Kjempesoleie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kjempesoleie
Kjempesoleie
Vitenskapelig(e)
navn
:
Ranunculus lingua
L., 1753
Norsk(e) navn: kjempesoleie
Hører til: soleieslekta,
soleiefamilien,
Ranunculales,
tofrøbladete planter,
blomsterplanter
IUCNs rødliste:
livskraftig
Nasjonal rødliste (Norge):
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-EN-no.svg

EN — Sterkt truet

Habitat: limnisk
Utbredelse: Eurasia til litt østenfor uralfjellene

Kjempesoleie (Ranunculus lingua) er en veldig sjelden plante i soleiefamilien, som er sterkt truet. I Norge vokser den nord til og med Stange kommune. Og denne er satt til kommunen med hovedansvar for å ta vare på arten i Norge. Og i våren 2008 fikk ordføreren Nils Amund Røhne i Stange kommune postkort[død lenke] med bilde av kjempesoleie av daværende miljøvernminister Erik Solheim.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Kjempesoleie er en av de største soleiene i Norge. Den er 50-120 cm høy. Og den er da den største av de tre norske artene, som har helrandete blader. Disse er (etter størrelse) evjesoleie, grøftesoleie og kjempesoleie. Og sterile planter kan med et utrenet øye ligne på gress, da bladene kan sammenlignes. Stilken er opprett og innhul, ofte er det litt hår på dem. Blomstene er gule, og de har en diameter på 2,5-4,5 cm.

Habitat[rediger | rediger kilde]

Kjempesoleie vokser i eutrofe vann eller sumper, der den kan vokse så dypt som 0,5 m. Der den vokser, har den ofte med dunkjevleartene, takrør, selsnepe og en rekke starrarter. De biologiske faktorene, som er den største trusselen for kjempesoleie, er da takrør og dunkjevle. Da disse kan lett lage så mye skygge, at kjempesoleiene dør. Men takrør tåler ikke så mye kulde om vinteren, så hovedforekomstene er da på Østlandet. Denne arten er da p.g.a. dette mere truet av klimaendringer.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Ranunculus kommer av «sen-latin» og betyr liten frosk. Der rana betyr frosk, og det er bøyd i diminutiv. Plinius (ca. år 70 e.Kr.) brukte navnet på en soleie. Opprinnelsen kommer antageligvis fra mange arter i soleieslekta trives i vann eller vannkant. Og lingua kommer av det latinske ordet for tunge, og det sikter til dens tungeformede blader.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Lid, Johannes og Lid, Dagny Tande: Norsk flora. 7. utg. Redigert av Elven Reidar. Samlaget, 2005. ISBN 978-82-05-32563-0 (Side 293 og 299)
  • Stenberg, Lennart og Mossberg, Bo: Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal 2007. ISBN 82-521-6029-8 (Side 186)
  • Grey-Wilson, Christopher, Blamey, Marjorie: Teknologisk forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa" Oversatt og tilpasset til norsk av Faarlund, Torbjørn, Sundig, Per. Teknologisk forlag 1992. ISBN 82-512-0355-4 (Side 118-119)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]