Hapalochlaena
| Hapalochlaena | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Hapalochlaena Robson[1], 1929[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | dyreriket | ||
| Rekke | bløtdyr | ||
| Klasse | blekkspruter | ||
| Orden | åttearmete blekkspruter | ||
| Familie | Octopodidae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 4 | ||
| Habitat | oseanisk og korallrev | ||
| Utbredelse | Asia, Australasia | ||
| Inndelt i | |||
Hapalochlaena er en slekt i familien Octopodidae, som ofte kalles blåringet blekksprut på norsk eller blue ringed octopus på engelsk. Denne slektens arter treffes på i tropiske og subtropiske strøk i hovedsak i Asia og Oseana. I denne dyreslekten finner en 4 sikre arter.[2]
De er en av verdens mest giftige marine dyr.[3] Til tross for sin lille størrelse – 12 til 20 cm – og relativt rolige natur, er de svært farlige hvis de provoseres når de håndteres, da giften deres inneholder et kraftig nevrotoksin kalt tetrodotoksin.
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Artene i slekta Hapalochlaena har sin utbredelse fra Tasmania i sør til nordkysten av Kyoto (Japan) i nord.[1] Ellers spredt rundt omkring i Sørøst-Asia, da særlig langs kysten til de Filippinske øyer og langs kysten til Indonesia.[1] Ellers så er det også noen funn utenfor Myanmar, India, Maldivene og i Rødehavet ved sørspissen av den delen av Egypt, som er østenfor Suezkanalen, som også er det mest vestlige funnet.[1]
Andre data, rødlistestatus m.m.
[rediger | rediger kilde]Her er det et billedgalleri som viser bilder av de tre artene, som det er bilder av i Wikimedia Commons.
Hapalochlaena lunata bildet er tatt av Elias Levy 10. mai 2014 kilde
Hapalochlaena maculosa Sylke Rohrlach 20. mars 2013 kilde
.jpg)
_(8593173385).jpg)
- H. fasciata har rødlistestatus LC (livskraftig).[4] Arten er også beskrevet av Hoyle, i 1886.[2]
- H. lunulata har rødlistestatus LC (livskraftig).[4] Arten er også beskrevet av Quoy og Gaimard, i 1832.[2]
- H. maculosa har rødlistestatus LC (livskraftig).[4] Arten er også beskrevet av Hoyle, i 1883.[2]
- H. nierstrazi har rødlistestatus DD (datamangel).[4] Arten er også beskrevet av Adam, i 1838.[2]
Gift og giftvirkning
[rediger | rediger kilde]
Artene i Hapalochlaena er alle meget giftige. Selv om de har en størrelse, som gjerne ikke er større enn en golfball, har ett enkelt individ nok terodotoksin til å drepe 26 voksne personer.[5] Men disse artene er stort sett lite aggressive.[6] Noe som betyr at bitt er usannsynlig, om den ikke blir plaget eller stresset.[6] Men bittene innebærer lite eller ingen smerter.[5]
Hovedgiftstoffene er tetrodotoksin (ofte bare kalt TTX), som virker ved å blokkere Na+-kanalene i nervecellene, noe som stopper nervesignaler. Det er gjort dyreforsøk, som har gitt LD50-data, som sier hvor giftig dette stoffet er:
- Mus inntatt igjennom munnen (p.o.) 0,438 mg/kg kroppsvekt.[7]
- Mus injisert i bukhinnen (i.p.) 0,008 mg/kg kroppsvekt.[7]
- Mus injisert under huden (s.c.) 0,008 mg/kg kroppsvekt.[7]
- Mus injisert i venen (i.v.) 0,009 mg/kg kroppsvekt.[7]
Symptomer og behandling
[rediger | rediger kilde]Et bitt kan være helt eller bortimot smertefritt. Symptomer oppstår ofte raskt etter kontakt og inkluderer nummenhet, muskelsvakhet, og lammelser som kan utvikle seg til respiratorisk svikt. Andre symptomer kan være kvalme, oppkast, synsforstyrrelser og tap av bevissthet.[6][5]
Blekkspruten produserer tetrodotoksin, et ekstremt kraftig nevrotoksin som kan føre til lammelser og respiratorisk svikt. Det finnes ingen spesifikk motgift mot tetrodotoksin, og behandling er primært støttende. Ved forgiftning er det avgjørende å sikre frie luftveier og gi kunstig åndedrett om nødvendig. Rask tilkalling av medisinsk hjelp og transport til sykehus er avgjørende.[8]
Sammentreff mellom arter av Hapalochlaena og mennesker på nett og i massemedia
[rediger | rediger kilde]- I James Bond filmen Octopussy er det en blekksprut, som liksom skal være et gigantisk individ fra en art i slekten Hapalochlaena i et akvarium. Denne liksom-blekkspruten ender opp med å bite en mann i ansiktet 1 time 19 minutter og 19 sekunder ut i filmen. Denne blekkspruten er mye større enn noen art i slekten Hapalochlaena er.
