Tuvalu: Forskjell mellom sideversjoner

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Haakon K (diskusjon | bidrag)
Patruljører
31 983 redigeringer
Ingen redigeringsforklaring
Haakon K (diskusjon | bidrag)
Patruljører
31 983 redigeringer
Ingen redigeringsforklaring
Linje 36: Linje 36:
== Navnet ==
== Navnet ==


Navnet ''Tuvalu'' betyr «Åtte som står sammen» på [[tuvalsk]]. Det kommer av de åtte [[atoll]]ene som opprinnelig var bebodde. Navnet kan således virke misvisende i dag, ettersom den niende atollen, Niulakita, har vært bebodd siden 1949.
Navnet ''Tuvalu'' betyr «Åtte som står sammen» på [[tuvalsk]]. Det kommer av de åtte [[atoll]]ene som opprinnelig var bebodde. Navnet kan således virke misvisende i dag, ettersom den niende atollen, [[Niulakita]], har vært bebodd siden 1949.


Atollen [[Funafuti]] fikk navnet Elliceøya i 1819, til ære for den [[Storbritannia|britiske]] politikeren [[Edward Ellice]].<ref name="Laumua Kofe 1983">{{kilde bok | forfatter = Laumua Kofe | tittel = Tuvalu: A History, Palagi and Pastors, Kap. 15 | år = 1983 | forlag = Institute of Pacific Studies, University of the South Pacific and Government of Tuvalu}}</ref> Dette ble etter hvert navnet på alle de ni atollene. I 1892 ble de, sammen med [[Gilbertøyene]], en del av det britiske protektoratet [[Gilbert- og Elliceøyene]], som i 1916 fikk status som [[koloni]]. Kolonien ble oppløst i 1976, og to år seinere tok Elliceøyene navnet Tuvalu tilbake.
Atollen [[Funafuti]] fikk navnet Elliceøya i 1819, til ære for den [[Storbritannia|britiske]] politikeren [[Edward Ellice]].<ref name="Laumua Kofe 1983">{{kilde bok | forfatter = Laumua Kofe | tittel = Tuvalu: A History, Palagi and Pastors, Kap. 15 | år = 1983 | forlag = Institute of Pacific Studies, University of the South Pacific and Government of Tuvalu}}</ref> Dette ble etter hvert navnet på alle de ni atollene. I 1892 ble de, sammen med [[Gilbertøyene]], en del av det britiske protektoratet [[Gilbert- og Elliceøyene]], som i 1916 fikk status som [[koloni]]. Kolonien ble oppløst i 1976, og to år seinere tok Elliceøyene navnet Tuvalu tilbake.


== Naturgeografi ==
== Naturgeografi ==
Tuvalu består av ni [[atoll]]er i den sørvestlige delen av [[Stillehavet]]. Tre av dem er egentlig øyer, mens de seks øvrige er virkelige atoller som hver utgjøres av flere mindre [[Holme (geografi)|holmer]] rundt en [[lagune]]. Hele nasjonen befinner seg vest for [[datolinja]]. 180°-meridianen skjører gjennom de østlige delene av landet. De nærmeste nabostatene er [[Salomonøyene]] i vest, [[Tokelau]] (som tilhører [[New Zealand]]) og [[Kiribati]] i nord, og [[Fiji]] i sør.
Tuvalu består av ni [[atoll]]er og øyer (ofte omtalt kun som atoller) i den sørvestlige delen av [[Stillehavet]]. Tre av dem er egentlig øyer, mens de seks øvrige er virkelige atoller som hver utgjøres av flere mindre [[Holme (geografi)|holmer]] rundt en [[lagune]]. Hele nasjonen befinner seg vest for [[datolinja]]. 180°-meridianen skjører gjennom de østlige delene av landet. De nærmeste nabostatene er [[Salomonøyene]] i vest, [[Tokelau]] (som tilhører [[New Zealand]]) og [[Kiribati]] i nord, og [[Fiji]] i sør.


Landet har et areal på 26 km², og er dermed verdens fjerde minste selvstendige land (etter [[Vatikanstaten]], [[Monaco]] og [[Nauru]]). Atollene er spredt over et havområde på om lag 1,3 millioner km².<ref name="SNL">[http://snl.no/Tuvalu Tuvalu] i [[Store norske leksikon]]</ref> Avstanden mellom atollene [[Nanumea]] i nordvest og [[Niulakita]] i sørøst er på rundt 600 km.<ref name="SNL" />
Tuvalu har et samla landareal på 26 km², og er dermed verdens fjerde minste selvstendige land (etter [[Vatikanstaten]], [[Monaco]] og [[Nauru]]). Atollene er spredt over et havområde på om lag 1,3 millioner km².<ref name="SNL">[http://snl.no/Tuvalu Tuvalu] i [[Store norske leksikon]]</ref> Avstanden mellom atollene [[Nanumea]] i nordvest og [[Niulakita]] i sørøst er på mellom 600 og 700 km.<ref name="SNL" /><ref name="Lewis">{{cite journal|url=http://www.springerlink.com/content/7661437042415227/|title=Sea level rise: Some implications for Tuvalu|journal=[The Environmentalist|first=James|last=Lewis|volume=9|issue=4|date=desember 1989|doi=10.1007/BF02241827|pages=269–275}}</ref>

Atollene er svært lave; Tuvalus høyeste punkt, som befinner seg på [[Niulakita]], er på rundt 4,5 meter over havet,<ref name="Lewis" /><ref name="CIA">[https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/tv.html Tuvalu] i CIA World Factbook</ref> Bare noen av atollene har passasjer mellom korallreva, og det er få naturlige havner.<ref name="SNL natur">[Tuvalu – natur] i [[Store norske leksikon]]</ref>


Siden Tuvalu er et av verdens minste land, er landområdene fattige fra naturens side. Det finnes nesten ikke drikkevann, og jordsmonnet kan knapt brukes til jordbruk.
Siden Tuvalu er et av verdens minste land, er landområdene fattige fra naturens side. Det finnes nesten ikke drikkevann, og jordsmonnet kan knapt brukes til jordbruk.

Sideversjonen fra 18. mar. 2012 kl. 01:07

Tuvalu
Tuvalu

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
Tuvalu mo te Atua (Tuvalu for den allmektige)

Kart over Tuvalu

InnbyggernavnTuvaler, tuvalsk
Grunnlagt1978
HovedstadFunafuti
TidssoneUTC+12
Areal
 – Totalt
 – Vann		Rangert som nr. 237
26 km²
0 %
Befolkning
 – Totalt		Rangert som nr. 222
10 441 (2005)
Bef.tetthet401,58 innb./km²
HDI0,641 (2021)
StyreformMonarki
DronningElisabeth II
Generalguvernør:
Statsminister		Iakoba Italeli
Willy Telavi
Offisielle språkEngelsk, tuvalsk
Uavhengighet fraStorbritannia
1. oktober 1978
ValutaTuvalsk dollar (AUD)
Nasjonalsang«Tuvalu mo te Atua»
ISO 3166-kodeTV
Toppnivådomene.tv
Landskode for telefon+688
Landskode for mobilnett553
Tuvalu på Commons

Tuvalu er en øynasjon i Polynesia i Stillehavet, midtveis mellom Hawaii og Australia. Navnet betyr «Åtte som står sammen» på tuvalsk. Med unntak av den lille Vatikanstaten er Tuvalu den uavhengige staten som har færrest innbyggere. Øyene ligger svært lavt (høyeste punkt er 5 moh.), og er dermed truet av en eventuell fremtidig stigning i havnivået. Befolkningen kan bli tvunget til å evakuere i løpet av de neste tiårene til New Zealand eller Niue.

Navnet

Navnet Tuvalu betyr «Åtte som står sammen» på tuvalsk. Det kommer av de åtte atollene som opprinnelig var bebodde. Navnet kan således virke misvisende i dag, ettersom den niende atollen, Niulakita, har vært bebodd siden 1949.

