Hårsveveslekta

Hårsveveslekta
	P. lactucella, aurikkelsveve; tatt i Gleinalpene i Østerrike av Liuthalas
	Nomenklatur
	Pilosella; Hill, 1756
	Populærnavn
	hårsveveslekta; hårsveveslekten
	Klassifikasjon
Rike	Planteriket
Divisjon	Karplanter
Klasse	Blomsterplanter
Underklasse	Tofrøbladete planter
Orden	Kurvplanteordenen
Familie	Kurvplantefamilien
Underfamilie	Cichorioideae
Tribus	Cichorieae
	Økologi
Antall arter:	420–440 småarter
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:	Amerika, Europa, Nordasia, New Zealand og Australia
	Inndelt i
	mattesveve bakkemattesveve; kjertelmattesveve; lappmattesveve; ; hårsveve; gaffelsveve; aurikkelsveve; blyttsveve; rødsveve; ildsveve; plensveve; svenskesveve; snausveve bleik snausveve; mørk snausveve; ; nordlandssveve; grenmarsveve; greinsveve; vollsveve; kvastsveve; engsveve; veisveve;

Hårsveveslekta er en slekt i kurvblomstfamilien, som har 423 sikre arter.^[2] Men det er også beskrevet 16 arter, som vitenskapsfolk ikke er helt enig er arter eller ikke.^[3] Der den norske botanikeren Simon Oskar Fredrik Omang (1867–1953) har beskrevet en del. Artene i hårsveveslekta er mer overkommelige å bestemme, enn de i sveveslekta. De fleste beskrevne artene i hårsveveslekta, som du finner i Norge, er apomiktiske.^[4] Altså de kan sette frø uten seksuell formering.

Så flere floraer deler ikke de fleste i sveveslekta opp i arter, men i underslekter og seksjoner, hvis er undergrupper av slekt.

Liste over seksjoner og arter[rediger | rediger kilde]

mattesveve (Pilosella peleteriana)
- bakkemattesveve (Pilosella peleteriana subsp. peleteriana)
- kjertelmattesveve (Pilosella peleteriana subsp. subpeleteriana)
- lappmattesveve (Pilosella peleterianum subsp. boreades)
hårsveve (Pilosella officinarum)
gaffelsveve (Pilosella×sphaerocephala)
aurikkelsveve (Pilosella lactucella)
blyttsveve (Pilosella ×blyttiana)
rødsveve (Pilosella aurantiaca) rødsveve hadde tidligere 2 underarter, der den ene (vill rødsveve (P. a. subsp. carpathicola) som er meget sjelden og vokser på næringsfattige steder i fjellet som setervoller), mens den andre het hagesveve (P. a. subsp. aurantica) er en innført underart med status HI - høy risiko på Fremmedartslista, som sprer seg i stor hastighet nå.^[5] Hagesveve er dagens rødsveve).
ildsveve (Pilosella ×fuscoatra)
plensveve (Pilosella caespitosa)
svenskesveve (Pilosella suecica)
snausveve (Pilosella piloselloides)
- bleik snausveve (Pilosella piloselloides subsp. bauhinii)
- mørk snausveve (Pilosella piloselloides subsp. praealta)
nordlandssveve (Pilosella ×hyperborea)
grenmarsveve (Pilosella dimorphoides)
greinsveve (Pilosella macranthella)
vollsveve (Pilosella mesopsila)
kvastsveve (Pilosella cymosa)
engsveve (Pilosella vaillantii)
veisveve (Pilosella ×glomerata)

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Pilosella er latin og bøyd i diminutiv, og betyr hårete.^[6] Navnet ble brukt på hårsveve av Hildegardis de Pinguia (1098–1179).^[6] Det norske navnet sveve kommer fra svevn eller søvn – blomstene lukker seg når det blir mørkt.