Rosenrot
- Se også Rosenrot (album)
| Rosenrot | |
|---|---|
| |
| Vitenskapelig(e) navn: |
Rhodiola rosea L. |
| Norsk(e) navn: | rosenrot |
| Hører til: | rosenrotslekta, bergknappfamilien, Saxifragales |
| Habitat: | arktisk og alpin |
| Utbredelse: | Nord-Europa, Nord-Asia og nordlige Nord-Amerika |
Rosenrot (Rhodiola rosea, synonym: Sedum rosea (L.) Scop.) er en plante i bergknappfamilien som blir 5-30 cm høy. Den har kjøttfulle, tette grønne skruestilte blad på en tjukk stengel. Bladene er 1-4 cm lange, tykke, helt eller svakt tannede, og sukkulente (vannholdige). Navnet kommer av at roten på planten lukter som roser.
.JPG)
Rosenrot er normalt særbu, men blomster av motsatt kjønn kan av og til finnes i blomsterstanden. De sterkt gule blomstene er arrangert i en skjermkvast. Vanligvis er blomstene 4-tallige (av og til 5-tallige) og kronbladene er slanke og spisse. Pollenbærerene er også gule, men pollenknappen er brun-lilla. Hunnblomstene utvikler seg til 4 sterkt røde skolmkapsler.
Rosenrot trives på fuktig og åpen grunn, torvjord, langs havet, eller i fjellet. Den dyrkes også langs hele kysten. I Norge er det bare i lavlandet på sørøstlandet at rosenrot er lite utbredt.
Bruksområder[rediger | rediger kilde]
Rosenrot var tidligere klassifisert som et legemiddel i Norge, men i 2003 ble urten omklassifisert til «ikke legemiddel» og kan nå omsettes fritt på markedet. I dag brukes rosenrot derfor ofte i kosttilskudd. Det sies at rosenrot er et såkalt adaptogen, og at den har en oppkvikkende effekt som ligner ginseng. Ved psykisk og fysisk stress skal rosenrot hjelpe å redusere symptomene. Dette har vært kjent i Norge i folkemedisinen siden vikingtiden.
Det meste av forskningen på rosenrots virkninger er utført i Kina og Russland og overholder ikke vanlige krav til vitenskapelig dokumentasjon.[1][2] Tidsskriftet den norske legeforening mener at det ikke finnes grunnlag for å bruke rosenrot til å behandle angst eller styrke hukommelse, konsentrasjon eller utholdenhet.[2]
Rosenrot skal også være en antioksidant. Selv om mange nettsider markedsfører påståtte helseeffekter, foreligger det ingen dokumenterte positive effekter på verken fysisk eller mental kapasitet ved kort- eller langvarig bruk av rosenrotmidler. Langtidsstudier av virkningene mangler helt.[3]
Russerne har lenge brukt rosenrot som prestasjonsfremmende middel for idrettsutøvere. Virkestoffer: rosavin, salidrosid, flavonoider.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Rhodiola». NCCIH (engelsk). Besøkt 9. oktober 2018.
- ^ a b «Rosenrot – påstander og dokumentasjon». Tidsskrift for Den norske legeforening (norsk). Besøkt 9. oktober 2018.
- ^ tidsskriftet.no Rosenrot – påstander og dokumentasjon 2007-7
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) rosenrot i Encyclopedia of Life
- (en) rosenrot i Global Biodiversity Information Facility
- (no) rosenrot hos Artsdatabanken
- (sv) rosenrot hos Dyntaxa
- (en) rosenrot hos ITIS
- (en) rosenrot hos NCBI
- (en) rosenrot hos The International Plant Names Index
- (en) rosenrot hos Tropicos
- (en) Kategori:Rhodiola rosea – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Rhodiola rosea – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Rhodiola rosea – detaljert informasjon på Wikispecies
