Blad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Blad av Fatsia japonica. Bladplate og bladribber sees tydelig.

Et blad (folium på latin) på en plante er et organ som normalt er spesialisert for fotosyntese. Kaktusblader, for eksempel, er dog for det meste omdannet til nåler, visstnok uten fotosyntese.

Blader er ofte flate og tynne i områder med god vanntilgang, og tykke og noen ganger smale på steder med mye tørke. Det gjør at solens lys kommer godt inn i vevet, og at cellenes grønnkorn ikke skygger så mye for hverandre. Nåletrærnes blader er omdannet til nåler, og de har fotosyntese.

Funksjoner[rediger | rediger kilde]

Fordelen ved bladets flate form er også at det har god termisk kontakt med luften. Solen baker i solskinn med en energi på ca. 1000 J/m²/Sek (solarkonstanten).

En annen fordel er at bladene bremser vinden og fremmer luftopptaket via turbulens. Det er blant annet derfor at levende vindhegn er bedre enn vedlikeholdskrevende «dødt» hegn. Det koster imidlertid plantene dyrt at det er sånn. Forsøk i vindtunnel har vist at der er en betydelig dynamisk oppdrift når blader utsettes for vind, og den gjør at trær og busker mister grener i storm.

I de fleste planter er bladene også stedet hvor respirasjon, transpirasjon og guttasjon foregår. Noen blader kan lagre energi kjemisk, og vann (sukkulenter), og har i visse planter også andre formål.

Bladenes gassutveksling skjer spontant (ved diffusjon) gjennom små 10 μm lange åpenbare spalter, som på latin kalles stoma (entall) og stomata (flertall). Stoma (spalteåpningen) er omgitt av to leppeceller, og ved å regulere deres turgortrykk kan planten henholdsvis åpne og lukke stoma.

Bladform og morfologi[rediger | rediger kilde]

Det er mange forskjellige typer bladformer, nervatur og detaljer. Disse er ofte greie å kunne, da det blir lettere å bestemme plantene utifra å kunne dette.

Sammensatte blader[rediger | rediger kilde]

Av sammensatte blader har du to hovedtyper, disse er koplede- og finnede-blader. Alle bladplater som ser ut som et lite blad, kalles for småblader.

Koplede blader[rediger | rediger kilde]

Koplede blader er blader, der småbladene møtes i ett punkt. F.eks. her illustrert med hagelupin (Lupinus polyphyllos)

hagelupin







Finnede blader[rediger | rediger kilde]

Hos finnede blader møtes småbladene på en felles stilk, og disse småbladene er oftest rett ovenfor hverandre. Det er to hovedtyper finnede blader, disse er likefinnede og ulikefinnede. Der de likefinnede har et antall småblader, som er et partall, der et småbladet på enden ofte er omdannet til klengetråd. Og de ulikefinnede har et antall småblader, som er et oddetall Her er likefinnet illustrert med gjerdevikke (Vicia sepium), og ulikefinnede med ask (Fraxinus excelsior)

gjerdevikke (legg merke til klengetråd)

ask

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Lid, Johannes og Lid, Dagny Tande: Norsk flora. 7. utg. Redigert av Elven Reidar. Samlaget, 2005. ISBN 978-82-05-32563-0 (Side 31-68)
  • Stenberg, Lennart og Mossberg, Bo: Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal 2007. ISBN 82-521-6029-8 (Side 16-25)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:Leaves – bilder, video eller lyd