Pluggsopp

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pluggsopp
250
Pluggsopp
Nomenklatur
Paxillus involutus
Fr.
Populærnavn
pluggsopp
Klassifikasjon
Rikesoppriket[1]
Divisjonstilkporesopper[1]
Underdivisjonhymeniesopper[1]
Klasseekte hymeniesopper[1]
UnderklasseAgaricomycetidae[1]
Ordenrørsoppordenen[1]
FamiliePaxillaceae[1]
Slektpluggsoppslekta[1]
Økologi
Habitat: Terrestrisk
Utbredelse: Vanlig i hele Norge[2]

ellers vanlig i deler av Europa, men ellers spredt i tempererte strøk på den nordlige- og den sørlige halvkule.[3]

Pluggsopp (Paxillus involutus)[1] er en vanlig sopp i Norge, som vokser opp til bjørkebeltet i høyden normalt fra august til oktober.

Kjennetegn[rediger | rediger kilde]

Bilde som viser hattens innrullede kant, og skiver sammen med et fingermerke på stilken.

Hatt[rediger | rediger kilde]

Pluggsopp har en brun til grå hatt, med en diameter på 4-15 cm. Hatten er traktformet, og kan med et utrent øye ligne på en i riskeslekta. Men den skiller seg fra disse, ved at den har en hattkant, som er innrullet ganske lenge utover sin levetid. Og den mangler melkesaft, som alle artene i riskeslekta har.

Skiver[rediger | rediger kilde]

Den har skiver som er smale og nedløpende langs stilken. De er gaffelgreinete, og har en gulaktig til gul farge. Man finner ofte individer med brune flekker på skivelaget. Dette kommer ofte av mekaniske skader som f.eks. trykk. Man skal også med letthet kunne skille skivene fra hattkjøttet.

Hattkjøtt og stilk[rediger | rediger kilde]

Lukten er svakt syrlig, og smaken er oppgitt til å være syrlig.[4] Mens fargen er gulaktig til skittenbrunt ved trykk.[5] Stilken er også pluggformet, dette er grunnen til navnet. Den er ei heller hul. Mens artene i riskeslekta pleier å ha en stilk som er like tykk og hul.

Pluggsoppens sporer

Sporer[rediger | rediger kilde]

Pluggsopp har et rustbrunt sporepulver. Sporene har en størrelse på 6,5-10 × 5-7 μm, og de har en elliptisk til oval form med glatt overflate.[6]

Habitat[rediger | rediger kilde]

Habitatene til pluggsopp er varierte. Den er oppgitt å vokse på gressmark, på råtnende ved, maurtuer, løv- og barskog, som mykorrhiza på trær og som strø nedbrytere i skogen. Alle disse habitatene kan tyde på, at det er flere arter som er samlet i en art. Og at disse er meget vanskelig å skille. Men det kan også være forskjellige underarter.[4]

Fargereaksjoner med reagenser[rediger | rediger kilde]

Pluggsopp får disse fargereaksjonene:

  • KOH (40%) kjøttet blir brunlig.
  • FeSO4 (1 g løses i 10 ml vann, noen få dråper H2SO4 tilsettes) kjøttet blir straks grønt
  • Anilin (konsentrert) kjøttet blir straks gullgult, og senere oransje.

Tidligere bruk og giftighet[rediger | rediger kilde]

Pluggsopp ble tidligere ansett som en matsopp, som har vært i bruk blant annet i Mellom- og Øst-Europa. Etterhvert oppdaget man at den kan gi alvorlige forgiftninger, også etter varmebehandling. I sjeldne tilfeller har forgiftninger fra pluggsopp hatt en dødelig utgang.[7]

Det var ikke før etter andre verdenskrig at man klarte å koble pluggsopp med alvorlige forgiftninger. I 1948 ble en kjent tysk mykolog (Alder) syk, etter å ha spist et måltid med pluggsopp. Det ble da observert diaré og oppkast, og et døgn etter så man tegn på nyresvikt. Etter sytten dager på sykehus døde han av nyresvikten. Mens hans kone hadde også spist av den samme retten, uten å ha blitt syk. Mens hans kone informerte også, at han hadde fått lignende symptomer etter tidligere soppmåltider. Så man begynte å anta en allergisk reaksjon var med i bildet. Samme år rapporterte Strauss om seksten forgiftninger etter inntak av rå pluggsopp, der en hadde dødelig utgang.[7]

Man mener nå at pluggsopp inneholder ett eller flere stoffer, som ved inntak kan få kroppen til å produsere antigener eller antistoffer. Disse binder seg til de røde blodlegmene. Disse klumper seg da sammen, og de blir til slutt ødelagt. Dette er en prosess som kalles hemolyse. Det er også kjent at man kan spise soppen en eller flere ganger før de merke noe. Mens andre kan få forgiftningssymptomer første gang man spiser soppen. Ellers kan forgiftningene nærmest kalles næringsmiddelsallergi, og blir av enkelte mykologer kalt for «paxillus-syndromet».[4]

Behandling[rediger | rediger kilde]

Hvis pluggsopp er blitt spist bør man snarest fremkalle oppkast, og gi medisinsk kull. Får man tydelige symptomer skal man snarest oppsøke lege eller sykehus.[4]

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Paxillus betyr «en liten påle» eller «plugg». Og det kommer fra latin. Ellers kommer involutus fra det latinske ordet for innrullet. Og det kommer av hattkantens vanligvise innrullede form.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i «Den norske Artsnavnebasen» (norsk). Artsdatabanken. Besøkt 22.02.2013. 
  2. ^ «Artskart» (norsk). Artsdatabanken og GBIF. Besøkt 30.11.2012. [død lenke]
  3. ^ «GBIF Data Portal» (engelsk). GBIF. Besøkt 22.02.2013. 
  4. ^ a b c d Hans Persson, Pelle Holmberg, Hans Marklund, Siw Muskos, (1988). Anna-Elise Torkelsen, red. Giftsopper i tekst og bilder (norsk). Oslo: Landbruksforlaget. s. 48. ISBN 82-529-1197-8. 
  5. ^ Morten Lange (1991). Soppflora (norsk). Oslo?: NKS-Forlaget. s. 155. ISBN 82-508-0658-1. 
  6. ^ Michael Kuo. «MushroomExpert.com» (engelsk). Besøkt 22.02.2013. 
  7. ^ a b Gro Gulden, Klaus Høiland og Trond Schumacher (1983) [1976]. «Nyttevekstforeningens småskrifter 14». I Anna-Elise Torkelsen. Hva vet vi om soppforgiftning? (norsk). Oslo?. s. 35–37. 
  8. ^ Sven Nilsson, Olle Persson og Bo Mossberg oversatt og tilpasset til norsk av Gro Gulden (1987). Cappelens soppbok (norsk). J. W. Cappelens Forlag A/S. s. 128-129. ISBN 82-02-09138-1. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gulden, Gro og Schumacher, Trond: Giftsopper og soppforgiftninger Universitetsforlaget, 1977. ISBN 82-00-05156-0 (Side 34-35 og 37)
  • Ryman, Svengunnar og Holmåsen, Ingmar: Svampar en fälthanbok. Interpublishing 1984. ISBN 91-86448-31-5 (Side 232-234)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]