Sirkulær økonomi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Sirkulær økonomi er et prinsipp for økonomisk virksomhet som har som mål at ressurser forblir i økonomien lengst mulig. Dette ønskes oppnådd ved redusere råvarebruk, avfall, utslipp, energiforbruk til et minimum. Sirkulær økonomi har også som mål at produkt gjenbrukes, gjerne også utenom sitt sitt opprinnelige formål. Tilhengere av sirkulærøkonomi omtaler gjerne virksomhet som ikke etterlever disse prinsippene som «lineærøkonomi» eller «bruk-og-kast-økonomi» fordi de anser at dette forutsetter at ressurser er ubegrensede og lett håndterbare som avfall. Tilhengere av sirkulær økonomi ønsker å se avfall som en ressurs og at produkter designes slik at materialene kan lettere kan gjenvinnes.[1]

Sirkulær økonomi omfatter forretningsmodeller i en bedrift, mellom bedrifter, i en organisasjon eller på et sted, som fokuserer på økosystemer og sirkulære kretsløp heller enn lineære prosesser. En sirkulært system er et produksjons- og forbrukssystem som skaper et så lite ressurssløs som mulig. Sirkulær økonomi er inspirert av industriell økologi, Performance Economy og Cradle-to-cradle-bevegelsen.[bør utdypes]

EU har en ambisjon om at den sirkulære økonomien skal styrke EUs konkurransekraft, skape økonomisk vekst og nye arbeidsplasser. EUs handlingsplan for sirkulæreøkonomi omfatter mål for avfallshåndtering, men også incentiver for å stimulere til at man setter grønnere produkter ut i markedene og større grad av industrielt samarbeid. Bioøkonomi er en av de prioriterte sektorene i denne planen.[2]

Avfalls- og gjenvinningsindustrien representerer den største delen av sirkulær økonomi i dag.[3]

Tilhengere av sirkulære økonomi har ofte som syn er at det egentlig ikke finnes avfall, men at avfall sees på som en ressurs og råvare. Produkter designes slik at de enkelt kan håndteres etter ressurspyramiden (avfallspyramiden eller avfallshierarkiet) som illustrerer prioriteringene avfalls- og gjenvinningspolitikk:[4]

  1. Avfallsreduksjon (Lage mindre avfall)
  2. Gjenbruk eller ombruk (Bruke ting om igjen)
  3. Materialgjenvinning (Lage nytt av brukt)
  4. Energigjenvinning (Brenne og bruke varmen)
  5. Deponering (Legg på fylling)

Vanlige tiltak for å omstille fra lineær til en sirkulær økonomi:

  1. Ta bort miljøfarlige materialer
  2. Redesigne produktene slik at materialene kan deles opp i sine bestanddeler.
  3. Bruke fornybar energi i produksjon og transport.
  4. Bruke material som er gjenvunnet
  5. Dele, leie eller låne ut produksjonsmiddel heller enn å eie dem selv og på tilsvarende måte. Leie ut produktene til dine kunder heller enn å selge dem. På den måten selges «funksjonene» i stedet for produktene.

Norsk veikart for sirkulær økonomi[rediger | rediger kilde]

Ekspertutvalget for grønn konkurransekraft [5] ble utnevnt av Solberg-regjeringen for å gi anbefalinger om hvordan Norge skal tilnærme seg sirkulærøkonomi og det grønne skiftet. Arbeidet med veikartet ble gjennomført med en arbeidsgruppe bestående av Norsk GjenvinningVesar og Avfall Norge. Avfall Norges sirkulære utvalg fungerte som referansegruppe. En rekke bransjeaktører bidro med innspill i arbeidet. Veikartet ble levert til ekspertutvalget i juni 2016. [6]

Referanser[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]