Living Planet Index

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Biodiversitet sier noe om mangfoldet av dyr og planter i verden. Living Planet Index er et forsøk på å oppsummere dette ved hjelp av ett tall.

Living Planet Index (LPI) er en indikator for tilstanden for verdens biologiske mangfold, basert på bestandstrender for virveldyr av arter fra hele verden. Zoological Society of London forvalter indeksen i samarbeid med WWF Verdens naturfond (WWF).

Indeksen er basert på statistiske studier i tidsskrifter, databaser og offentlige rapporter en mengde populasjoner av arter blant pattedyr, fugler, krypdyr, amfibier og fisker, altså arter av virveldyr. Hensikten med indeksen er at ett tall skal fortelle om blant annet populasjonsstørrelse, tetthet for populasjoner (populasjonsstørrelse per areal), flokkstørrelse (antall individer per prøve) og fare for utryddelse.

Resultater[rediger | rediger kilde]

Fra 1970 til 2000 har de undersøkte arter blitt redusert gjennomsnittlig med 25 %.[1] Mellom 1970 og 2012 falt indeksen med 58 %. Denne globale trenden tyder på at naturmiljøet degraderes i et tempo uten sidestykke i menneskehetens historie.[2] I 2018 var bestander av virveldyr redusert med 60 % i løpet av de foregående 44 årene. Siden 1970 har arter i ferskvann gått ned med 83 % og tropiske områder i Sør-og Sentral-Amerika var reduksjonen hele 89 %.[3][4] Forfatterne gjør imidlertid oppmerksom på at «en gjennomsnittlig trend for bestander er ikke et gjennomsnitt av det totale antall dyr som er tapt».[5]

Beregning[rediger | rediger kilde]

Utvikling av Living Planet Index fra 1970 til 2018. En lar indeksen starte med 1. Om indeksen (og konfidensintervallet) øker over tid har det vært en økning av biologisk mangfold, mens lavere verdi enn 1 betyr reduksjon. Verdien 0,41 i 2012 viser reduksjonen populasjonsstørrelser basert på relativ endring (ikke absolutt). Konfidensintervallet (0,34–0,52 i 2012) viser usikkerheten for trenden for hvert år. På grunn av at usikkerheten fra foregående år akkumuleres opp for hvert år som går blir konfidensintervallet stadig større.[5]

Living Planet Database blir vedlikeholdt av Zoological Society of London, og inneholder populasjonstrender for fisk, amfibier, krypdyr, fugler og pattedyr.[6] Databasen ble i 2018 beregnet ved hjelp av over 16 704 tidsserier for populasjoner av 4 005 arter. Disse er samlet inn fra en rekke kilder, for eksempel tidsskrifter, elektroniske databaser og offentlige rapporter. Dataene som brukes til å konstruere indeksen gjelder for enten populasjonsstørrelse, tetthet (populasjonsstørrelse per areal), flokkstørrelse (antall individer per prøve) eller proksy-metode for flokkstørrelse. Proksy-metoder kan være antall registrerte reir eller hekkende par som brukes i stedet for et direkte populasjonstall. Data er samlet fra mange kilder som artikler om økologiske studier i tidsskrifter, online databaser og rapporter fra nasjonale myndigheter.[5]

En generalisert additiv modellering brukes for å fastslå den underliggende trenden i hver populasjons tidsserie. Gjennomsnittlige endringsrater blir beregnet og aggregert til artsnivåer.[7]

Hver arts utviklingstrend er samlet for å lage en indeks for økosystemer i terrestriske-, marine- og ferskvannsmiljøer. Denne prosessen bruker en vektet gjennomsnittlig metode som legger mest vekt på de største (mest artsrike) gruppene innenfor et biogeografirike. Dette er gjort for å motvirke den ujevne geografisk og taksonomisk distribusjon av data i Living Planet Database. De tre systemindeksene danner så et gjennomsnitt som angir globale Living planet index.[8]

Kritikk[rediger | rediger kilde]

