Hopp til innhold

Pluggsopp

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pluggsopp
Nomenklatur
Paxillus involutus
Fr.
Klassifikasjon
Rikesoppriket
Divisjonstilkporesopper
Underdivisjonhymeniesopper
Klasseekte hymeniesopper
UnderklasseAgaricomycetidae
Ordenrørsoppordenen
FamiliePaxillaceae
Slektpluggsoppslekta
Økologi
Habitat: Terrestrisk
Utbredelse: Hele Norge og i tempererte strøk på den nordlige- og den sørlige halvkule.

Pluggsopp (Paxillus involutus) er en vanlig sopp i Norge, som vokser opp til bjørkebeltet og danner fruktlegemer i tidsrommet august til oktober.

Kjennetegn

[rediger | rediger kilde]
Bilde som viser hattens innrullede kant, og skiver sammen med et fingermerke på stilken.

Pluggsopp har en brun til grå hatt, med en diameter på 4-15 cm. Hatten er traktformet, og kan med et utrent øye ligne på en i riskeslekta. Men den skiller seg fra disse, ved at den har en hattkant, som er innrullet ganske lenge utover sin levetid. Og den mangler melkesaft, som alle artene i riskeslekta har.

Den har skiver som er smale og nedløpende langs stilken. De er gaffelgreinete, og har en gulaktig til gul farge. Man finner ofte individer med brune flekker på skivelaget. Dette kommer ofte av mekaniske skader som f.eks. trykk. Man skal også med letthet kunne skille skivene fra hattkjøttet.

Hattkjøtt og stilk

[rediger | rediger kilde]

Lukten er svakt syrlig, og smaken er oppgitt til å være syrlig.[1] Mens fargen er gulaktig til skittenbrunt ved trykk.[2] Stilken er også pluggformet, dette er grunnen til navnet. Den er ei heller hul. Mens artene i riskeslekta pleier å ha en stilk som er like tykk og hul.

Pluggsoppens sporer

Pluggsopp har et rustbrunt sporepulver. Sporene har en størrelse på 6,5-10 × 5-7 μm, og de har en elliptisk til oval form med glatt overflate.[3]

Habitatene til pluggsopp er varierte. Den er oppgitt å vokse på gressmark, på råtnende ved, maurtuer, løv- og barskog, som mykorrhiza på trær og som strø nedbrytere i skogen. Alle disse habitatene kan tyde på, at det er flere arter som er samlet i en art. Og at disse er meget vanskelig å skille. Men det kan også være forskjellige underarter.[1]

Fargereaksjoner med reagenser

[rediger | rediger kilde]

Pluggsopp får disse fargereaksjonene:

  • KOH (40%) kjøttet blir brunlig.
  • FeSO4 (1 g løses i 10 ml vann, noen få dråper H2SO4 tilsettes) kjøttet blir straks grønt
  • Anilin (konsentrert) kjøttet blir straks gullgult, og senere oransje.

Fra matsopp til giftsopp

[rediger | rediger kilde]

Symptomer som kvalme, oppkast og diaré ved inntak av rå sopp har vært kjent lenge,[4] men i tidsrommet 1940 til 1960 økte antallet forgiftningstilfeller man forbandt med pluggsopp, [5] og man ble etterhvert oppmerksom på alvorlige autoimmune reaksjoner hos enkelte.[5] Den tyske mykologen J. Schäffer døde for eksempel etter inntak av soppen, mens andre som deltok i samme måltid var helt symptomfrie.[5] Lignende forløp opplevde også den tyske mykologen Alder.[6] Alvorlige forgiftninger også i andre land har ført til organsvikt og død etter gjentatt inntak over tid.[7][8][4] Giftstoffene som forårsaker forgiftningen er fortsatt ukjente.[8]

Pluggsopp ble tidligere oppført som en «brukbar matsopp» av forfattere med mykologisk bakgrunn,[9][10] men innen utløpet av 80-tallet ble den konsekvent angitt som giftig her i landet.[11][2] Symptomene på forgiftning med pluggsopp kalles Paxillus-syndromet og kjennetegnes ved at det dannes visse antistoffer i blodet som fører til hemolyse, altså en allergisk nedbrytning av røde blodlegemer.[12][8][4]

Behandling

[rediger | rediger kilde]

Hvis pluggsopp er blitt spist bør man snarest fremkalle oppkast, og gi medisinsk kull. Får man tydelige symptomer skal man snarest oppsøke lege eller sykehus.[1]

Etymologi

[rediger | rediger kilde]

Paxillus betyr «en liten påle» eller «plugg». Og det kommer fra latin. Ellers kommer involutus fra det latinske ordet for innrullet. Og det kommer av hattkantens vanligvise innrullede form.[13]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Persson, Hans; Holmberg, Pelle; Marklund, Hans; Muskos, Siw (1988). Giftsopper i tekst og bilder. Oversatt av Torkelsen, Anna-Elise. Oslo: Landbruksforlaget. s. 48. ISBN 82-529-1197-8. 
  2. ^ a b Lange, Morten (1991). Soppflora. Oversatt av Thomassen, Reidar. NKS-Forlaget. s. 21, 229. ISBN 8250806581. 
  3. ^ Kuo, Michael (1. februar 2008). «Paxillus involutus». MushroomExpert.com (på engelsk). Besøkt 10. mars 2025. 
  4. ^ a b c Giftinformasjonen (12. juni 2024). «Pluggsopp er en giftig sopp». Oslo: Helsedirektoratet. Besøkt 10. mars 2025. 
  5. ^ a b c Pohle, W.U.L.F. (1995). «Paxillus involutus - a dangerous mushroom». Czech Mycology. 48 (1): 31–38. 
  6. ^ Gulden, Gro; Høiland, Klaus; Schumacher, Trond (1983) [1976]. Torkelsen, Anna-Elise, red. Hva vet vi om soppforgiftning?. Nyttevekstforeningens småskrifter 14. s. 35–37. 
  7. ^ Gulden, Gro; Schumacher, Trond (1977). Giftsopper og soppforgiftninger. Oslo: Universitetsforlaget. s. 34,35. ISBN 8200051560. 
  8. ^ a b c White, Julian; Weinstein, Scott A.; De Haro, Luc; Bédry, Regis; Schaper, Andreas; Rumack, Barry H.; Zilker, Thomas (2019). «Mushroom poisoning: A proposed new clinical classification». Toxicon. 157: 53–65. doi:10.1016/j.toxicon.2018.11.007. 
  9. ^ Stordal, Jens (1971). Soppene i farger. Aschehoug. s. 6, 158. 
  10. ^ Lange, Morten (1981). Soppflora. Oversatt av Eckblad, Finn-Egil (4 utg.). Oslo: NKS-forlaget. s. 22, 184. ISBN 8250806115. 
  11. ^ Stordal, Jens (1977). Soppene i farger. Aschehoug. s. 6, 170. ISBN 8203090362. 
  12. ^ Persson, Hans; Holmberg, Pelle; Marklund, Hans; Muskos, Siw (1988). Giftsopper i tekst og bilder. Oversatt av Torkelsen, Anna-Elise. Landbruksforlaget. s. 48. ISBN 8252911978. 
  13. ^ Nilsson, Sven; Persson, Olle; Mossberg, Bo (2000). Cappelens soppbok. Oversatt av Gulden, Gro (4 utg.). J. W. Cappelens Forlag. s. 162. ISBN 82-02-19580-2. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]