Atollen Funafuti fikk navnet Elliceøya i 1819, til ære for den britiske politikeren Edward Ellice.[1] Dette ble etter hvert navnet på alle de ni atollene. I 1892 ble de, sammen med Gilbertøyene, en del av det britiske protektoratet Gilbert- og Elliceøyene, som i 1916 fikk status som koloni. Kolonien ble oppløst i 1976, og to år seinere tok Elliceøyene navnet Tuvalu tilbake.

Naturgeografi

Tuvalu består av ni atoller og øyer (ofte omtalt kun som atoller) i den sørvestlige delen av Stillehavet. Tre av dem er egentlig øyer, mens de seks øvrige er virkelige atoller som hver utgjøres av flere mindre holmer rundt en lagune. Hele nasjonen befinner seg vest for datolinja. 180°-meridianen skjører gjennom de østlige delene av landet. De nærmeste nabostatene er Salomonøyene i vest, Tokelau (som tilhører New Zealand) og Kiribati i nord, og Fiji i sør.

Tuvalu har et samla landareal på 26 km², og er dermed verdens fjerde minste selvstendige land (etter Vatikanstaten, Monaco og Nauru). Atollene er spredt over et havområde på om lag 1,3 millioner km².[2] Avstanden mellom atollene Nanumea i nordvest og Niulakita i sørøst er på mellom 600 og 700 km.[2][3]

Atollene er svært lave; Tuvalus høyeste punkt, som befinner seg på Niulakita, er på rundt 4,5 meter over havet,[3][4] Bare noen av atollene har passasjer mellom korallreva, og det er få naturlige havner.[5]

Siden Tuvalu er et av verdens minste land, er landområdene fattige fra naturens side. Det finnes nesten ikke drikkevann, og jordsmonnet kan knapt brukes til jordbruk.

I 2001 erklærte Tuvalus regjering at øyene, som har sitt høyeste punkt 5 moh., kan komme til å måtte evakueres hvis havnivået skulle begynne å stige. New Zealand har gått med på å ta i mot en årlig kvote på 75 evakuerte, mens Australia har avslått Tuvalus anmodning, antagelig basert på landets avvisning av grunnlaget for Kyoto-avtalen.

Demografi

Utdypende artikkel: Tuvalus demografi

Tuvalus befolkning består nesten utelukkende av polynesiere. Ca. 97 % av befolkningen er medlemmer av Den tuvalske kirke, et protestantisk kirkesamfunn. Religionen har blitt blandet med noen elementer fra den opprinnelige innfødte religionen.

Tuvalsk er det offisielle språket på Tuvalu og snakkes av nesten alle innbyggerne, mens kiribatisk snakkes av en del på Nui. Engelsk er også offisielt språk på øyene, men brukes ikke til daglig.

Landets befolkning har mer enn fordoblet seg siden 1980 og har trolig nådd 11 000 i 2004. Befolkningseksplosjonen har trolig bidratt til miljøødeleggelsene på øyene.

Historie

Tuvalerne er et polynesisk folk som antas å ha bosatt seg på øyene for omtrent 2000 år siden. I tida før de hadde kontakt med europeere, tok de seg ofte til de nærmeste øyene, ved hjelp av kano.

Tuvalu ble først oppdaga av europeerne i 1568, da Álvaro de Mendaña fra Spania kom. Han fant øya Nui, men klarte ikke å ta seg i land. Neste europeer kom ikke dit før seint på 1700-tallet. Tidlig på 1800-tallet var det hvalfangere i Stillehavet, men de besøkte Tuvalu bare en gang i blant på grunn av vanskelighetene med å ta seg i havn på atollet, og de etablerte ingen bosetninger der. Peruanske slavehandlere ("blackbirders") finkjemma Stillehavet mellom 1862 og 1864, og Tuvalu var ei av de hardest ramma øygruppene med over 400 mennesker tatt til fange på Funafuti og Nukulaelae, hvorav ingen vendte hjem igjen. I 1865 begynte det protestantiske London Missionary Society evangeliseringa av Tuvalu, og konvertering til kristendommen var fullstendig i løpet av 1920-årene. Europeiske handelsfolk bodde fra seint på 1800-tallet også på øyene, i håp om å livnære seg av lokale ressurser. Europeerne hadde med seg nye sykdommer, som forårsaka mange dødsfall i Tuvalu.

