Firblad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Firblad
Firblad (Paris quadrifolia)
Firblad (Paris quadrifolia)
Vitenskapelig(e)
navn: 		Paris quadrifolia
L.[1], 1753[1]
Norsk(e) navn: firblad
Biologisk klassifikasjon:
Rike: planter
Gruppe: karplanter
Gruppe: blomsterplanter
Gruppe: enfrøbladete planter
Orden: liljeordenen
Familie: giftliljefamilien
Tribus: Parideae
Slekt: firbladslekta

Firblad (Paris quadrifolia L.) er en urt i giftliljefamilien.[2] Arten vokser helst i næringsrike lauv– og barskoger, og er omtrent vanlig i hele Norge, men mangler for det meste i de ytre delene av det tidligere fylket Finnmark. I Norge er firblad funnet opp til en høyde 1250 moh. i Vågå.[2] Firblad er ellers utbredt i Europa sammen med midtre og nordlige deler av Asia.[2]

Firblad blir fra 10 til 40 cm høy.[2] Den har en krypende jordstengel, som det kommer opprette stengeler fra.[2] I toppen av denne stengelen er det normalt fire blader, men det kan også være nede i tre blader, og opp til fem eller sjeldent seks blader.[2] Disse bladene har en helrandet kant, er eggformet eller omvendt eggformet og sitter i en krans.[2] Planten har én toppstilt blomst, som blomster om våren eller forsommeren.[2] Denne blomsten har oftest fire lanseformede begerblader, og fire linjeformede og smale gulgrønne kronblader.[2] Blomsten har ellers åtte pollenbærere,[2] som har en utdratt grønn spiss. Fruktknuten sitter i midten av blomsten, og den har fire griffler.[2] Som om sensommeren blir et mørkeblått bær.

Det diploide kromosomtallet er normalt 20, men kan også også ha kromosomtall på 10, 15, 25, 30 og 40.[2]

Historie og lokale navn[rediger | rediger kilde]

Firblad ble regnet som en av trolldomsurtene, noe gamle lokale navn også tilsier.[3] Her kan «trollbær», «trollurt», «trollgras», «tussegras» og «amonlauv».[3] Den ble også benyttet, for å verne kyrne mot de underjordiske.[3]

De lokale navnene gjenspeiler tidligere bruk, som nevnt over, men ikke alltid.

  • Bjørnebær (bjønn–, bjønne–, bjønna–, bjødna–, )

Bruk[rediger | rediger kilde]

Firblad har blitt brukt i lang tid. Den ble brukt mot byller i antikkens Hellas i følge Matthiolus.[3] I eldre tider ble firblad kalt for halsbyllbær, som hentyder at den har hatt en lignende bruk i vår gamle folkemedisin.[3] Firblad bre da brukt ved å spise rå rot, eller pensling eller gurgling av tinktur av bærene.[3] Bærene har også vært brukt til å fordrive vegglus «vegglusbær», som middel mot rabies, behandling av sår og mot betennelser.[3] Firblad har også vært spist som et brekkmiddel.[3]

Giftighet med mere[rediger | rediger kilde]

Det har blitt mye påstått, at hele planten er giftig, spesielt bærene. Av bærene har det vært fremstilt gift som ble brukt ved jakt på ulv. Planten har derfor blitt kalt «vargbær».[4] Men ved nærmere undersøkelser, har det vist seg at den ikke er så giftig allikevel.[5][6][7] Firblad inneholder saponiner, som ikke tas så lett opp i tarmen.[8] Alvorlige forgiftninger ser en først når 30–40 bær er spist.[8]

Forgiftningssymptomer[rediger | rediger kilde]

Ifølge litt eldre litteratur, er disse forgiftningssymptomene av å spise firblad: De mildeste forgiftningene gir kvalme, men som kan utvikle seg til oppkast, diaré og miosis (forminskede pupiller) ved litt alvorligere forgiftninger.[5] Noen ganger dukker firblad opp i forgiftningsstatistikken innen diverse land, men det er ikke observert noen alvorlige forgiftninger.[5] Det ser ut til, at det ikke har vært noen undersøkelser om firbladets giftighet i den siste tiden.[5]

