Soleieslekta

Soleieslekta
	engsoleie
	Nomenklatur
	Ranunculus; L., 1753
	Populærnavn
	soleieslekta
	Hører til
	soleiefamilien, ; Ranunculales, ; Tofrøbladete planter, ; blomsterplanter, ; planteriket
	Økologi
Antall arter:	ca. 600 i verden, 32 med norsk navn
Habitat:	terrestrisk til limnisk
Utbredelse:	All verdens landjord og grunt vann, unntatt Antarktis.
	Inndelt i
	alpehvitsoleie; bakkesoleie engsoleie (underart); parksoleie (underart); ; kystvassoleie; fliksoleie; piggsoleie; nyresoleie; knollsoleie; lundnyresoleie; dvergvassoleie; grøftesoleie; issoleie; leirsoleie; sumpsoleie tundrasoleie (underart); setersoleie (underart); ; ullsoleie; sommersoleie; kjempesoleie; slirenyresoleie; kamsoleie; snøsoleie; storvassoleie; hvitsoleie; krattsoleie lundkrattsoleie (underart); skogkrattsoleie (underart); engkrattsoleie (underart); ; lodnesoleie; dvergsoleie; krypsoleie; evjesoleie; ballastsoleie; tiggersoleie; Ranunculus serpens Ranunculus serpens ssp. nemorosus; ; taigasoleie fjellsoleie (underart); russesoleie (underart); kystsoleie (underart); ; polarsoleie; småvassoleie; polarnyresoleie; Arter som tidligere har vært i slekta saltsoleie nå (Halerpestes cymbalaria); vårkål nå (Ficaria verna);

Soleieslekta (Ranunculus av latin «liten frosk», et diminutiv av rana, «frosk» og unculus, «liten»^[1]) er en planteslekt, ofte kalt «smørblomst» på folkemunne, spesielt de vanlige artene engsoleie og krypsoleie. Kjempesoleie er den sjeldneste, og har status EN (sterkt truet) i den norske rødlisten.^[2] Issoleie er den arten av blomsterplanter som er funnet høyest over havet i Norge, 2 270 moh. i Lom i Oppland. De aller fleste i slekta er mer eller mindre giftige i frisk tilstand.

Smørblomster er blant de eldste eksisterende blomstergrupper, og var utbredt i tempererte soner i kvartærtiden. I dag finnes det over 2 000 medlemmer av soleie-familien om man teller med urter og busker. Den blanke overflaten på kronbladene irriterer fordøyelsen hos dyr som spiser dem.^[3]

Utseende

Artene i slekta er ett til flerårige urter. Bladene er hånddelte til hele. Blomstene har grønne begerformete blomsterblader, og kan ha 3, 5, eller flere gule, hvite eller andre fargede honningblader. Honningbladene har ei honninggrop nær festet. Smånøttene («frø») er glatte eller taggete, men de har aldri tverrgående ribber.

Habitat

Arter i soleieslekta er funnet fra snaufjell til nesten havstrand. Det er arter som tåler relativt stort tørkepress, og det er arter som ikke overlever hvis ikke røttene er dekket med vann. Noen krever rik og kalkrik jord, mens tåler ikke rik og kalkrik jord.

Giftighet og forgiftningssymptomer

Husdyr pleier å sky soleie fordi giften i plantene virker etsende på hud og slimhinner, men forsvinner ved slåttonn og tørking.^[4] Alle soleiearter som er funnet i Norge, er mere eller mindre giftige, i all hovedsak grunnet innhold av protoanemonin, som er et oljeaktig stoff med skarp lukt og smak. Protoanemonin er kjemisk sett et lakton av krotonsyre. Stoffet er bundet som et glykosid i levende celler. Når cellene skades, omdannes protoanemonin til det nesten uvirksomme stoffet anemonin. Derfor er høy og silo av arter i soleieslekta spiselig.

Holder man friske arter i soleieslekten lenge, blir først huden rød, deretter dannes det blemmer, og huden svir, avhengig av hudtykkelse og tidsrom. De to artene med høyest innhold av protoanemonin er tiggersoleie og sumpsoleie. Tiggere gned seg med plantesaften for å oppnår sårdannelse og et ynkverdig utseende.^[5]

Har man fått i seg en protoanemoninholdig plante, får man en brennende følelse i munn og svelg. Trolig dannes det blemmer. Symptomer som kommer litt senere, er økt spyttproduksjon, kvalme og sannsynlig oppkast, kolikksmerter og blodig diaré. Når protoanemoninet tas opp i blodet, blir man svimmel og får kramper. Kroppen prøver å skille ut protoanemoninet gjennom bl.a. urinen. Dette gjør urinveiene irriterte og betente med hyppig og smertefull vannlating til følge, etter hvert sjeldnere og mindre. Det kommer blod i urinen. Ved dødelig dose skyldes døden sirkulasjons- og åndedrettssvikt.

Referanser

^ «ranunculus», floraldesign
^ Rødlistede arter, artsportalen.en.
^ Dinosaurer og forhistorisk liv (s. 309)
^ «Forgiftninger: Engsoleie», ndla.no
^ Store norske leksikon (2005-07): tiggersoleie i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 17. februar 2025 fra [1]

Litteratur

Lid, Johannes og Lid, Dagny Tande: Norsk flora. 7. utg. Redigert av Elven Reidar. Samlaget, 2005. ISBN 978-82-05-32563-0 (Side 293-301)
Stenberg, Lennart og Mossberg, Bo: Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal 2007. ISBN 82-521-6029-8 (Side 174-187)
Høeg, Ove Arbo, Christphersen, Anne Sofie Wyller, Faarlund, Torbjørn, Lauritzen, Eva Mæhre, Løkken, Sverre, Røssberg, Bjørn Olav, Salvesen, Per H. og Sævre, Rune: Våre medisinske planter. ISBN 82-7010-156-7 (Side 326, 342-343)
Grey-Wilson, Christopher, Blamey, Marjorie: Teknologisk forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa" Oversatt og tilpasset til norsk av Faarlund, Torbjørn, Sundig, Per. Teknologisk forlag 1992. ISBN 82-512-0355-4 (Side 114-121)
Nielsen, Harald, Sivertsen, Bente: Giftplanter J.W. Cappelens forlag 1979. ISBN 82-02-04225-9 (Side 56, 59-60)

Eksterne lenker

(en) Soleieslekta – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Soleieslekta i Encyclopedia of Life
(en) Soleieslekta i Global Biodiversity Information Facility
(no) Soleieslekta hos Artsdatabanken
(sv) Soleieslekta hos Dyntaxa
(en) Soleieslekta hos Fossilworks
(en) Soleieslekta hos ITIS
(en) Soleieslekta hos NCBI
(en) Soleieslekta hos The International Plant Names Index
(en) Soleieslekta hos Tropicos
(en) Kategori:Ranunculus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Artnavebasen^{[død lenke]} kilden til offisielle norske navn.

[1] «ranunculus», floraldesign

[2] Rødlistede arter, artsportalen.en.

[3] Dinosaurer og forhistorisk liv (s. 309)

[4] «Forgiftninger: Engsoleie», ndla.no

[5] Store norske leksikon (2005-07): tiggersoleie i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 17. februar 2025 fra [1]

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]