- En kvinne med navn Kaylin Phillips fra staten Virginia i USA studerte i Bali i Indonesia.[9] En dag hun var ute, oppdaget hun en liten søt blekksprut i fjæra, som hun plukket den opp og filmet den. Denne videosnutten la hun ut på TikTok.[9][10] Hun fikk da vite at det var en «blue ringed octopus» eller en art i slekta Hapalochlaena, om du vil. Hun ble ganske oppkavet, da hun fikk vite hvor farlig disse artene er.[9][10] Hadde denne blekkspruten blitt redd eller stresset nok, og bitt henne, er det ikke usannsynlig for at hun kunne ha dødd. Noe som gjorde henne så oppskaket at hun ringte hennes far, og gråt mens hun snakket etterpå.[9]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 3 4 5 «GBIF - Hapalochlaena Robson, 1929». GBIF. Besøkt 19. april 2022.
- 1 2 3 4 5 «GBIF - Hapalochlaena Robson, 1929». GBIF. Besøkt 19. april 2022.
- ↑ «Ocean's Deadliest: The Deadliest Creatures – Greater Blue-Ringed Octopus». Animal Planet. Arkivert fra originalen 18. februar 2009.
- 1 2 3 4 «The IUCN Red List of Threatened Species.». International Union for Conservation of Nature and Natural Resources. 2022. ISSN 2307-8235. Besøkt 19. april 2022.
- 1 2 3 «DANGERS ON THE REEF.....Blue Ring Octopus» (på engelsk). Barrier Reef Australia. Arkivert fra originalen 5. desember 2006. Besøkt 19. april 2022.
- 1 2 3 «CSL Antivenom Handbook Jellyfish and Other Marine Animals» (på engelsk). TOXINOLOGY DEPARTMENT. Besøkt 19. april 2022.
- 1 2 3 4 «Maculotoxin (compound)» (på engelsk). PubChem (National Library of Medicine). Besøkt 19. april 2022.
- ↑ «What makes blue-rings so deadly? Blue-ringed octopus' have tetrodotoxin.» (på engelsk). The Cephalopod Page. Besøkt 19. april 2022.
- 1 2 3 4 «Woman goes viral on TikTok after unknowingly holding one of the ‘most venomous octopus species’» (på engelsk). Independent. Besøkt 21. april 2022.
- 1 2 «Virginia Woman Unknowingly Held Deadly Blue-Ringed Octopus in Instagram Video» (på engelsk). Inside Edition. Besøkt 21. april 2022.
- «Maculotoxin (compound)» (på engelsk). PubChem (National Library of Medicine). Besøkt 19. april 2022.
<ref>-taggen med navnet «Pubchem-tetradotoksin-fa» definert i <references> brukes ikke i teksten.Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Geffeney, Shana L.; Williams, Becky L.; Rosenthal, Joshua J.C.; Birk, Matthew A.; Felkins, Justin; Wisell, Christine M.; Curry, Eveningstar R.; Hanifin, Charles T. (Desember 2019). «Convergent and parallel evolution in a voltage-gated sodium channel underlies TTX-resistance in the Greater Blue-ringed Octopus: Hapalochlaena lunulata». Toxicon. 170: 77–84. doi:10.1016/j.toxicon.2019.09.013.
- Williams, Becky L.; Stark, Michael R.; Caldwell, Roy L. (1. desember 2012). «Microdistribution of tetrodotoxin in two species of blue-ringed octopuses (Hapalochlaena lunulata and Hapalochlaena fasciata) detected by fluorescent immunolabeling». Toxicon. 60 (7): 1307–1313. doi:10.1016/j.toxicon.2012.08.015.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Hapalochlaena – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Hapalochlaena i Encyclopedia of Life
- (en) Hapalochlaena i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Hapalochlaena hos ITIS
- (en) Hapalochlaena hos NCBI
- (en) Kategori:Hapalochlaena – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Hapalochlaena – detaljert informasjon på Wikispecies
 | Helsemessige forbehold: Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter. |