Pietro Metastasio

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Pietro Metastasio

Pietro Antonio Domenico Trapassi (født 13. januar 1698 i Roma, Italia, død 12. april 1782 i Wien, Østerrike), bedre kjent under sitt pseudonym Metastasio, var en italiensk forfatter og poet. Han er særlig kjent som forfatter av et stort antall librettoer, og som en av grunnleggerne av opera seria.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Metastasio var født i Roma, hvor hans far tjenestegjorde i de pavelige styrkene. Mens Pietro fremdeles var barn, sies det at han tiltrakk seg flokker med mennesker når han berettet improvisert på vers om et gitt emne. Ved en slik anledning i 1709 ble han oppdaget av den lærde juristenGiovani Vincenzo Gravina, som gjorde han til sin protesjé og adoptivsønn. Gravina helleniserte guttens slektsnavn til Metastasio, og for å forberede han på en juridisk utdannelse underviste han det unge vidunderbarnet i sitt eget hus. Metastasio konkurrerte snart med de mest berømte improvvisatori i sin tid i Italia.

Allerede som juridisk student begynte han å skrive tekster til musikkverk. Ved en anledning ble et av disse verkene sunget av den store primadonnaen Marianna Bulgarelli – «La Romanina». Hun overtalte han til å oppgi jussen og vie sitt talent til musikkdramaet. I hennes hus ble han kjent med tidas store komponister, bl.a. Pergolesi og Alessandro Scarlatti. Metastasio ble boende hos La Romanina, som også tok seg av hele familien hans, og her skrev han sine første librettoer.

I 1730 tok han imot tilbudet om å bli keiserlig hoffpoet ved teateret i Wien, og gikk her inn i sin mest produktive periode. I stort tempo skrev han mellom 1730 og 1740 sine mest berømte stykker: Adriano, Demetrio, Issipile, Demofoonte, Olimpiade, Clemenza di Tito, Achille in Sciro og Attilio Regolo. Han gjorde en rekke reiser til andre europeiske storbyer, og satte opp egne og andres verker. Som librettist ble han sin tids mest etterspurte, og et stort antall komponister fra mange land har benytta seg av hans tekster for sine operaer.

Etter 1740 tapte kreativiteten og arbeidsevnen seg noe, men det var i denne perioden han skrev sine kantater og canzonettaen Ecco quel fiero istante, som er blant hans mest populære verk. Metastasio levde til 1782, men var lite produktiv på sine eldre dager.

Dramatisk metode[rediger | rediger kilde]

Metastasio tilskrives mye av æren for at operaen som musikkdramatisk sjanger fant sin form i løpet av 1700-tallet. Ikke bare forbedret han librettoene innholdmessig, han fant også fram til en form som tillot drama og musikk å virke sammen på en mer effektfull måte, den såkalte opera seria.

Han skilte skarpt mellom talesangpartiene – resitativene – som driver handlinga framover, og ariene som dveler ved de følelsesmessig betydningsfulle øyeblikkene. Han lar resitativer og arier avløse hverandre, mens duetter, korinnslag og dansepartier kommer inn i naturlige pauser av formell og innholdsmessig art. Dermed unngår han at oppfattelsen av dramatiske situasjoner eller viktige handlingslinjer forstyrres.

Med 1600-tallets klassisistiske tragedie som mønster skar han ned på antall personer, og fjerna langt på veg unødvendige sidehandlinger.