Hopp til innhold

Hapalochlaena

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hapalochlaena
Nomenklatur
Hapalochlaena
Robson[1], 1929[1]
Klassifikasjon
Rikedyreriket
Rekkebløtdyr
Klasseblekkspruter
Ordenåttearmete blekkspruter
FamilieOctopodidae
Økologi
Antall arter 4
Habitat oseanisk og korallrev
Utbredelse Asia, Australasia
Inndelt i

Hapalochlaena er en slekt i familien Octopodidae, som ofte kalles blåringet blekksprut på norsk eller blue ringed octopus på engelsk. Denne slektens arter treffes på i tropiske og subtropiske strøk i hovedsak i Asia og Oseana. I denne dyreslekten finner en 4 sikre arter.[2]

De er en av verdens mest giftige marine dyr.[3] Til tross for sin lille størrelse – 12 til 20 cm – og relativt rolige natur, er de svært farlige hvis de provoseres når de håndteres, da giften deres inneholder et kraftig nevrotoksin kalt tetrodotoksin.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Artene i slekta Hapalochlaena har sin utbredelse fra Tasmania i sør til nordkysten av Kyoto (Japan) i nord.[1] Ellers spredt rundt omkring i Sørøst-Asia, da særlig langs kysten til de Filippinske øyer og langs kysten til Indonesia.[1] Ellers så er det også noen funn utenfor Myanmar, India, Maldivene og i Rødehavet ved sørspissen av den delen av Egypt, som er østenfor Suezkanalen, som også er det mest vestlige funnet.[1]

Andre data, rødlistestatus m.m.

[rediger | rediger kilde]

Her er det et billedgalleri som viser bilder av de tre artene, som det er bilder av i Wikimedia Commons.

Gift og giftvirkning

[rediger | rediger kilde]
Den 2-dimmensjonale kjemiske strukturen av tetrodotoksin

Artene i Hapalochlaena er alle meget giftige. Selv om de har en størrelse, som gjerne ikke er større enn en golfball, har ett enkelt individ nok terodotoksin til å drepe 26 voksne personer.[5] Men disse artene er stort sett lite aggressive.[6] Noe som betyr at bitt er usannsynlig, om den ikke blir plaget eller stresset.[6] Men bittene innebærer lite eller ingen smerter.[5]

Hovedgiftstoffene er tetrodotoksin (ofte bare kalt TTX), som virker ved å blokkere Na+-kanalene i nervecellene, noe som stopper nervesignaler. Det er gjort dyreforsøk, som har gitt LD50-data, som sier hvor giftig dette stoffet er:

Symptomer og behandling

[rediger | rediger kilde]

Et bitt kan være helt eller bortimot smertefritt. Symptomer oppstår ofte raskt etter kontakt og inkluderer nummenhet, muskelsvakhet, og lammelser som kan utvikle seg til respiratorisk svikt. Andre symptomer kan være kvalme, oppkast, synsforstyrrelser og tap av bevissthet.[6][5]

Blekkspruten produserer tetrodotoksin, et ekstremt kraftig nevrotoksin som kan føre til lammelser og respiratorisk svikt. Det finnes ingen spesifikk motgift mot tetrodotoksin, og behandling er primært støttende. Ved forgiftning er det avgjørende å sikre frie luftveier og gi kunstig åndedrett om nødvendig. Rask tilkalling av medisinsk hjelp og transport til sykehus er avgjørende.[8]

Sammentreff mellom arter av Hapalochlaena og mennesker på nett og i massemedia

[rediger | rediger kilde]
  • I James Bond filmen Octopussy er det en blekksprut, som liksom skal være et gigantisk individ fra en art i slekten Hapalochlaena i et akvarium. Denne liksom-blekkspruten ender opp med å bite en mann i ansiktet 1 time 19 minutter og 19 sekunder ut i filmen. Denne blekkspruten er mye større enn noen art i slekten Hapalochlaena er.
  • En kvinne med navn Kaylin Phillips fra staten Virginia i USA studerte i Bali i Indonesia.[9] En dag hun var ute, oppdaget hun en liten søt blekksprut i fjæra, som hun plukket den opp og filmet den. Denne videosnutten la hun ut på TikTok.[9][10] Hun fikk da vite at det var en «blue ringed octopus» eller en art i slekta Hapalochlaena, om du vil. Hun ble ganske oppkavet, da hun fikk vite hvor farlig disse artene er.[9][10] Hadde denne blekkspruten blitt redd eller stresset nok, og bitt henne, er det ikke usannsynlig for at hun kunne ha dødd. Noe som gjorde henne så oppskaket at hun ringte hennes far, og gråt mens hun snakket etterpå.[9]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 3 4 5 «GBIF - Hapalochlaena Robson, 1929». GBIF. Besøkt 19. april 2022.
  2. 1 2 3 4 5 «GBIF - Hapalochlaena Robson, 1929». GBIF. Besøkt 19. april 2022.
  3. ↑ «Ocean's Deadliest: The Deadliest Creatures – Greater Blue-Ringed Octopus». Animal Planet. Arkivert fra originalen 18. februar 2009.
  4. 1 2 3 4 «The IUCN Red List of Threatened Species.». International Union for Conservation of Nature and Natural Resources. 2022. ISSN 2307-8235. Besøkt 19. april 2022.
  5. 1 2 3 «DANGERS ON THE REEF.....Blue Ring Octopus» (på engelsk). Barrier Reef Australia. Arkivert fra originalen 5. desember 2006. Besøkt 19. april 2022.
  6. 1 2 3 «CSL Antivenom Handbook Jellyfish and Other Marine Animals» (på engelsk). TOXINOLOGY DEPARTMENT. Besøkt 19. april 2022.
  7. 1 2 3 4 «Maculotoxin (compound)» (på engelsk). PubChem (National Library of Medicine). Besøkt 19. april 2022.
  8. ↑ «What makes blue-rings so deadly? Blue-ringed octopus' have tetrodotoxin.» (på engelsk). The Cephalopod Page. Besøkt 19. april 2022.
  9. 1 2 3 4 «Woman goes viral on TikTok after unknowingly holding one of the ‘most venomous octopus species’» (på engelsk). Independent. Besøkt 21. april 2022.
  10. 1 2 «Virginia Woman Unknowingly Held Deadly Blue-Ringed Octopus in Instagram Video» (på engelsk). Inside Edition. Besøkt 21. april 2022.
  11. «Maculotoxin (compound)» (på engelsk). PubChem (National Library of Medicine). Besøkt 19. april 2022.
Siteringsfeil: <ref>-taggen med navnet «Pubchem-tetradotoksin-fa» definert i <references> brukes ikke i teksten.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata