Kantate
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kantate (av latinsk cantare, «synge») brukes oftest om en vokal komposisjon akkompagnert av instrumenter, og har som regel mer enn én sats.
Fram til det 16. århundre var all seriøs musikk vokalverker, andre musikk-kategorier hadde ennå ikke blitt utviklet. Først med instrumentalmusikkens fremmarsj i det 17. århundre ble begrepet «kantate» introdusert som betegnelse for vokale komposisjoner for å skille dem fra instrumentalmusikkens sonater. Kantater kunne blant annet være leilighetsdikt med musikk til kroninger og andre merkedager. Fra midten av det 17. til slutten av det 18. århundre var kantater for ett eller to soloinstrumenter en populær form for italiensk kammermusikk, gjerne akkompagnert av cembalo og kanskje noen få andre soloinstrumenter.

