Blad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Blad av Fatsia japonica. Bladplate og bladribber sees tydelig.

Et blad (folium på latin) på en plante er et organ som normalt er spesialisert for fotosyntese. Blader er ofte flate og tynne, noe som gir god virkning for bladenes normalt viktigste funksjoner; lysfangst og gassutveksling.

Slik form gjør at solens lys kommer godt inn i vevet, og at cellenes kloroplaster ikke skygger så mye for hverandre. Gassutvekslinga foregår i hovedsak på undersida via spalteåpninger.

Ulike økologiske forhold kan ha ført til evolusjonære tilpasninger til andre former og funksjoner. Eksempler kan være bartrærnes blader som er omdannet til nåler trolig for å redusere vanntap, kaktusplanters blader som er omdanna til pigger (uten fotosyntese) som trolig er en anti-beite-tilpasning og flere arter blomsterplanter der blader i tilknytning til blomstene har sterke farger som virker som reklameapparat for å tiltrekke pollinatorer.

Funksjoner[rediger | rediger kilde]

Fordelen ved bladets flate form er også at det har god termisk kontakt med luften.[klargjør] Solen baker i solskinn med en energi på ca. 1000 J/m²/Sek (solarkonstanten).

En annen fordel er at bladene bremser vinden og fremmer luftopptaket via turbulens.[bør utdypes] Det koster imidlertid plantene dyrt at det er sånn. Forsøk i vindtunnel har vist at der er en betydelig dynamisk oppdrift når blader utsettes for vind, og den gjør at trær og busker mister grener i storm.

I de fleste planter er bladene også stedet hvor respirasjon, transpirasjon og guttasjon foregår. Noen blader kan lagre energi kjemisk i form av stivelse eller de kan lagre vann (sukkulenter).

Bladenes gassutveksling skjer ved diffusjon gjennom små 10 μm lange spalter som kan lukkes og åpnes. Disse spalteåpningene (stoma, stomata) er omgitt av to leppeceller, og ved å regulere deres turgortrykk kan planten henholdsvis åpne og lukke spalteåpningen. Spalteåpningene er hos de fleste arter hovedsakelig plassert på undersida. Dette fordi åpne spalteåpninger gir stort vanntap som øker ved solstråling og vind. Effektene av sol og vind er normalt svakere på undersida av bladene.

Bladform og morfologi[rediger | rediger kilde]

Det er mange forskjellige typer bladformer, nervatur og detaljer. Disse er ofte greie å kunne, da det blir lettere å bestemme plantene utifra å kunne dette.

Sammensatte blader[rediger | rediger kilde]

Av sammensatte blader har du to hovedtyper, disse er koplede- og finnede-blader. Alle bladplater som ser ut som et lite blad, kalles for småblader.

Koplede blader[rediger | rediger kilde]

Koplede blader er blader, der småbladene møtes i ett punkt. F.eks. her illustrert med hagelupin (Lupinus polyphyllos)

hagelupin

Finnede blader[rediger | rediger kilde]

Hos finnede blader møtes småbladene på en felles stilk, og disse småbladene er oftest rett overfor hverandre. Det er to hovedtyper finnede blader, disse er likefinnede og ulikefinnede. Der de likefinnede har et antall småblader, som er et partall, der et småbladet på enden ofte er omdannet til klengetråd. Og de ulikefinnede har et antall småblader, som er et oddetall Her er likefinnet illustrert med gjerdevikke (Vicia sepium), og ulikefinnede med ask (Fraxinus excelsior)

gjerdevikke (legg merke til klengetråd)

ask

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Lid, Johannes og Lid, Dagny Tande: Norsk flora. 7. utg. Redigert av Elven Reidar. Samlaget, 2005. ISBN 978-82-05-32563-0 (Side 31-68)
  • Stenberg, Lennart og Mossberg, Bo: Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal 2007. ISBN 82-521-6029-8 (Side 16-25)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata