Kaprifol

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kaprifol
Kaprifol
Vitenskapelig(e)
navn
:
Lonicera caprifolium
L.
Norsk(e) navn: kaprifol
Biologisk klassifikasjon:
Rike: planter
Gruppe: karplanter
Gruppe: blomsterplanter
Orden: kardeborreordenen
Familie: kaprifolfamilien
Underfamilie: Caprifolioideae
Slekt: leddvedslekta
Habitat: skog og kratt
Utbredelse: sørøstlige Europa, Vest-Asia

Kaprifol (Lonicera caprifolium) er en forvedet klatreplante i kaprifolfamilien. Den er vurdert til lav risiko på fremmedartlisten for 2018.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Den har en slyngende og klatrende vekst og blir 1–6 m høy. De bredt ovale, snaue bladene sitter motsatt og har en kort stilk. Det øverste bladparet under blomsterstanden er vokst sammen til en skål, noe som er et godt tegn for å skille mellom kaprifol og vivendel. Kaprifol blomster i juli–august og dufter sterkest om kveldene når store svermere kommer for å pollinere blomstene. Blomstene er samlet i hoder og er nesten helt snaue, monosymmetriske og hvitgule eller med litt rødfarge. Bærene er røde, oransje eller gule. Det diploide kromosomtallet er 18.[1]

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Kaprifol vokser vilt i sørøstlige Europa og Vest-Asia. Den er en populær hageplante, og i Norge kan den dyrkes til kysten i Sør-Troms, herdighetssone 5 eller 6. Den er vanlig forvillet rundt Oslofjorden og er også funnet andre steder nordover til områdene ved Trondheimsfjorden. I Norsk svarteliste 2012 var kaprifol vurdert til høy risko, men i Fremmedartslista 2018 er den nedgradert til lav risiko på grunn av moderat invasjonspotensial og liten økologisk effekt.[2][3]

Bruk[rediger | rediger kilde]

Blomstene er søte og gode i fruktsalater. De kan brukes for å lage blomstersirup eller blomstersukker.[4]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lid, Johannes og Dagny (2005). Elven, Reidar, red. Norsk flora (nynorsk) (7 utg.). Det Norske Samlaget. s. 731. ISBN 82-521-6029-8. 
  2. ^ «Lonicera caprifolium kaprifol». FremmedArt2012. Artsdatabanken. Besøkt 1. februar 2020. 
  3. ^ «Kaprifol Lonicera caprifolium». Fremmedartsbasen 2018. Besøkt 1. februar 2020. 
  4. ^ McVicar, Jekka (1997). Til å spise opp. Oslo: Hilt & Hansteen. s. 78. ISBN 8274134540. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]