Det faktum at «alle nedgang i bestandsstørrelse, uavhengig av om den betyr at en populasjon er nær utryddelse eller ikke, vektes like mye» har vært nevnt som en begrensning for indeksen.[9]

Representanter for WWF gjorde en undersøkelse i 2005 der de fant at data om populasjoner muligens ikke var underrepresentert.[1] I 2009 ble det funnet at databasen inneholde for mye data om fugler og manglende dekning for populasjonen av tropiske arter. På den annen side ble det funnet «lite bevis for bias [for stort fokus] i retning av truede arter».[10] En professor ved Duke University har kritisert indeksen for å overrepresentere Vest-Europa, der data har vært lett tilgjengelig.[11][12] Han mente at det var problematisk å kombinere data fra ulike geografiske områder og økosystemer i en enkelt indeks. Han argumenterer for at slike rapporter sannsynligvis er motivert av et ønske om å få oppmerksomhet og samle inn penger.[13]

En undersøkelse fra 2017 angående indeksen utført av medlemmer av Zoological Society of London publisert i PLOS One fant høyere nedgang enn det som hadde vært anslått. Den antyder at i områder der mindre data er tilgjengelig, kan trenden være at antallet arter faller raskere enn indeksen greier å speile.[8]

Publisering og dekning i media[rediger | rediger kilde]

Indeksen ble opprinnelig utviklet i 1997 av World Wide Fund for Nature (WWF) i samarbeid med World Conservation Monitoring Centre (UNEP-WCMC), avdelingen for biologisk mangfold og politikk i FNs miljøprogram.[1] WWF publisert først indeksen i 1998.[1] Siden 2006 har Zoological Society of London forvalter indeksen i samarbeid med WWF.[14]

Resultatene er presentert annethvert år i WWFs Living Planet Report og i publikasjoner som Millennium Ecosystem Assessment og UN Global Biodiversity Outlook. Nasjonale og regionale rapporter blir produsert for å fokusere på relevante saker på en mindre skala. Den nyeste utgaven av Living Planet Report ble utgitt i oktober 2018.[3][4]

National Geographic mente i 2018 at rapporten hadde blitt «hyppig feiltolket», og mente videre at overskrifter av typen «vi mister 60 % av alle dyr i løpet av 40 år» er en feiltolkning av indeksen.[15] Selv om de sa at resultatene fortsatt var «katastrofale», forklarte de at siden indeksen måler biologisk mangfold, blir reduksjon av arter med liten bestand vektlagt høyere.[16]

Konvensjonen om Biologisk Mangfold[rediger | rediger kilde]

I april 2002 og igjen i 2006 forpliktet 188 nasjoner seg til Konvensjonen om Biologisk Mangfold. Konvensjonen gir forpliktelser for "... at de innen 2010 skal oppnå en betydelig reduksjon av den nåværende raten for reduksjon av biologisk mangfold på globale, regionale og nasjonale nivåer..."[17]

Living Planet Index spilt en sentral rolle for å få etablert målet om reduksjon av artstap innen 2010 som Konvensjonen om Biologisk Mangfold fastsatte.[18][19] Det har også blitt vedtatt av Konvensjonen om Biologisk Mangfold det sentrale fremgang som en indikator på utvikling mot sin Nagoya-Protokollen 2011-2020 mål 5, 6, og 12 (en del av Aichi biologisk Mangfold Mål).[20]

