Blad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Fatsia japonica. Bladplaten er et enkelt håndfliket blad, som er håndnervet.
Hagelupin. Bladplaten består av flere koblete blad som er eliptiske.
gjerdevikke (legg merke til klengetråd)
Bladplaten består av likefinnete sammensatte blad

Et blad (folium på latin) på en plante er et organ som normalt er spesialisert for fotosyntese.

Blader er ofte flate og tynne, noe som gir god virkning for bladenes normalt viktigste funksjoner; lysfangst og gassutveksling.

Slik form gjør at solens lys kommer godt inn i vevet, og at cellenes kloroplaster ikke skygger så mye for hverandre. Gassutvekslinga foregår i hovedsak på undersida via spalteåpninger.

Ulike økologiske forhold kan ha ført til evolusjonære tilpasninger til andre former og funksjoner. Eksempler kan være bartrærnes blader som er omdannet til nåler trolig for å redusere vanntap, kaktusplanters blader som er omdanna til pigger (uten fotosyntese) som trolig er en anti-beite-tilpasning og flere arter blomsterplanter der blader i tilknytning til blomstene har sterke farger som virker som reklameapparat for å tiltrekke pollinatorer.

Funksjoner[rediger | rediger kilde]

Fordelen ved bladets flate form er også at det har god termisk kontakt med luften.[klargjør] Solen baker i solskinn med en energi på ca. 1000 J/m²/Sek (solarkonstanten).

En annen fordel er at bladene bremser vinden og fremmer luftopptaket via turbulens.[bør utdypes] Det koster imidlertid plantene dyrt at det er sånn.

Forsøk i vindtunnel har vist at der er en betydelig dynamisk oppdrift når blader utsettes for vind, og den gjør at trær og busker mister grener i storm.

I de fleste planter er bladene også stedet hvor respirasjon, transpirasjon og guttasjon foregår.

Noen blader kan lagre energi kjemisk i form av stivelse eller de kan lagre vann (sukkulenter).

Bladenes gassutveksling skjer ved diffusjon gjennom små 10 μm lange spalter som kan lukkes og åpnes.

Disse spalteåpningene (stoma, stomata) er omgitt av to leppeceller, og ved å regulere deres turgortrykk kan planten henholdsvis åpne og lukke spalteåpningen.

Spalteåpningene er hos de fleste arter hovedsakelig plassert på undersida. Dette fordi åpne spalteåpninger gir stort vanntap som øker ved solstråling og vind.

Effektene av sol og vind er normalt svakere på undersida av bladene.

Bladform og morfologi[rediger | rediger kilde]

For å lettere kunne artsbestemme en plante kan det være nyttig å bruke noen grunnleggende ord og uttrykk for å beskrive bladenes form og utseende. Bladene på en plante kan vokse spredtstilte, parvis motsatte, kransstilte eller i rosett. Spredtstilte blad betyr at de vokser spredt på stengelen. Parvis motsatte blad vokser i par, ett på hver side av stengelen fra samme punkt. Hvis mer enn to blad vokser i en krans ut fra samme punkt på stengelen kalles de kransstilte. Når alle bladene vokser ut fra roten på samme sted kan det kalles en rosett. Et blad som omslutter og vokser rundt stengelen og knoppen i bladfestet, kalles en slire.

Bladet består av bladskaft og bladplate. Bladplaten kan være ett enkelt blad på bladskaftet. Et blad kan også være sammensatt av flere blader på ett bladskaft. Da vil det være finnet eller koblet. Koblet vil si at bladplaten er sammensatt av flere blad som vokser ut fra samme punkt på bladskaftet. Finnet vil si at flere blader vokser fra ett bladskaft uten at alle møtes i ett felles punkt. Av finnete blad kan noen være ulikefinnete, mens andre er likefinnete. Likefinnete vil si at bladene møtes på hver side av bladskaftet, mens ulikefinnete betyr at bladene veksler.

Den grunnleggende formen på enkle blad kan være hele, fjærlappet eller håndfliket. Formen på bladene kan likevel beskrives nærmere. Hele bladet kan beskrives som linjeformet, sylformet, elliptisk, oval, eggrund, omvendt eggrund, lansettformet, tungeformet, spatelformet, rund, nyreformet eller skjoldformet. Bladets basis, det vil si der bladet møter bladskaftet nederst, kan også beskrives med uttrykk som hjerteformet, tverr, kileformet, rund, skjev, pilformet eller spydformet. Bladets spiss kan omtales som tverr, butt, spiss, broddspiss eller utrandet.

Hvert enkelt blad har også nerver som forsyner bladplaten med næring. Disse nervene kan beskrives med uttrykk som linjenervet, buenervet, fjærnervet eller håndnervet.

De enkelte bladenes kant kan beskrives med uttrykk som hel, bukttannet, rundtannet, sagtannet og dobbelt tannet. Sammen med andre beskrivelser av en plantes stengel, rot og eventuelle blomster er man vanligvis i stand til å fastslå hvilken art som undersøkes.[1]

Galleri[rediger | rediger kilde]

To enkle blad til venstre, etterfulgt av to sammensatte blad, et håndfliket, og et finnet(likefinnet)
Parvis motsatt
Spredtstilt
Kransstilt

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Lid, Johannes og Lid, Dagny Tande: Norsk flora. 7. utg. Redigert av Elven Reidar. Samlaget, 2005. ISBN 978-82-05-32563-0 (Side 31-68)
  • Stenberg, Lennart og Mossberg, Bo: Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal 2007. ISBN 82-521-6029-8 (Side 16-25)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • (en) Leaves – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Redigér på wikidata
  • (en) Leaf – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Redigér på wikidata


  1. ^ Mossberg, Bo (1995). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal : I samarbeid med Det norske hageselskap. s. 12–13. ISBN 8252529755.