Det er gjort dyreforsøk med mus, kanin og oksefrosk, der de fikk 1–10 mg/kg kroppsvekt injisert i venen.[5] Dette resulterte med senkning av blodtrykket, en svak økning av hjertets slagkraft og ufrivillig muskelsammentrekninger (tonus).[5] Det er ved analyse av firblad funnet to saponiner, som er podoyfyllin-G og –H.[5] Disse er bygd opp av en steoriddel sammen med sukker.[5][9]

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Det første vitenskapelige navnet Paris kommer kanskje fra prinsessen i Troya Paris,[10] eller fra det latinske «par» som betyr «like».[10] Navnet er brukt på firblad av Pierandrea Mattioli i år 1558.[10] Mens det siste vitenskapelige navnet quadrifolia er latin, og sammensatt av to ord. «Quadri» fra «quattuor» og betyr «fire»,[11] mens «folia» er bøyd utifra «folium» betyr «blad(er)».[12] Ordet er bøyd i hunnkjønn, og betyr altså noe som «med fire blader».[13]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «GBIF - Paris quadrifolia L.». GBIF. Besøkt 10. november 2022. 
  2. ^ a b c d e f g h i j k l Elven et al. (2022) s. 182
  3. ^ a b c d e f g h Høeg og de andre (1984) s. 299
  4. ^ Henry Almås: «Bjønn-Ola» i Far etter Fedrane 2005.
  5. ^ a b c d e f g h Frohne og Pfänder (2005) s. 259
  6. ^ Wink (2010) s. 107
  7. ^ Høeg og de andre (1984) s. 299 og 338
  8. ^ a b Høeg og de andre (1984) s. 339
  9. ^ Wink og van Wyk (2008) s. 329
  10. ^ a b c Lid, Lid og Elven (2005) s. 1152
  11. ^ Steinnes og Vandvik (1989) s. 656
  12. ^ Steinnes og Vandvik (1989) s. 323
  13. ^ Lid, Lid og Elven (2005) s. 1156

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Elven, Reidar; Bjorå Sletten, Charlotte; Fremstad, Eli; Hegre, Hanne; Solstad, Heidi (2022). Norsk flora (Nynorsk). Illustrert av: Lid, Dagny Tande; Eide, Annegi; Elven, Anne J.; Voronkova, Svetlana; m.fl. (8 utg.). Det norske samlaget. ISBN 978-82-521-9862-1. 
  • Lid, Johannes; Lid Tande, Dagny (2013). Elven, Reidar, red. Norsk flora (Nynorsk) (7 utg.). Det norske samlaget. ISBN 978-82-521-6029-1. 
  • Frohne, Dietrich; Pfänder, Hans Jürgen (2005). Poisonous Plants A Handbook for Doctors, Pharmacists, Toxicologists, Biologists and Veterinarians (engelsk). Oregon USA: Timber Press Inc. ISBN 0-88192-750-3. 
  • Wink, Michael; van Wyk, Ben-Erik (2008). Mind-altering and poisonus plants of the world (engelsk). Oregon USA: Timber Press Inc. ISBN 978-0-88192-952-2. 
  • Høeg, Ove Arbo; Christophersen Wyller, Anne Sofie; Faarlund, Torbjørn; Lauritzen, Eva Mæhre; Løkken, Sverre; Røssberg, Bjørn Olav; Salvesen, Per H.; Sævre, Rune (1984). Våre medisinske planter trollskap, tradisjon og legekunst (norsk). Oslo Norge: Det beste. ISBN 82-7010-156-7. 
  • Steinnes, Asgaut; Vandvik, Eirik (1989). (Nynorsk) (3 utg.). Oslo: Det norske samlaget. ISBN 82-521-3429-7.  Parameteren |annet= støttes ikke av malen. (hjelp);
  • Høeg, Ave Arbo (1974 gjenutgitt i 2021). Planter og tradisjon (norsk). Norges sopp– og nyttevekstforening / Nordic people and plants / UiO Naturhistorisk museum. ISBN 978-82-300-2174-3.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)

Vitenskapelige artikler[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Firblad&oldid=23237408»