Nicola Amati

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nicola Amati,
av Jacques-Joseph Lecurieux

Nicola Amati (også Nicolò Amati; født 3. september 1596 i Cremona; død 12. august 1684 samme sted) var en italiensk fiolinmaker som regnes som det viktigste medlemmet i fiolinbyggerdynastiet Amati.

Faren, Girolamo, var også fiolinbygger, og Nicola forfinet den utviklingen bestefaren Andrea Amati startet når det gjaldt fiolinkroppens mål, lakken, forholdet mellom de ulike delenes trestyrke, samt utformingen av det f-formede tonehullet og snekken. De store amatiene regnes som hans beste instrumenter, disse fiolinene regnes med sine vellykkede proporsjoner til de mest etterspurte instrumenter og blir på grunn av sin klang betegnet som ideelle «Mozart-fioliner»“

I sitt verksted i Cremona lærte Nicola Amati opp en rekke prominente fiolinbyggere, blant annet Andrea Guarneri (bestefar til Giuseppe Guarneri del Gesù), Giovanni Battista Ruggeri, Pietro Giacomo Ruggeri, Francesco Ruggeri, Paolo Grancino og sannsynligvis også Antonio Stradivari (et endelig belegg for dette mangler). Det er oppdaget en signatur av Jakob Stainer i en amati-fiolin, og av det kan en slutte at Stainer i det minste hadde et opphold i Amatis verksted.[1] [2].

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lexikon der Violine Artikel Niclola Amati s. 45-46, Laaber-Verlag 2004, ISBN 978-3-89007-544-0
  2. ^ MGG, 2. opplag bind1. 1, s.578

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]