Starrslekta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Starrslekta
småstarr her antageligvis representert med underarten stolpestarr
Nomenklatur
Carex
L., 1753
Populærnavn
starrslekta,
starr
Hører til
halvgrasfamilien,
Poales,
enfrøbladete planter
blomsterplanter
Økologi
Antall arter: 112 i Norge

ca. 2000 i verden

Habitat: på land, sump, myr eller grunt vann
Utbredelse: hovedsakelig i temperert klima
Inndelt i
  • se listen ned på siden

Starrslekta (Carex) er ei planteslekt i starrfamilien. Artene minner om gras og er utbredt i alle kjølige og tempererte strøk. Denne slekta har hele 112 arter i Norge, det høyeste artsantallet av alle planteslekter.

Utbredelse, habitat og bruk[rediger | rediger kilde]

Utbredelsen til starr (Carex)

Starrartene kan man finne i hele Norge, og man kan finne forskjellige starrarter i de fleste forskjellige habitater. Noen arter er svært typiske for enkelte typer habitat. Spesielt høyt til fjells, enkelte myrer, sumper og lengst i nord kan vegetasjonen nesten domineres totalt av starrarter. Husdyr unngår noen starrarter fordi de kan være sure og vanskelig fordøyelig. Mens i gamledager var en del starrmyrer og innsjøer med mye starr demmet opp. Om sommeren ble da vannet tappet ut i disse demningene, så starrmyrene ble gangbare. De ble deretter slått, og man høstet vinterfôr. Dette var vanligere på steder, der dyrkingsjorda var relativt skrinn, og arealene var relativt små. Dette kunne redde liv igjennom strenge vintere. Dette er også noe som ofte kunne være til fordel for starrartene. Da slåtten ødelagte vilkårene for vierkratt o.l. til å ta over. Så starrartene fikk mer areal å vokse på.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Artene i starrslekta er alle flerårige. Noen vokser i matter eller i tuver. Hos noen av de mattevoksende artene, kan de se hver plante vokser opp etter noen rekker. Dette kommer av at de kommer av underjordiske utløpere. Blant annet strengstarr kan være viktig for enkelte myrer, da de underjordiske utløperne i myra, gjør så en kan gå på dem. Man kan nærmest kalle den «myras armering».

Bladene er oftest smale og renneformede. Men de kan også ha andre profiler, slik som en M eller W profil. Strået har ofte et trekantet tverrsnitt og mangler leddknuter.

Blomstene er enkjønnede, og sitter i aks med forskjellige størrelser. Noen arter ha ett enkelt kjønn per plante, mens fleste har begge. Noen har også hunnblomstene og hannblomstene på forskjellige aks. Der er oftest hannakset eller hannaksene øverst, med hunnaksene da er nedenfor. mens noen har de på det samme akset. Da er oftest hannblomstene innerst eller ytterst på akset. Men noen ganger er de både innerst og ytterst på det samme akset. Under hvert aks er det et støtteblad.

Under hver blomst sitter det et dekkskjell. Blomstene er helt uten blomsterblader (kron-, honning- og begerblader). Hannblomsten har tre pollenbærere. Mens hunnblomsten har to eller tre arr. Disse er gjemt inne i et hylseformet skjell (fruktgjømmet). Fruktgjemmet har bare en åpning, og den er i tuppen. Men arrene kommer frem når hunnblomsten er moden og klar for bestøving. Der henger de også etter bestøvning, og visner bort. De artene som har to arr, har stort sett et linseformet fruktgjemme. Mens artene med tre arr har et fruktgjemme som har et mer trekantet tverrsnitt. Derfor har artene med tre arr i fruktgjemmet ofte større aks, enn de med to arr i fruktgjemmet. Det kan også hende at en art som har enkjønnede aks, kan ha noen få blomster av det andre kjønnet i akset. I aks med to kjønn, er ommerådet med hunnblomster breiere enn ommerådet eller ommerådene med hannblomster. Rene hannaks er oftest kjegleformet, mens hunnaksene er klubbeformete.

Det er relativt vanlig med hybrider innen visse artsgrupper, men disse er oftest sterile. Så da er fruktgjemmet oftest mykt når en klemmer på dem.

Liste med arter, underarter og varieteer[rediger | rediger kilde]

I Norge har vi etter kjennetegn fem hovedgrupper starr. Dette er gjort så det er enklere å bestemme dem. Noen av artene er i flere grupper. Her står ssp. for underart (sbspecies, og var. for vareietet.

Planter som bare har ett aks, men kan ha både to og tre arr.[rediger | rediger kilde]

Planter som har to arr, som oftest ikke har skilte hann- og hunnaks.[rediger | rediger kilde]

Planter som har to arr, som oftest har skilte hann- og hunnaks.[rediger | rediger kilde]

  • kvass-starr (Carex acuta)
    kvasstarr
  • nordlandsstarr (Carex aquatilis)
    • elvestarr (Carex aquatilis ssp. aquatilis)
    • tundrastarr (Carex aquatilis ssp. stans)
  • hvitstarr (Carex bicolor)
  • stivstarr (Carex bigelowii)
    • sibirstarr (Carex bigelowii ssp. arctisibirica)
    • skaftstivstarr(Carex bigelowii ssp. bigelowii)
    • rabbestivstarr (Carex bigelowii ssp. rigida)
  • tuestarr (Carex cespitosa)
  • bunkestarr (Carex elata)
  • spraglestarr (Carex ×halophila også tidligere kjent som (Carex halophila))
  • småstarr (Carex nigra)
    • stolpestarr (Carex nigra var. juncea)
    • slåttestarr (Carex nigra var. nigra)
  • havstarr (Carex paleacea)
  • jøkelstarr (Carex rufina)
  • fjærestarr (Carex salina)
  • blankstarr (Carex saxatilis)
  • vierstarr (Carex ×stenolepis tidligere kjent som (Carex stenolepis))
  • ishavsstarr (Carex subspathacea)
  • saltstarr (Carex ×vacillans tidligere kjent som (Carex vacillans))

Planter som har tre arr, som oftest ikke har skilte hann- og hunnaks.[rediger | rediger kilde]

Planter som har tre arr, som oftest har skilte hann- og hunnaks.[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Lid, Johannes og Lid, Dagny Tande: Norsk flora. 7. utg. Redigert av Elven Reidar. Samlaget, 2005. ISBN 978-82-05-32563-0 (Side 960-1022)
  • Stenberg, Lennart og Mossberg, Bo: Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal 2007. ISBN 82-521-6029-8 (Side 784-819)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artnavebasen kilden til offisielle norske navn.
  • Artskart Arkivert 10. mars 2016 hos Wayback Machine. utbredelseskart over arter i Norge. (NB! Det er mange datapunkter på dette kartet, så de med en dårlig datamaskin eller nettforbindelse, kan bruke svert lang tid på å få frem kartet. De fleste stedene kartet ikke er dekket med røde prikker, er det antageligvis snakk om underrapportering og/eller dårlig kartlegging)