Riksefamilien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Riksefugler)
Hopp til navigering Hopp til søk
Riksefamilien
Amerikasivhøne (Gallinula galeata)
Amerikasivhøne (Gallinula galeata)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Rallidae
Vigors, 1825
Ralliformes
Norsk(e) navn: riksefamilien,[1][2]
rikser,
riksefugler
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Tranefugler
Underorden: Ralli
Antall arter: 159
Habitat: myr, våtmark, gressland, skog med mer
Utbredelse: kosmopolitisk
Delgrupper:

Riksefamilien (Rallidae), også kalt rikser eller riksefugler, er en familie i ordenen tranefugler (Gruiformes). Familien består av cirka 159 (hvorav flere er utdødd etter år 1500) små til store terrestriske arter fordelt i 37 slekter (hvorav fire linjer er utdødde etter år 1500).[3] Mange av artene er i en eller annen grad truet av utryddelse.[4] Minst seks arter opptrer tidvis (regelmessig eller som tilfeldig besøkende) eller regelmessig (hekkende) i Norge. I tillegg har de to eksotiske artene amerikapurpurhøne og blåsultanhøne blitt observert her i tidsrommet 1800–1949.

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Vannrikse hekker i Norge
Åkerrikse hekker i Norge

Riksefamilien er kompleks og mange spørsmål er fortsatt ubesvarte. Garcia-R, Gibb & Trewick (2014) ga familien et etterlengtet vitenskapelig løft og fastslo at den består åtte grunnleggende klader (Aramides; Rallus; Fulica; Porphyrio; Laterallus; Rallina; Porzana; Gallicrex).[5] Dette støttes også av en nyere og mer inngående studie.[6] Forholdet internt i kladene er imidlertid fortsatt dårlig forstått, og det er indikasjoner på at noen av delgruppene kan være polyfyletiske.[6]

Gjennom å bruke genom fra mitokondrielt DNA (mtDNA), viste Garcia-R, Gibb & Trewick (2014) at den tidsmessige opprinnelsen og diversifiseringen av riksene skjedde under eocen, for cirka 40,5 (49–33) millioner år siden.[5] Til sammenligning hadde tilsvarende studier med redusert prøvetaking og bruk av kjernefysisk DNA-sekvensiering (nDNA) estimert at opprinnelsen for riksefamilien skjedde for omkring 20 millioner år siden.[7] I en ny og mer omfattende studie, med hensyn til bredden i det inkluderte utvalget av arter, estimerer imidlertid Garcia-R et al. (2020) at opprinnelsen av riksefamilien skjedde for omkring 33 (32–36) millioner år siden,[6] riktig nok fortsatt med en rekke usikkerhetsmomenter og ubesvarte spørsmål. Vi må derfor fortsatt regne med endringer i både inndelingen og tidfestelsen.

Tidligere ble også dunrikser og svømmerikser regnet til riksefamilien, men disse er nå skilt ut i sine egne familier; dunriksefamilien (Sarothruridae) og svømmeriksefamilien (Heliornithidae).[5]

Biologi[rediger | rediger kilde]

Riksefamilien består av alt fra små muselignende svarte rikser til de flygeudyktige lilla takahene (Porphyrio) på størrelse med en liten gås. Familien spenner over et stort morfologisk og økologisk spekter. De fleste artene lever hemmelighetsfulle liv i tett siv, men sivhøner og sothøner har en livsstil mer likt ender, ute i det fri der atferden er synlig for alle. Det er overraskende at slike sjenerte fugler i isolerte naturtyper faktisk er migrerende, i det minste delvis, og rikser har kolonisert praktisk talt alle øyer på kloden vår. Artene har vært flygedyktige nok til å komme seg dit, og de ble de der og grunnla nye bestander. Flygudyktighet har utviklet seg flere ganger, og endemiske flygeudyktige arter besatte mange av øyene i Stillehavet; dessverre er nesten alle nå utdødd.[3]

Artene knyttes gjerne til kyst- og våtmarksområder, og mange av artene er vadefugler. Åkerriksa, som blant annet hekker i Norge, knyttes imidlertid oftere til dyrka mark og enger, der den også hekker.

De mest typiske medlemmene i denne gruppa holder til i tett vegetasjon (spesielt med siv og takrør) i våtmarksområder nær innsjøer, sumper eller elver. Riksene er altetende. Generelt er rikser sky og tilbakeholdne fugler som er vanskelig å observere.

Mange av artene er endemiske for oseaniske øyer, og disse artene har ofte mistet evnen til å fly. Når mennesker koloniserer slike øyer, sammen med katter, rotter og kaniner, går det ofte hardt utover de endemiske riksene.

I Norge hekker vannrikse, myrrikse, åkerrikse, sivhøne og sothøne.[8]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Myrrikse hekker i Norge
Sothøne hekker i Norge
Sivhøne hekker i Norge

Inndelingen følger Birds of the World.[3] Norske navn på arter og delgrupper følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[1][2] Norske navn i parentes er eventuelt uoffisielle midlertidige beskrivelser.

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  2. ^ a b Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  3. ^ a b c Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Rails, Gallinules, and Coots (Rallidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.rallid1.01
  4. ^ Taylor, B. & Bonan, A. (2019). Rails, Gallinules, Coots (Rallidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52229 on 11 May 2019).
  5. ^ a b c Garcia-R, J.C.; Gibb, G.C.; Trewick, S.A. Deep global evolutionary radiation in birds: Diversification and trait evolution in the cosmopolitan bird family Rallidae. Mol. Phylogenet. Evol. 2014, 81, 96–108. DOI: 10.1016/j.ympev.2014.09.008
  6. ^ a b c Garcia-R, J. C., Lemmon, E. M., Lemmon, A. R., & French, N. (2020). Phylogenomic Reconstruction Sheds Light on New Relationships and Timescale of Rails (Aves: Rallidae) Evolution. Diversity, 12(2), 70. DOI:10.3390/d12020070
  7. ^ Brown, J.W.; Payne, R.B.; Mindell, D.P. Nuclear DNA does not reconcile ‘rocks’ and ‘clocks’ in Neoaves: A comment on Ericson et al. Biol. Lett. 2007, 3, 257–260. DOI: 10.1098/rsbl.2006.0611
  8. ^ rikser. (2017, 3. april). I Store norske leksikon. Hentet 23. april 2020 fra https://snl.no/rikser

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]