Johann Mattheson
Johann Mattheson (født 28. september 1681 i Hamburg, død 17. april 1764 i Hamburg) var en tysk komponist, musikkskribent, leksikograf, diplomat og musikkteoretiker.
Innhold |
Biografi [rediger]
Johann Mattheson var et av sin tids universalgenier og fikk tidlig en omfattende utdannelse i språk (engelsk, fransk, italiensk og latin) og musikk (sang, fiolin, orgel og cembalo). Litt etter litt lærte han seg å spille gambe, blokkfløyte, obo og lutt.[1]
Allerede som niåring sang han til sitt eget harpeakkompagnement. Han spilte orgel i kirken og var medlem av operakoret ved Hamburgs Oper am Gänsemarkt. Få år senere sang han der som solist, ledet prøver og komponerte sin første opera i 1699. Oppføringen ledet han selv, og han sang hovedrollen.
I 1703 grunnla Mattheson og Georg Friedrich Händel et livslangt, om ikke uproblematisk vennskap. De utvekslet sine kunnskaper med hverandre, men kunne også krangle heftig over musikalske synspunkter. Under en oppføring av Matthesons opera Cleopatra oppsto det en uenighet om den musikalske ledelsen som endte i en duell. Slåsshanene ble ikke skadet og forsonte seg med hverandre etterpå, men likevel følte Mattheson åpenbart at han ikke lengre hadde Händels respekt.
Mattheson og Händel konkurrerte om å bli Dietrich Buxtehudes etterfølger som organist i Lübeck, men begge rygget tilbake for betingelsene – som blant annet medførte at etterfølgeren måtte gifte seg med Buxtehudes datter. Mattheson fikk i 1704 posten som Hofmeister, snart ble han også sekretær og korrespondent hos den engelske ambassadøren i Hamburg. Denne posten, som han beholdt opp i høy alder, sikret ham et utkomme og en opphøyet sosial status. Året etter sluttet han som operasanger og giftet seg i 1709 med Catharina Jennings, en engelsk prestedatter. Paret var barnløst.
I året 1715 ble Mattheson musikkdirektør ved Mariendom. Stillingen hadde han til 1728 da hørselen begynte å svikte. Han ble døv for resten av livet, og i denne sene perioden forfattet han musikkteoretiske skrifter, som eksempelvis Generalbaßschule (1731) og Der vollkommene Capellmeister (1739). I tillegg ga han ut tidsskrifter, som det første tyske musikktidsskriftet Der musicalische Patriot fra 1728/29, og oversatte romaner og faglitteratur fra engelsk, fransk, italiensk og latin.
Hans Grundlage einer Ehren-Pforte fra 1740 er et omfattende verk over 149 musikere. Mange av dem kjente han personlig, og mange av artiklene er selvbiografier som nok ikke hadde eksistert om det ikke hadde vært for Matthesons oppfordring om å skrive dem. To år etter Händels død ga han ut en tysk oversettelse av John Mainwarings Memoirs of the Life of the Late George Frederic Handel, dette var den første biografi om en komponist som kom ut i bokform.
Ved Matthesons gravferd ble oratoriet Das fröhliche Sterbelied framført. Stykket hadde han spesialskrevet til sin egen begravelse. Johann Mattheson er bisatt i St.-Michaelis-Kirche i Hamburg hvor man kan se gravstøtten den dag i dag.
Verk [rediger]
Mattheson var en begavet og flittig komponist, han komponerte 6 operaer, kirkemusikk, orkesterverk og kammermusikk. Størstedelen av verkene hans oppbevares ved biblioteket i Hamburg. Etter evakueringen under 2. verdenskrig forsvant samlingen, men ble i 1998 levert tilbake fra Jerevan i Armenia
Utvalgte skrifter gjenutgitt på 1900-tallet [rediger]
- Das neu-eröffnete Orchestre, Hamburg 1713
- Critica musica, Hamburg 1722 bis 1725
- Grosse General-Baß-Schule Oder: Der exemplarischen Organistenprobe, Hamburg 1731
- Der vollkommene Kapellmeister, Hamburg 1739
- Kleine Generalbaß-Schule, Hamburg 1739
- Grundlage einer Ehren-Pforte, 1740
Referanser [rediger]
- ^ Die Musik in Geschichte und Gegenwart, Art. Mattheson
Eksterne Lenker [rediger]
| Tysk Wikisource: Verk-, skrifter- og litteraturfortegnelse – Originaltekster |
- Verk av og om Johann Mattheson i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Das neu-eröffnete Orchestre, Hamburg 1713 – online-versjon (utdrag)
- Der vollkommene Capellmeister, Hamburg 1739 – online-versjon (utdrag)
- Noter