künstlerische Entwicklung Johann Hermann Scheins. Avhandling, Universität Freiburg im Breisgau 1943
- Heinz Linnerz: Das Trinklied in der deutschen Dichtung von Johann Hermann Schein bis Viktor von Scheffel. Avhandling, Köln 1952.
- Arthur Prüfer: Johann Hermann Schein und das weltliche deutsche Lied des 17. Jahrhunderts. Leipzig 1908
- Hermann Rauhe: Dichtung und Musik im weltlichen Vokalwerk Johann Hermann Scheins. Dissertation, Universität Hamburg 1960
- Walter Reckziegel: Das „Cantional“ von Johann Hermann Schein. Berlin 1963
- R. Hinton Thomas: The Transition of the Continuo Lied: Johann Hermann Schein, in: ders., Poetry and Song in the German Baroque, Oxford 1963, S. 21–33
Verk- og litteraturfortegnelse [rediger]
- Gerhard Dünnhaupt: Johann Hermann Schein (1586–1630). i: Personalbibliographien zu den Drucken des Barock. Bind. 5. Hiersemann, Stuttgart 1991, s. 3557–93, ISBN 3-7772-9133-1
Kilder [rediger]
- Martin Petzoldt (red.): St. Thomas/zu Leipzig. Leipzig 2000
Eksterne lenker [rediger]
- Verk av og om Johann Hermann Schein i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Fritt tilgjengelige noter av Johann Hermann Schein i International Music Score Library Project
- Aktuelles Verzeichnis der Werke Scheins im VD 17
- Eine historische Betrachtung – Stationen seines Lebens und sein Wirken (Ev.-luth. Kirchgemeinde Grünhain)
