Musikkens historie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Denne artikkelen beskriver musikkens historie; artikkelen musikkhistorie omhandler fagfeltet som beskjeftiger seg med studie og klassifisering av musikkens historie

Musikk finnes i alle kjente kulturer, både i fortid og nåtid, med store variasjoner mellom ulike steder og tider. Menneskeheten antas å ha oppstått i Afrika for 160 000 år siden, og å ha begynt å utvandre for 50 000 år siden; tatt i betraktning at alle kjente kulturer har musikk, er det grunn til å anta at musikk er eldre enn 50 000 år.[1] Musikken i en gitt kultur er påvirket av alle forhold som påvirker kulturen, så som sosiale og økonomiske forhold, klima og tilgang på teknologi. Hva som knyttes til og uttrykkes gjennom musikken og i hvilke situasjoner det spilles musikk, er vidt forskjellig.

Prehistorisk musikk[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Førhistorisk musikk

Føristorisk eller prehistorisk betegner musikk fra før skrivekunsten ble utviklet og historien nedtegnet. Den første musikken er det naturlig å anta at har ha blitt utviklet ved lett tilgjengelige lyder og rytmer; de første musikkinstrumentene kan ha vært stemmen og hendene. Førhistorisk musikk, betegner all musikk fra kulturer fra før lesekunsten ble utviklet. Siden musikk stadig er i utvikling er det svært vanskelig å vite noe om denne musikken, i og med at den ikke er bevart i skriftlige kilder. Man har funnet mange utskårne beinfløyter. Divje-Babe fløyten, som er utskåret fra lårbenet til en hulebjørn, er anslått til å være minst 40000 år gammel. I Indus dalen har man gjort arkeologiske funn av flyter med 7 hull, og forskjellige typer strengeinstrumenter. India har en av de eldste sammenhengene musikktradisjonene i verden. Det finnes henvisninger til indisk klassisk musikk i Vedaene, hindutradisjonens antikke verk. Den eldste og største samlingen av førhistoriske musikkinstrumenter ble funnet i Kina og kan dateres til mellom 7000 og 6600 f. kr. Den såkalte Hurritiske sang som er skrevet med kileskrift på leirtavler kan tidfestes til omtrent 1400 f. kr. Det er det eldste noterte musikkverket som har blitt bevart fram til i dag.

Oldtidsmusikk[rediger | rediger kilde]

Med skrivekunsten sluttet førhistorien. Musikken fra perioden som fulgte, kalles oldtidsmusikk. Den eldste kjente nedskrevne sangen er skrevet i kileskrift, og er 4000 år gammel fra Ur og kalles den "Hurritiske sang". Skriften har blitt tydet til å vise en harmonisk struktur som bygger på terser. Oldtidsmusikken utviklet seg i mange forskjellige kulturer, i India, Kina, Persia, antikkens Hellas, antikkens Roma og Mesopotamia. Harmoniske strukturer, som skalaer, ble fastlagt i større og mindre grad. Systemene for å notere musikken varierte.

Vestlig kunstmusikk[rediger | rediger kilde]

Den europeiske musikkhistorien kan oppdeles i følgende overordnede perioder:

Beskrivelsen av den europeiske musikkhistorien i nyere tid må dessuten inkludere begivenheter, personer og tendenser utenfor Europa. I den forbindelsen skal nord-amerikansk musikk ses i forlengelse av den europeiske musikktradisjonen. I det 20. århundre går påvirkningen i like høy grad den motsatte veien, idet mange sjangere innenfor særlig populærmusikken i det 20. århundre har oppstått i USA (under påvirkning av både den europeiske og andre musikktradisjoner).

Antikkens og en stor del av middelalderens musikk var énstemmig, med utfoldelser i rytme og melodi, slik man hører i gregoriansk musikk. Flerstemmigheten var i første omgang kun parallelle stemmer med en kvarts eller kvints avstand. Dette er allikevel et svært viktig skille i europeisk musikk. Oppfinnelsen av notesystemet og mensuralnotasjon rundt år 1000 var også viktige for den videre utviklingen. Den musikalske kulturen som utviklet seg ved hjelp av musikknotasjon var lenge forbeholdt kirken, men ble mot middelalderens slutt til en kunstmusikktradisjon knyttet til fyrstehoff og etterhvrt borgerskapet. Denne kunstmusikken la stor vekt på flerstemmighet.

Folkemusikk[rediger | rediger kilde]

Folkemusikken er naturligvis også en stor del av musikkhistorien, og har i skiftende perioder påvirket utviklingen av både den klassiske musikken og populærmusikken. Folkemusikk brukes som fellesbetegnelse på musikk som utvikles og benyttes utenfor akademiske kretser. Tidligere har folkemusikk vært samtidens populærmusikk, og har gjerne vært tilknyttet ulike hverdagslige eller høytidelige situasjoner. Mye folkemusikk er funksjonell, for eksempel voggeviser, dansemusikk og arbeiderviser. Ettersom betegnelsen folkemusikk først og fremst sier noe om den sosiale klassen musikken har utviklet seg i, og ikke om den kommer fra en landsby i Tyskland eller Indonesia, er det svært vanskelig å finne stilistiske kjennetrekk uten å spesifisere sjangeren nærmere.

Popmusikk[rediger | rediger kilde]

Begrepet pop brukes i dag om to forskjellige ting. Pop er en forkortelse for populær, folkelig musikk. Navnet popmusikk kommer fra engelske «popular music». Swing regnes 1930-tallets populærmusikk, og rock and roll-musikk eller (rock) regnes som 50-tallets populærmusikk. Med beatmusikken på 1960-tallet ble dette og popmusikk nærmest brukt som synonyme begrep. Hva som er popmusikk er et vanskelig musikkfilosofisk spørsmål, ettersom det både brukes om en sjanger med helt bestemte tradisjoner og stiltrekk, i tillegg til at man kan tolke begrepet som en klassifisering av hva slags musikk som er populær. Den dag i dag kan man bruke betegnelsen popmusikk om utrolig mange underdelte sjangre med svært forskjellige stilistiske trekk, men alle har det til felles at de har en annen tradisjon enn kunstmusikken. Så kan man si at mye popmusikk er kunst og mye kunstmusikk er populær, og det er noe av grunnen til at disse betegnelsene kan ses på som problematiske.

Forskjellige tradisjoner[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The origins of music. Nils Lennart Wallin, Steven Brown, Björn MerkerISBN 0-262-73143-6
musikkstubbDenne musikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.