Ergot-alkaloider

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ergolin som er en av de mest enkelt oppbygde ergot-alakloidene
Ergolin som er en av de mest enkelt oppbygde ergot-alakloidene

Ergot-alkaloider er en gruppe alkaloider i undergruppen indolalkaloider.[1] Disse alkaloidene finner en i noen sopp-slekter og noen planteslekter.[2] Tidligere mente en at disse soppene var parasitter.[3] Men sannheten har vist seg at det er mere symbiose,[2][4] eller det kan nesten kalles samarbeid på godt norsk. Disse alkaloidene påvirker reseptorer for nevrotransmitterne serotonin, dopamin og noradrenalin.[2]

Arter og slekter som inneholder ergot-alkaloider[rediger | rediger kilde]

Ergot-alkaloider er funnet i soppene meldrøye (Claviceps purpurea), men de er også hos de andre mere en 40 artene i samme slekt.[2] Disse soppene vokser da på stammene med slektene i parentes bak i grasfamilien Festucaceae, Hordeae, Avenae og Agrosteae. Rug er spesielt utsatt av de mye plantede grasartene.[2] Kjevlesopp (Epichloë typhina) og alle de andre artene i samme slekt inneholder også slike alkaloider.[2]

Sammen med noen slekter og arter i vindelfamilien (Convolvulaceae), der slektene Argyreia, praktvindelslekta (Ipomoea), Stictocardia tliliafolia og Turbina corymbosa, der en soppsymbiant er opphavet til alkaloidene.[2]

Forgiftningssymptomer[rediger | rediger kilde]

Det er flere symptomer på forgiftning, de første symptomene som kommer er kvalme og oppkast. Økt kroppstemperatur, forstørrede pupiller og hallusinasjoner er også et vanlig forgiftningssymptom. Videre symptomer er diare, fæle magesmerter, hodepine, svimmelhet, angst, delirium, lavt blodtrykk og hjertestans. Når disse alkaloidene er brukt over lang tid, så minskes blodgjennomstrømningen til ekstremitetene (armer og bein) så mye, at skinnet prikker, og blir numment og bedøvd. Det kommer da også svære smerter, permanente muskelsammentrekninger og vev begynner å dø. Så mye vev kan dø at en får koldbrann, og kroppsdelen må amputeres. Disse symptomene kalle gjerne for ergotisme.

Sammenlikningsgrunnlag med nevrotransmittere[rediger | rediger kilde]

Ergot-alkaloider kan aktivisere reseptorene for nevrotransmitterene serotonin, dopamin og noradrenalin, som nevnt ovenfor. Her er det en tabell, som synliggjør hvordan disse molekylene kan gjøre dette.

Navn på nevrotransmitter Strukturformel på nevrotransmitter Ergolin der nevrotransmitterendelen er markert i grønt
Serotonin Serotonin i grønnt Ergolin hvor serotonin er markert i grønt
Dopamin Dopamin tegnet i grønnt Ergolin hvor dopamin er markert i grønnt
Noradrenalin Noradrenalin i grønnt Ergolin der noradrenalin-delen er markert i grønnt

Forskjellige alkaloider og artene de er i[rediger | rediger kilde]

Sorterbar og skjulbar tabell
Navn Strukturformel LD50 Arter alkaloidet er funnet i
Agroklavin 25 mg/kg kroppsvekt i.p. mus
Ergolin
Ergokristin
Ergometrin 144 mg/kg kroppsvekt i.v. mus[5]
Ergotamin 52 mg/kg kroppsvekt i.v. mus[6]
Lysergsyre
Lysergsyredietylamid (LSD) mus[7] Alkaloidet ble fremstil av Albert Hofmann 1938


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Compound Summary Agroclavine». PubChem. Besøkt 15. januar 2021. 
  2. ^ a b c d e f g Wink og van Wyk (2008) & s. 263 og 264.
  3. ^ Høeg, Christophersen, Faarlund, Lauritzen, Løkken, Røssberg, Salvesen og Sævre (1984) & s. 314.
  4. ^ «Klaus Høiland: Sopp, gras, insekt, beitedyr = én symbiose (BIO-konferansen 2017)». YouTube. Besøkt 15. januar 2021. 
  5. ^ «Compound Summary Ergometrine». PubChem. Besøkt 15. januar 2021. 
  6. ^ «Compound Summary Ergotamine». PubChem. Besøkt 15. januar 2021. 
  7. ^ «Substance Name: Lysergide [INN:BAN:DCF]». ChemIDplus. Besøkt 21. januar 2021. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Wink, Michael og van Wyk, Ben-Erik (2008). Mind-altering and poisonus plants of the world (engelsk). Oregon USA: Timber Press Inc. ISBN 978-0-88192-952-2. 
  • Frohne, Dietrich og Pfänder, Hans Jürgen (2005). Poisonous Plants A Handbook for Doctors, Pharmacists, Toxicologists, Biologists and Veterinarians (engelsk). Oregon USA: Timber Press Inc. ISBN 0-88192-750-3. 
  • Høeg, Ove Arbo; Christophersen, Anne Sofie Wyller; Faarlund, Torbjørn; Lauritzen, Eva Mæhre; Løkken, Sverre; Røssberg, Bjørn Olav; Salvesen, Per H. og Sævre, Rune (1984). Våre medisinske planter trollskap, tradisjon og legekunst (norsk). Oslo Norge: Det beste. ISBN 82-7010-156-7.