Jeg heter Alf-Marius Dahl Bysveen, født 1973. Har bodd mesteparten av i mitt liv i Stange kommune, har ellers bodd eller bor i Hamar og Løten. Men bor nå i Romedal i Stange kommune. Sliter med dysleksi, noe som mye av det jeg har skrevet bærer preg av. På grunn av dysleksien og noen lite forståelsesfulle lærere, så ga jeg mange ganger nærmest opp språkfag. Jeg har senere lært mye språk på chatting, et par forumer og skrive her.
- 1989-1990 Grundkurs Jønsberg landbruksskole
- 1990-1991 Videregående kurs 1 Jønsberg landbruksskole
- 1991-1992 Videregående kurs 2b Jønsberg landbruksskole (studieretningsfag)
- 1992-1993 Videregående kurs 3b Jønsberg landbruksskole (studieretningsfag)
- 1993-1994 Videregående kurs 3b Jønsberg landbruksskole (studieretningsfag)
- Jeg ble utdannet agronom av Jønsberg videregående skole, da hetende Jønsberg landbruksskole.
- 1994-1995 Militæret + Luftforsvarets 2 mnd. Sanitetsskole Stavern
- 1999 3 dagers floristikkurs på Ås. Daværende Norges Landbruks Høyskole, nå Universitetet for miljø- og biovitenskap
- 2019 2 dagers graskurs på Ås.
- Har tidligere jobbet på Fokhol Gård i Stange, 2 år fast og 8+ ellers (inkl. 1 år som praktikant).
- Har vært med som "hjelpemann" for prof. emeritus Johan Kielland-Lund i "Floraprosjekt Stange", der vi kartla Stanges flora. Dette begynte vi med den 22. juni 1999. Dette har fortsatte nesten hver sommer frem til 2012, men det avtok etterhvert p.g.a. alderdom. Men gjorde jeg noen morsomme funn, var han stort sett ikke sein med å komme oppover.
- Fikk om våren 2015 forespørsel av fylkesmannen i Hedmark med å kartlegge rynkerose langs Mjøsa. Per Vetlesen og jeg tok da for oss strandsona og opp til 100 m inn på land i Hamar og Stange. Sammen med at vi utvidet søket etter alle arter med status SE (svært høy risiko) og HI (høy risiko), som det fortsatt går an å gjøre noe med. Vi tok også med rødlistearter i rapporten til fylkesmannen. Og for å si det sånnm set var til tider ikke så morsomt så se hvor stort problemet med fremmede arter begynner å bli. En kan nesten se hvor vi har gått, der det er en viss befolkningstetthet.
Per Vetlesen og jeg fortsetter også enda med litt florakartlegging, på frivillig basis. Både i Stange og andre steder, bl.a. Hamar og Løten. Ellers er jeg aktiv på "Spør en biolog!". Dette er et nettforum der det blir svart og diskutert på naturfagspørsmål og annet. Jeg sysler også litt med systematikk, annen generell biologi, kjemi, fysikk og diverse IT (der jeg også en sjelden gang hjelper andre med dataproblemer). Jeg har etter 2013 også kjøpt noen bøker om giftplanter, og har lest og leser en god del i disse.
Tidligere brukte jeg en del Windows, men det har havnet på skraprøysa for mitt vedkommende. Nå går det mest i Debian, og/eller andre distroer basert på Debian. Men fortsatt er noen Windows programmer veldig bra, og nesten uerstattelige.
Her er det en del verktøy jeg bruker.
Lenker til viktige Wikipediasider:
Artikkler jeg har hatt noe med å gjøre[rediger | rediger kilde]
Amdb73
OBS! – Dersom du aktiverer
gadgets for aktivitetskontroll så vises det her en oversikt over brukerens aktivitet.
De nyeste øverst.
dikumarol, Frank (Alberta), Lituyabukten, vasspepper, Hapalochlaena, nonansyre (også kjent som pelargonsyre), Yellowstones varmepunkt, tussilagon, fargekjukeslekta, rafider, pyrrolizidinalkaloider, gullslekta, knusk, knuskkjuke, hvitråte, brunråte, Tore Berg, storkonvallslekta, korallpiggsopp, Elias Magnus Fries, Taphrina, klumpbladslekta, strålemuggslekta, Aspergillaceae, penselmuggslekta, ikkeproteinogene aminosyrer, hårsveveslekta, Abrus precatorius, handteringsfrist, behandlingsfrist, demeton-S-metyl, selsnepeslekta, ergot-alkaloider, Phytophthora, nyserotslekta,
vulpinsyre, kanelkjuke, rotkjukeslekta, C/N-forholdet, grønnbegerslekta, fôrenhet, veronikaslekta, snyltetrådslekta, kumarin, Starrelva (nord), kjempespringfrø, talle, nikkebrønsle, tysbast, Johan Kielland-Lund, Rotlia naturreservat, engstorkenebb, Botanikk brukerboks, Klaus Høiland, orellanin, tiggersoleie, pluggsopp, SpinRite, rynkerose, diskus (plantemorfologi), coprin, grå blekksopp, kaprifol, leddvedslekta, kjempesoleie, soleieslekta, trommesyke, giftbær,
bondekål og svovelveis.
nøkleblomslekten, firblad, forglemmegeislekta, spolebuskslekta, oksalsyre, Toba, sveveslekta, malurt, hylleslekta, LD50, lyngfamilien, småriddersporeslekta, soleiefamilien, steinkløverslekten, vindelfamilien, kål, kalmusrotslekta, piggepleslekta, mynteslekta, starrslekta, skjermplantefamilien, blad, roseslekta,
soldoggslekta, gift, søtvierslekta, søtvierfamilien, svineblomslekta, korsblomstfamilien og kålslekta.
Rosenrot, Furan, Cannabis (medisin), Symmetri, Matblekksopp, Limbonic Art, Bulmeurt, Hjelmslekta, Bulmeurtslekta og Trikinose.
Her er det et galleri med filer jeg har lastet opp til Wikimedia.
direktelenke
-
Hybriden mellom hvit– og gulveis, også kalt mellomveis, svovelsymre eller midtveis
-
hvitveis, hybriden og gulveis
-
bunnen av bæret til blåleddved, som viser restene av de to blomsterbunnene
-
-
-
åkermynte
-
hvitlyng
-
sveltstarr
-
sveltstarr
-
amygdalin cyanoglykosid som bl.a. spaltes til
hydrogencyanid (blått)
-
Johan Kielland-Lund avdød botanikkprofessor
-
nikkebrønsle
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Galleri av andres verk, men publisert av meg[rediger | rediger kilde]
[rediger | rediger kilde]
Hybriden mellom hvit– og gulveis, også kalt mellomveis, svovelsymre eller midtveis
hvitveis, hybriden og gulveis
bunnen av bæret til blåleddved, som viser restene av de to blomsterbunnene
åkermynte
hvitlyng
sveltstarr
sveltstarr
amygdalin cyanoglykosid som bl.a. spaltes til hydrogencyanid (blått)
Johan Kielland-Lund avdød botanikkprofessor
nikkebrønsle
