Stradivarius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Antonio Stradivari, av Edgar Bundy, 1893: et bilde av en håndverker, fra romantikken
En av fiolinene i Stradivarius-samlingen i Palacio Real, Madrid, Spania

En stradivarius er en fiolin lagd av Antonio Stradivari, en av historiens mest berømte fiolinmakere. Antonio Stradivari ble født i Italia i 1644. Han kan ha vært læregutt hos Nicola Amati, av fiolinbyggerfamilien Amati i Cremona. Antonio Stradivari startet for seg selv i 1680 og var en aktiv instrumentbygger helt til han døde i 1737, men hans tidlige fioliner blir generelt oppfattet som dårligere enn de som ble bygget i gullperioden mellom 1698 og 1720. De spillbare eksemplarene fra denne perioden er høyt priset av musikere i verdensklasse og pengesterke samlere. Det antas å eksistere omtrent 650 ekte Stradivariuser i dag, og meget få av disse er ikke gjort rede for. De mest kjente eksemplarene har individuelle navn, ofte etter berømte musikere som eide eller trakterte dem. Et eksempel er Ole Bull fra 1687, som i dag eies av Smithsonian Institution i USA.

En Stradivarius ble ved offentlig auksjon i juni 2011 solgt for 9,8 millioner britiske pund,[1] den høyeste pris et instrument noen gang er solgt for.[2]

Fiolinbyggernes esoteriske ferdigheter og hemmeligheter[rediger | rediger kilde]

Det knytter seg mange overnaturlige forestillinger til instrumentbyggere og eksepsjonelt gode utøvere. Forklaringene på deres ekstraordinære ferdigheter er kan hende mer mytiske fundert når det gjelder de folkelige felemakerne og mesterspillemennene, men også kunstmusikkens håndverkere og virtuoser er omspunnet av mystikk. Det gjelder ikke minst fiolinbyggerne Stradivarius.

Det har lenge vært fokusert på hvilken lakkblandinger som ble benyttet av familien Stradivarius og deres samtidige, samt formen og størrelsen på instrumentet (spesielt resonanskassen). Tirsdag 1. juli 2008 lanserte imidlertid den nederlandske legen Berend Stoel en ny teori etter å ha skannet et ulike typer fioliner med et instrument beregnet på lungesyke. Han fant at tettheten i treverket på Stradivariusfiolinene, som virker inn på vibrasjonene og frembringelsen av lyd, er langt jevnere i disse enn i de andre instrumentene han sammenliknet med.[3] Selv om den store og fyldige lyden i Stradivariusfiolinene, og flere av de samtidig konkurrerende fiolinmakerne av tilsvarende renommé, er ett av de viktigste kjennetegnene som skiller dem fra moderne instrumenter, så er det også en rekke andre kvaliteter som skiller disse instrumentene fra de fleste andre fioliner.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Lady Blunt sette prisrekord», NRK, 21. juni 2011. Sist avlest 30. juni 2011.
  2. ^ «Stradivarius violin sold for £9.8m at charity auction», (engelsk) BBC News, 21. juni 2011. Sist avlest 30. juni 2011.
  3. ^ Sandra Lillebø: «Jevn lyd av tett tre». Klassekampen nr. 151. Torsdag 3. juli 2008, s. 18.
musikkstubbDenne musikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.