Akrisios

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Akrisios
Akrisios
Akrisios' datter blir forført av Zevs i form av gullregn, vasemaleri ca 450 f.Kr., Louvre
Trossystem Gresk mytologi
Religionssenter Antikkens Hellas
Originalt navn Ἀκρίσιος
Foreldre Abas og Aglaia
Søsken Proetos
Make Eurydike
Barn Danaë
Bosted Argos
Tekster Pseudo-Apollodorus
Hyginus
Pausanias

Akrisios (gresk: Ἀκρίσιος) var i henhold til gresk mytologi en mytisk konge av Argos og sønn av Abas og Aglaia,[1] (eller av Okalea, avhengig av forfatter). Han var sønnesønn av Lynkeos, oldebarn av Danaos. Hans tvillingbror var Proetos, som det ble sagt at han kranglet med allerede mens de lå sin mors mave. Da Abas døde og Akrisios hadde vokst opp, forviste han broren Proetos og tok fra ham arven hans. Støttet av sin svigerfar Iobates fra Lykia, kom Proetos tilbake og Akrisios ble tvunget til dele kongedømmet med broren som fikk Tiryns mens han selv beholdt Argos for seg selv.[2]

Bronsefengselet[rediger | rediger kilde]

Skuffet over at han ikke hadde en sønn konsulterte Akrisios orakelet i Delfi, som advarte ham om at han en dag ville bli drept av sønnen til sin datter Danaë. Datteren var da barnløs, og for å sikre seg at denne tilstanden fortsatte holdt han henne innesperret i kammer av bronse av sitt palass, men åpen mot himmelen i borggården. Zevs fattet interesse for kvinnen, og befruktet henne i formen av å være en dusj av gull. En del avvikende myter hevder at det var hennes onkel Proetos som gjorde henne gravid.[3]

Den gravide Danaë fødte deretter Persevs. Akrisios la barnet og Danaë i en kiste og sendte den ut på havet. Zevs ba Poseidon stille vannet. Det gjorde han og Danae og Persevs overlevde og fløt i land på øya Serifos. En fisker som het Diktys (bror av kong Polydektes som hersket over Serifos), fant paret og tok seg av dem.[4][5][6]

Persevs vokste opp til å bli en helt, som drepte Medusa og reddet Andromeda. Både Persevs og Danaë vendte tilbake til Argos i følge med Andromeda, men Akrisios hadde dratt til Larisa nord i Hellas. Persevs reiste etter og i Larisa deltok han i en del gravleker. Ved et ulykkestilfelle rammet han Akrisios i hodet med en diskos og drepte faren. Således ble profetien i Delfi oppfylt. [3]

Grunnlegger av delfiske amfiktyoni[rediger | rediger kilde]

I henhold til skolia (kommentar) på Euripides,[7] var Akrisios grunnleggeren av det delfiske amfiktyoni (en form for religiøst-politisk stammeforbund, «et forbund av naboer»). Strabon mente at det hadde eksistert før Akrisios' tid,[8] og at han isteden var kun den første som regulerte affærene til amfiktyoniet, bestemte hvilke byer som kunne delta i rådet, ga hver av dem en stemme, og vedtok lovgivningen for det.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bibliotheca, Bok 2
  2. ^ «Acrisius», Greek Myth Index
  3. ^ a b Schmitz, Leonhard (1867): «Acrisius» i: Smith, William, red.: Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology 1, Boston, MA, s. 14
  4. ^ Bibliotheca ii. 2. § 1, 4. § 1.
  5. ^ Pausanias, ii. 16. § 2, 25. § 6, iii. 13. § 6.
  6. ^ Hyginus. Fabulæ, 63.
  7. ^ Euripides: Orestes, 1087.
  8. ^ Strabon, ix. s. 420.
  9. ^ Libanius: Orat. bind 3, 472, red. Reiske.