Tragédie lyrique

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Tragédie lyrique (eller Tragédie en musique) var en sjanger innen fransk opera fra sent 1600-tall og 1700-tall.

Som oppfinner regnes den fransk-italienske komponisten Jean-Baptiste Lully. På 1670-tallet skapte han i samarbeid med librettisten Philippe Quinault en form som holdt seg nesten uforandret til langt inn på 1700-tallet. Den besto av elementer fra ballet-de-cour, pastorale og maskinteateret. Under oppføring av en Tragédie lyrique var flere kunstformer i sving: musikk, dikt, ballett, kostymer og scenebilder. Denne prangende operaformen skiller seg fra den mer borgerlige drame lyrique som oppsto i forkant av den franske revolusjonen.

Verkene var strukturert rundt en musikalsk ouverture, en prolog og fem akter. Lully etablerte en overtyreform som ble kalt fransk overtyre og som besto av en hurtig mellomdel innrammet av staselige, nærmest pompøse, deler med punkterte rytmer. I prologen ble den regjerende kongen lovpriset og det kunne spilles på dagsaktuelle politiske spørsmål.

Mot slutten av 1700-tallet vek Tragédie lyrique plass for den stadig viktigere Opéra comique og fant en etterfølger i seria-sjangeren i Grand opéra. Jules Massenet brukte den samme sjangerbetegnelsen for sine gjennomkomponerte operaer fra århundreskiftet til 1900-tallet

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Michele Calella: «Das Ensemble in der Tragédie lyrique des späten Ancien régime» i Schriften zur Musikwissenschaft aus Münster 14), Eisenach: Verlag der Musikalienhandlung Wagner, 2000.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]