Kaprifol
| Kaprifol | |
|---|---|
| |
| Vitenskapelig(e) navn: |
Lonicera caprifolium L. |
| Norsk(e) navn: | kaprifol |
| Biologisk klassifikasjon: | |
| Rike: | planter |
| Gruppe: | karplanter |
| Gruppe: | blomsterplanter |
| Orden: | kardeborreordenen |
| Familie: | kaprifolfamilien |
| Underfamilie: | Caprifolioideae |
| Slekt: | leddvedslekta |
| Habitat: | skog og kratt |
| Utbredelse: | sørøstlige Europa, Vest-Asia |
Kaprifol (Lonicera caprifolium) er en forvedet klatreplante i kaprifolfamilien. Den er vurdert til lav risiko på fremmedartlisten for 2018.
Beskrivelse[rediger | rediger kilde]
Den har en slyngende og klatrende vekst og blir 1–6 m høy. De bredt ovale, snaue bladene sitter motsatt og har en kort stilk. Det øverste bladparet under blomsterstanden er vokst sammen til en skål, noe som er et godt tegn for å skille mellom kaprifol og vivendel. Kaprifol blomster i juli–august og dufter sterkest om kveldene når store svermere kommer for å pollinere blomstene. Blomstene er samlet i hoder og er nesten helt snaue, monosymmetriske og hvitgule eller med litt rødfarge. Bærene er røde, oransje eller gule. Det diploide kromosomtallet er 18.[1]
Utbredelse[rediger | rediger kilde]
Kaprifol vokser vilt i sørøstlige Europa og Vest-Asia. Den er en populær hageplante, og i Norge kan den dyrkes til kysten i Sør-Troms, herdighetssone 5 eller 6. Den er vanlig forvillet rundt Oslofjorden og er også funnet andre steder nordover til områdene ved Trondheimsfjorden. I Norsk svarteliste 2012 var kaprifol vurdert til høy risko, men i Fremmedartslista 2018 er den nedgradert til lav risiko på grunn av moderat invasjonspotensial og liten økologisk effekt.[2][3]
Bruk[rediger | rediger kilde]
Blomstene er søte og gode i fruktsalater. De kan brukes for å lage blomstersirup eller blomstersukker.[4]
Galleri[rediger | rediger kilde]
Blomster med sammenvokste blad under blomsterstanden
Nærbilde av blomster
Frukt
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Lid, Johannes og Dagny (2005). Elven, Reidar, red. Norsk flora (nynorsk) (7 utg.). Det Norske Samlaget. s. 731. ISBN 82-521-6029-8.
- ^ «Lonicera caprifolium kaprifol». FremmedArt2012. Artsdatabanken. Besøkt 1. februar 2020.
- ^ «Kaprifol Lonicera caprifolium». Fremmedartsbasen 2018. Besøkt 1. februar 2020.
- ^ McVicar, Jekka (1997). Til å spise opp. Oslo: Hilt & Hansteen. s. 78. ISBN 8274134540.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- K. Langeland (1994). Hagens vakreste busker og trær: løvfellende. Oslo: Schibsted. s. 115–119. ISBN 82-516-1511-9.
- B. Mossberg og L. Stenberg (2016). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal. s. 570. ISBN 978-82-05-42485-2.
- «Kaprifol». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 5. juli 2022. Besøkt 1. februar 2020.
- E. von Raab-Straube (2017). «Lonicera caprifolium». Caprifoliaceae. In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 1. februar 2020.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Kaprifol i Encyclopedia of Life
- (en) Kaprifol i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Kaprifol hos Artsdatabanken
- (sv) Kaprifol hos Dyntaxa
- (en) Kaprifol hos ITIS
- (en) Kaprifol hos NCBI
- (en) Kaprifol hos The International Plant Names Index
- (en) Kaprifol hos Tropicos
- (en) Kategori:Lonicera caprifolium – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Lonicera caprifolium – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Lonicera caprifolium – detaljert informasjon på Wikispecies