Enheten for Indikasjoner og vurderinger ved Zoological Society of London er opptatt av å sikre at omfattende og robuste metoder blir implementert for måling av populasjonstrender. De ønsker å utvide Living Planet Index til generel representasjon av biologisk mangfold, blant annet utvide indeksen på meningsfulle måter ved å vurdere endringer utnyttelsesgrad eller invaderende arter.[21]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Loh, Jonathan; m.fl. (2005). «The Living Planet Index: using species population time series to track trends in biodiversity». Philosophical Transactions of the Royal Society of London. Series B, Biological Sciences. 360 (1454): 289–95. PMC 1569448 Åpent tilgjengelig. PMID 15814346. doi:10.1098/rstb.2004.1584. 
  2. ^ Living planet Report 2016: Risk and resilience in a new era. World Wildlife Fund. 2016. ISBN 978-2-940529-40-7. 
  3. ^ a b «WWF Report Reveals Staggering Extent of Human Impact on Planet» (pressemelding). World Wildlife Fund. 29. oktober 2018. 
  4. ^ a b Living Planet report 2018: Aiming higher (PDF). World Wildlife Fund. ISBN 978-2-940529-90-2. Arkivert fra originalen (PDF) 21. november 2018. Besøkt 10. mars 2020. 
  5. ^ a b c «Crunching numbers: the data behind the Living Planet Index». Zoological Society of London. Besøkt 9. mars 2020. 
  6. ^ «About the index». Zoological Society of London and WWF. Besøkt 9. mars 2020. 
  7. ^ Loh, J., Green, R.E., Ricketts, T., Lamoreux, J., Jenkins, M., Kapos, V., and Randers, J., 2005. The Living Planet Index: using species population time series to track trends in biodiversity. Phil. Trans. R. Soc. B. 360: 289–295.
  8. ^ a b McRae, Louise; Deinet, Stefanie; Freeman, Robin (3. januar 2017). «The Diversity-Weighted Living Planet Index: Controlling for Taxonomic Bias in a Global Biodiversity Indicator». PLOS One. 12 (1): e0169156. PMC 5207715 Åpent tilgjengelig. PMID 28045977. doi:10.1371/journal.pone.0169156. 
  9. ^ Pereira, HM, Cooper, HD (2006). «Towards the global monitoring of biodiversity change» (PDF). Trends in Ecology & Evolution. 21 (3): 123–129. doi:10.1016/j.tree.2005.10.015. Besøkt 10. mars 2020. 
  10. ^ Collen, B. , Loh, J. , Whitmee, S. , McRae, L. , Amin, R. and Baillie, J. E. (2009). «Monitoring Change in Vertebrate Abundance: the Living Planet Index». Conservation Biology. 23 (2): 317–327. PMID 19040654. doi:10.1111/j.1523-1739.2008.01117.x. 
  11. ^ «WWF report: Mass wildlife loss caused by human consumption». BBC News. 30. oktober 2018. 
  12. ^ Morelle, Rebecca (27. oktober 2016). «World wildlife 'falls by 58% in 40 years'». BBC News. Besøkt 9. mars 2020. 
  13. ^ Brian Clark Howard (27. oktober 2016). «World to Lose Two-Thirds of Wild Animals by 2020?». National Geographic Society. Besøkt 9. mars 2020. 
  14. ^ «Living Planet Index: Partners and Collaborators». Zoological Society of London and WWF. Besøkt 9. mars 2020. 
  15. ^ Brown, Elizabeth Anne (1. november 2018). Widely misinterpreted report still shows catastrophic animal decline. National Geographic. 
  16. ^ Yong, Ed (31. oktober 2018). «Wait, Have We Really Wiped Out 60 Percent of Animals?». The Atlantic. Besøkt 10. mars 2020. 
  17. ^ «Report of the Eighth Meeting of the Parties to the Convention on Biological Diversity» (PDF). UNEP. Besøkt 9. mars 2020. 
  18. ^ Butchart, S. H. M., Walpole, M. et al. (2010) "Global Biodiversity: Indicators of Recent Declines." Science 328(5982): 1164-1168.
  19. ^ UNEP (2006) Report on the eighth meeting of the Conference of the Parties to the Convention on Biological Diversity In: CBD, editor. pp. 374.
  20. ^ «Aichi Biodiversity Targets». CBD Secretariat. Besøkt 9. mars 2020. 
  21. ^ «Indicators and Assessments Unit». Zoological Society of London. Besøkt 9. mars 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Living_Planet_Index&oldid=23901234»