Kantate

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kantate (av latin cantare, «synge») brukes oftest om en vokal komposisjon akkompagnert av instrumenter, og har som regel mer enn én sats.

Fram til 1500-tallet var det stort sett bare vokalverker som ble regnet som seriøs musikk. Først med instrumentalmusikkens fremmarsj på 1600-tallet ble begrepet «kantate» introdusert som betegnelse for vokale komposisjoner for å skille dem fra instrumentalmusikkens sonater. Kantater kunne blant annet være leilighetsdikt med musikk til kroninger og andre merkedager. Fra midten av 1600-tallet til slutten av det 1700-tallet var kantater for ett eller to soloinstrumenter en populær form for italiensk kammermusikk, gjerne akkompagnert av cembalo og kanskje noen få andre soloinstrumenter.

Se også[rediger | rediger kilde]

musikkstubbDenne musikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.