I 1892 ble øyene en del av det britiske protektoratet Gilbert- og Elliceøyene, hvor Tuvalu da ble kalt Elliceøyene. Protektoratet ble en koloni i 1915. I 1943 under den andre verdenskrig, ble Tuvalu valgt som stridsbase for allierte styrker som kjempet mot japanerne i Stillehavet. Tusener av marinesoldater var stasjonert der helt til desember 1945. I 1974, på grunn av etniske motsetninger innen kolonien, valgte polynesierne på Ellice Islands å stemme for separasjon fra mikroneserne på Gilbert Islands (seinere Kiribati). Påfølgende år ble Ellice Islands en separat britisk koloni med navnet Tuvalu. De fikk sin uavhengighet i 1978. Tuvalus frigjøringsdag blir feira den 1. oktober.

Politikk og administrasjon

Tuvalu er et konstitusjonelt monarki innen Samveldet av nasjoner, med dronning Elizabeth II som statsoverhode. Dronningen er representert i Tuvalu av en generalguvernør, utropt av Tuvalus statsminister.

Det lokale parlamentet, eller Fale I Fono, har 15 medlemmer og velges hvert fjerde år. Dets medlemmer velger en statsminister, som er regjeringssjef. På et lokalt plan innehas også uformell autoritet av enkelte eldre og respekterte.

Tuvalu er det eneste landet som ikke er medlem av ICAO, International civil aviation organization, med unntak av Vatikanet. Det betyr at vanlige regler som omhandler flyfart, flyplasser, rullebaner osv. ikke gjelder her.[trenger referanse]

Atoller, øyer og distrikter

Utdypende artikkel: Tuvalus øyer og atoller

Strand på Funafuti

Tuvalu har ingen administrative regioner på fylkes- eller kommunenivå. Derimot deles landet opp i 9 øyer og atoller, som fungerer som distrikter.

Atoller som består av mer enn en øy
Atoller med én øy

Næringsliv

Tuvalu har nesten ingen naturlige ressurser og hovedinntektskilden for landet er utenlandsk bistand. De viktigste næringsveiene er fiskeri og turisme, selv om få turister kommer til disse fjerntliggende øyene.

Det lavtliggende Tuvalu er særlig sårbart for stigende havnivåer ved fremtidige klimaendringer. I midten av februar 2004 forårsaket uvanlig høyt tidevann en oversvømmelse som forvandlet mye av innlandet til en saltvannssjø. Dette har skadet produksjonen av rotfrukter.

Tuvalu-dollaren, den lokale valutaen er knyttet til australske dollar.

Økonomiske nøkkeltall Verdi % av BNP År, kilde
BNP 0,026 mrd US$ 2006, UN Statistics
BNP (vekst) 2,0 % 2005, UN Statistics
Industriproduksjon 0,2 % 2006, UN Statistics
Konsumpriser 2,0 % 2006, UN Statistics
Renter 3 mnd
Arbeidsløshet
Handelsbalanse -0,03 mrd US$ 2006, UN Statistics
Betalingsbalanse
Utviklingshjelp mrd US$ 2005, UNDP Database
BNP per innb 2.385 US$ 2005, UN Statistics

Kultur

Tuvalsk danserinne

Det tradisjonelle samfunnssystemet har i stor grad overlevd på Tuvalu. Hver familie har sin egen oppgave, eller salaga, de skal utføre for samfunnet, som for eksempel å fiske, bygge hus, lage mat eller forsvare øya. Kunnskapen om familiens «yrke» går fra far til sønn og fra mor til datter.

Referanser

  1. ^ Laumua Kofe (1983). Tuvalu: A History, Palagi and Pastors, Kap. 15. Institute of Pacific Studies, University of the South Pacific and Government of Tuvalu. 
  2. ^ a b Tuvalu i Store norske leksikon
  3. ^ a b Lewis, James (desember 1989). «Sea level rise: Some implications for Tuvalu». [The Environmentalist. 9 (4): 269–275. doi:10.1007/BF02241827. 
  4. ^ Tuvalu i CIA World Factbook
  5. ^ [Tuvalu – natur] i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tuvalu&oldid=10226966»