Bevaringsbiologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Bevaringsbiologi er vitenskapen som undersøker trusler mot det biologiske mangfoldet, og måter å møte disse truslene på. Som sådan er bevaringsbiologi en tverrfaglig disiplin, som hovedsakelig baserer seg på den biologiske delgrenen økologi, men overlapper med andre biologiske (genetikk, etologi, fylogenetikk, taksonomi) og ikke-biologiske (økonomi, sosiologi, geografi, etikk) forskningsfelt samt naturforvaltning.

Bevaringsbiologiske forskningsfelt[rediger | rediger kilde]

Noen av spørsmålene som bevaringsbiologien forsøker å besvare er:

  • Hva er sårbarheten til en populasjon (dvs. sannsynligheten for at populasjonen dør ut innen et gitt tidsintervall)?
  • Hvor stor må en populasjon være for å unngå utdøing?
  • Hvor stor må en populasjons genetiske variabilitet være for å unngå innavlsdepresjon?
  • Hvor stort areal trenger en populasjon for å unngå utdøing?
  • Hvilke demografiske, økologiske eller andre egenskaper ved en art gjør den sårbar for utdøing?
  • Hvilke antropogene eller andre påvirkninger utenfra gjør en art sårbar for utdøing?
  • Hvordan kan arter prioriteres ut fra sin sårbarhet? (jf. rødliste)
  • Hordan kan områder prioriteres som verneområder?
  • Hvilke arter fungerer som nøkkelarter?
  • Hvilken konsekvens har det for andre arter hvis nøkkelarten forsvinner?

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


biologistubbDenne biologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.