Rosenrot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også Rosenrot (album)
Rosenrot
Rosenrot
Vitenskapelig(e)
navn
:
Rhodiola rosea
L.
Norsk(e) navn: rosenrot
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Planter
Divisjon: Dekkfrøete planter
Klasse: Tofrøbladete planter
Orden: Sildreordenen
Familie: Bergknappfamilien
Slekt: Rosenrotslekta
Habitat: arktisk og alpin
Utbredelse: Nord-Europa, Nord-Asia og nordlige Nord-Amerika


Rosenrot (Rhodiola rosea, synonym: Sedum rosea (L.) Scop.) er en plante i bergknappfamilien som blir 5-30 cm høy. Den har kjøttfulle, tette grønne skruestilte blad på en tjukk stengel. Bladene er 1-4 cm lange, tykke, helt eller svakt tannede, og sukkulente (vannholdige). Navnet kommer av at roten på planten lukter som roser.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Rosenrot er normalt særbu, men blomster av motsatt kjønn kan av og til finnes i blomsterstanden. De sterkt gule blomstene er arrangert i en skjermkvast. Vanligvis er blomstene 4-tallige (av og til 5-tallige) og kronbladene er slanke og spisse. Pollenbærerene er også gule, men pollenknappen er brun-lilla. Hunnblomstene utvikler seg til 4 sterkt røde skolmkapsler.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Rosenrot trives på fuktig og åpen grunn, torvjord, langs havet, eller i fjellet. Den dyrkes også langs hele kysten. I Norge er det bare i lavlandet på sørøstlandet at rosenrot er lite utbredt.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Bruksområder[rediger | rediger kilde]

Rosenrot var tidligere klassifisert som et legemiddel i Norge, men i 2003 ble urten omklassifisert til «ikke legemiddel» og kan nå omsettes fritt på markedet. I dag brukes rosenrot derfor ofte i kosttilskudd. Det sies at rosenrot er et såkalt adaptogen, og at den har en oppkvikkende effekt som ligner ginseng. Ved psykisk og fysisk stress skal rosenrot hjelpe å redusere symptomene. Dette har vært kjent i Norge i folkemedisinen siden vikingtiden.

Det meste av forskningen på rosenrots virkninger er utført i Kina og Russland og overholder ikke vanlige krav til vitenskapelig dokumentasjon.[1][2] Tidsskriftet den norske legeforening mener at det ikke finnes grunnlag for å bruke rosenrot til å behandle angst eller styrke hukommelse, konsentrasjon eller utholdenhet.[2]

Rosenrot skal også være en antioksidant. Selv om mange nettsider markedsfører påståtte helseeffekter, foreligger det ingen dokumenterte positive effekter på verken fysisk eller mental kapasitet ved kort- eller langvarig bruk av rosenrotmidler. Langtidsstudier av virkningene mangler helt.[2] Russerne har lenge brukt rosenrot som prestasjonsfremmende middel for idrettsutøvere. Virkestoffer: rosavin, salidrosid, flavonoider.

Planten var ifølge Jens Holmboe en av de viktigste kildene til spiselige røtter i gammel tid.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Rhodiola». NCCIH (engelsk). Besøkt 9. oktober 2018. 
  2. ^ a b c «Rosenrot – påstander og dokumentasjon». Tidsskrift for Den norske legeforening (norsk). Besøkt 9. oktober 2018. 
  3. ^ Jens Holmboe (1929). Gamle norske matplanter. Oslo: I kommisjon hos J. Dybwad. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]