Symmetri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Sfærisk symmetri gruppe o.

Symmetri (gresk: συμμετρία, symmetria) er en karakteristisk egenskap ved geometriske figurer, systemer, ligninger og andre virkelige eller konseptuelle objekter. Symmetri har vi f. eks. når den ene halvdelen av et objekt er et speilbilde av den andre halvdelen. Speilplanet kalles da et symmetriplan eller for todimensjonale objekter en speillinje. Forskjellige objekter kan ha alt fra ett til uendelig mange symmetriplan. En likesidet trekant har tre symmetrilinjer, mens en sirkel har uendelig mange symmetrilinjer og betegnes rotasjonssymmetrisk om et symmetripunkt. Symmetrier kan også finnes i levende organismer, som plantedeler, mennesker og dyr.

Mangel på symmetri betegnes som asymmetri.

I følge enkelte forskere ble symmetrilinjer først brukt i det gamle Hellas som et redskap i matematikken, og ble spredt over store deler av den kjente verden via romerne etter at de tok over Athen i år 212 før vår tidsregning.

Matematikk[rediger | rediger kilde]

Man sier at et objekt er symmetrisk med hensyn på en matematisk operasjon hvis operasjonen ikke endrer objektets egenskaper, f. eks. utseendet.

Symmetrilinjer betegner linjer som er slik at figurene på hver sin side av linjen står i relasjon til hverandre. Innen speilsymmetri er delene på de to sidene av linjen helt like.  I antisymmetri brukes linjen til å skape et likt bilde som kan både vendes og snus så lenge det er en lik figur. En firkant kan for eksempel ha kun fire speilsymmetrilinjer, mens den kan ha et nærmest uendelig antall  antisymmetrilinjer.

Kjemi[rediger | rediger kilde]

Molekyler kan være symmetriske eller asymmetriske. De siste kan opptre i to eller flere såkalte isomere utgaver.

Biologi[rediger | rediger kilde]

Dette er symmetri som omhandler emner innen biologi og organismer. F. eks. er øyne, ører, lunger, nyrer, armer og føtter symmetriske i de fleste dyrearter og hos mennesker.

Botanikk[rediger | rediger kilde]

Hos planter er det blomster, frukter, blader eller vekstform generelt, symmetribegrepet blir brukt. Da ofte med greske prefikser foran.

  • Monosymmetrisk betyr at det er kun ett symmetriplan.
  • Bisymmetrisk betyr at det er to symmetriplan.
  • Radiærsymmetrisk betyr at det er tre eller flere symmetriplan.

Men en kan fortsatt komme med flere greske prefikser. Slik som tri– = 3, tetra– = 4, penta– = 5, hexa– = 6, hepta– = 7, octa– = 8, nona– = 9 og decasymmetrisk = 10

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

StubbDenne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.