Bulmeurt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bulmeurt
Bulmeurt
Vitenskapelig(e)
navn
:
Hyoscyamus niger
L., 1753
Norsk(e) navn: bulmeurt
Hører til: bulmeurtslekta,
søtvierfamilien,
Søtvierordenen
Nasjonal rødliste (Norge):
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-EN-no.svg

EN — Sterkt truet

Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Eurasia, Nord-Afrika, Kanariøyene og Madeira

Bulmeurt (Hyoscyamus niger) er en sjelden og myteomspunnet blomst i søtvierfamilien.

Den er enten ettårig eller toårig og kan bli mellom 25-100 cm høy med store, vakre og karakteristiske blomster i en gulhvit farge med en nett av fiolette årer i. De blomstrer fra juni til september. Bladene er hårete, ovale eller eggformete, med en buktet-tannet kant. Den formerer seg kjønnet og kan forekomme på lysåpne og næringsrike områder som bølgeslagsvoller, veikanter, gårdstun og brakkmark. Hele planten har en særegen sterk lukt og er meget giftig. En enkelt plante kan produsere opptil 8000 frø og den finnes flere steder i Europa, Asia, Nord-Afrika, på Kanariøyene og Madeira.

Nærbilde av blomstene.

Historie[rediger | rediger kilde]

Planten er en kulturhistorisk plante, og den tidligste dokumentasjon på bulmeurt i Norge er fra 1100-tallet. Tidligste funn i Norden stammer fra Danmark fra 100-tallet. Under de arkeologiske utgravningene av Gamlebyen i Oslo ble det funnet tre frø av planten mellom jordlag fra 1150 og 1175. Planten har angivelig en langt eldre fortid. Munker i middelalderen dyrket den i klosterhagene, og derfra har den spredt seg og siden blitt forvillet.

Bulmeurt har vært mye brukt innen medisin helt siden oldtiden, og den ble sett på som en magisk urt som kunne brukes til kjærlighetsmidler, hallusinogener og som en hemmelig ingrediens i ulike heksesalver. Urten var et mye brukt sovemiddel i oldtiden og middelalderen, siden bulmeurt virker bedøvende. Tyver brukte den til å bedøve høner, så de ikke våknet når de ble stjålet fra hønsehus. I tillegg ble planten brukt til fiske, der man bakte brød av bulmeurt og deretter kastet brødbiter ut i fiskevann, slik at den bedøvete fisken fløt opp. I større doser kunne den også brukes til giftmord.

Plansje av bulmeurt.
Hyoscyamus niger - MHNT.
Giftig.

Utbredelse i Norge[rediger | rediger kilde]

Forekomsten av bulmeurt har gått sterkt tilbake i Norden de siste årene og den er nå sjelden å se ute i naturen. Det finnes idag kun 10 kjente forekomster med bulmeurt i Norge. Da det gamle Rikshospitalet i Oslo sentrum ble revet i 2001, dukket det opp bulmeurt på rivningstomta. De kom fra frø som har ligget i jorda siden Rikshospitalet ble bygd i 1883. Bulmeurtfrø har den evnen at de kan ligge i jorda i uendelig lang tid og om frøene en dag kommer opp til overflaten begynner de å spire. Bulmeurt er nå oppført på Rødlista som sterkt truet og i 2007 inngikk planten i Norsk Naturarvs arbeid med å kartlegge og overvåke arten.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]