Nikkebrønsle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nikkebrønsle
Nikkebrønsle
Nomenklatur
Bidens cernua
L.
Populærnavn
nikkebrønsle[1]
Klassifikasjon
RikePlanteriket
DivisjonKarplanter
KlasseBlomsterplanter
UnderklasseTofrøbladete planter
OrdenKurvplanteordenen
FamilieKurvplantefamilien
SlektBrønsleslekta
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig[2]

Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

EN — Sterkt truet
Artsdatabanken (2021)[3]

Økologi
Habitat: terrestrisk-limnisk
Utbredelse: Europa og Nord-Amerika

Nikkebrønsle (Bidens cernua) er en ettårig urt i korgplantefamilien.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Nikkebrønsle vokser i all hovedsak i Europa og Nord-Amerika, men det er også gjort enkelte funn i India, Kina, Mexico og på en øy vest-nordvest for Galápagos.[4]

I Norge har den sin hovedutbredelse rundt Mjøsa og sørover. Der vokser den i eller i kanten av næringsrike dammer, bekkedrag og elver. Den fins også på Sørvestlandet. Ellers er det noen få spredte funn lenger nordover. De nordligste funnene er fem funn i Hasvik i Finnmark fylke, der det siste funnet ble gjort i 28. september 1969.

Det høyeste punktet den er funnet er 270 moh. i Ringsaker kommune.[5]

Former og rødlistestatus[rediger | rediger kilde]

I Norge er det to former av nikkebrønsle kjent. Der en ikke har tungeformede kantblomster, mens den andre har tungeformede kantblomster.

Solnikkebrønsle.
  • Nikkebrønsle (Bidens cernua f. cernua); ikke har tungeformede kantblomster, og denne er den klart vanligste.
  • Solnikkebrønsle(Bidens cernua f. radiata Retz.); har tungeformede kantblomster, denne er også en god del sjeldnere enn den andre. Denne er funnet flere steder i Østfold, men også i Ås, Ringsaker og Stange.[5]

Nikkebrønsle er på rødlista fordi den er ganske sjelden, og at habitatene den vokser, eller kan vokse på, har falt drastisk, så det totale antallet nikkebrønsler har med dette sunket drastisk. Da dens hovedhabitater er gårsdammer, bekkekanter og sumpete innmark, og disse fylles igjen.[3] Ellers er den ganske kravstor på vokseplass.

Utseende og kjennetegn[rediger | rediger kilde]

Den har et diploid kromosomtall på 24.[5]

Blomster og frukter[rediger | rediger kilde]

Blomstene har normalt rørformede blomster, mens solnikkebrønsle har også tungeformede blomster langs kanten av korgen. De blomstrer fra midtsommer til seinsommer, og blomsterkorgne har fem til åtte ytre korgdekkblader. Og stilken rett under blomsterkorgene bøyer seg. Det er dette som har gitt den opphavet til det norske det vitenskapelige artsnavnet.[5]


Frøene har et firekantete tverrsnitt. De har også fire (sjeldent tre) brodder som peker mot korgbunnen. Disse broddene fester seg lett i klær og pelsen på dyr, og er antageligvis slik den blir spredd.[5]

Planta og bladene[rediger | rediger kilde]

Planta kan være fra ca. ti cm høy, og helt til ca. meteren høy. Alt ettersom næringstilgang og hvor værhard lokaliteten er.

Bladene hos nikkebrønsle er lysegrønne med hel eller sagtaggete rand. De sitter rett på stengelen, og har da ikke bladstengel. Mens den andre arten flikbrønsle, en kan finne i Norge, har treflikete blader.[5]

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Navnet Bidens kommer fra det latinske bis eller bi, som betyr to eller to ganger (dobbelt) og dens tann. Navnet ble brukt på brønsleslekta av Andrea Caesalpini i 1583, mens cernua betyr nikkende[5] fra cernuló, som betyr "å falle hodestups etter" eller "slenge kolbøtte" på latin.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 28. februar 2022. Besøkt 28. februar 2022. 
  2. ^ «Lansdown, R.V. 2014. Bidens cernua. The IUCN Red List of Threatened Species 2014: e.T175257A42337102.». IUCN Red ist. Besøkt 1. desember 2021. 
  3. ^ a b Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter. Vurdering av nikkebrønsle Bidens cernua som EN for Norge»Åpent tilgjengelig. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 28. mars 2023. 
  4. ^ «Bidens cernua, GBIF (Global Biodiversity Information Facility)». [http:/www.gbif.org GBIF (Global Biodiversity Information Facility)]. Besøkt 14. januar 2014. 
  5. ^ a b c d e f g Lid, J. og D. T. Lid (2005). R. Elven, red. Norsk flora (7 utg.). Oslo: Samlaget. ISBN 82-521-6029-8. 
  6. ^ Steinnes, Asgaut og Vandvik, Eirik (1989). Latinsk ordbok (3 utg.). Bergen: Det norske samlaget. s. 121. ISBN 82-521-3429-7. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Lid, Johannes og Lid, Dagny Tande: Norsk flora. 7. utg. Redigert av Elven Reidar. Samlaget, 2005. ISBN 978-82-05-32563-0
  • Stenberg, Lennart og Mossberg, Bo: Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal 2007. ISBN 82-521-6029-8
  • Grey-Wilson, Christopher, Blamey, Marjorie: Teknologisk forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa" Oversatt og tilpasset til norsk av Faarlund, Torbjørn, Sundig, Per. Teknologisk forlag 1992. ISBN 82-512-0355-4

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]