Liste over Tysklands utenriksministre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Heiko Maas ble 14. mars 2018 utnevnt som utenriksminister

Listen over Tysklands utenriksministre omfatter embetsmenn og politikere som har vært ledere av tysk utenrikspolitikk på føderalt nivå.

Den første leder av føderal tysk utenrikspolitikk var medlem av den midlertidige sentralregjering, oppnevnt av det kortvarige Frankfurtparlamentet (1848–1849). Da Det nordtyske forbund overtok Preussens utenrikstjeneste, fikk kontoret for utenrikssaker dagens navn, Auswärtiges Amt. Lederen av Auswärtiges Amt fikk tittelen statssekretær, etter engelsk mønster. Han var ikke politiker, men embetsmann og sto ansvarlig overfor kansleren.

Den første politisk ansvarlige minister som leder av Tysklands utenriksdepartement, kom med Weimarrepublikkens første regjering. Gustav Stresemann var den politiker som under Weimarrepublikken hadde lengst tjenestetid som utenriksminister (1923–1929).

Tyskland fikk sin nye grunnlov i 1949, og var dermed igjen en selvstendig stat. Men utenrikspolitisk handleevne fikk landet ikke før i 1951. Det var i første omgang kansleren selv, Konrad Adenauer, som ledet departementet. Den første selvstendige utenriksminister i Vest-Tyskland ble utnevnt i 1955.

Hans-Dietrich Genscher var utenriksminister 1974–1992, med et kort avbrudd i 1982. Han er med det en av de lengstsittende utenriksministre i verden.

Historie[rediger | rediger kilde]

Den første regjering for et samlet tysk språkområde var den midlertidige sentralregjering (Provizorische Zentralgewalt), utgått fra Frankfurtparlamentet i 1848–1849.[1] Den ansvarlige i regjeringen for utenrikspolitikken, bar tittelen Reichsminister des auswärtigen Angelegenheiten, riksminister for utenlandssaker.[2]

Tre år etter grunnleggelsen av Det nordtyske forbund i 1867, ble Preussens utenriksdepartement overført til forbundet, under navnet Auswärtiges Amt des Norddeutschen Bundes. Auswärtiges Amt er også senere, under samtlige tyske statsdannelser bortsett fra DDR, beholdt som navn på departementet. Navnet ble således brukt under Det tyske keiserriket, Weimarrepublikken, Det tredje rike og Forbundsrepublikken Tyskland.[3]

I Det nordtyske forbund (1867–1870) hadde embetsmannen med ansvaret for utenrikssakene, tittelen understatssekretær. Den første som bar den høyere tittel Staatssecretär, var Hermann von Thile i 1870.[4] Den nye tittel ble tatt i bruk som følge av kontaktene med det engelske diplomatiet, hvor denne var innarbeidet.[5] Statssekretæren var ingen ansvarlig departementssjef i en kollegial regjering, men en embetsmann som sto ansvarlig overfor kansleren.[6] Tittelen viste imidlertid at det dreide seg om sjefen for et forvaltningsområde på linje med utenlandske departementssjefer. Kansleren kunne dermed henvise utenlandske utenriksministre til statssekretæren som en likeverdig, og måtte ikke treffe dem selv.[5]

Den første politisk ansvarlige leder av utenriksdepartementet som leder av Tysklands utenriksdepartement, kom med Weimarrepublikkens første regjering. Det var Reichsaussenminister (riksutenriksminister) Ulrich von Brockdorff-Rantzau som tiltrådte i 1919.[7] Ministertittelen ble beholdt også under nasjonalsosialismen fra 1933 til 1945.

Under nasjonalsosialismen var utenriksdepartementet en del av regimet.[3] Enkelte diplomater, som for eksempel Ulrich von Hassell og Adam von Trott zu Solz, gjorde imidlertid opprør mot diktaturet, og måtte bøte med livet for dette. Departementets deltakelse i Det tredje rikes forbrytelser og senere omgang med denne del av historien, ble undersøkt av en uavhengig historikerkommisjon som offentliggjorde sitt arbeid i oktober 2010.

I DDR het det tilsvarende departementet Ministerium für Auswärtige Angelegenheiten (departementet for utenrikssaker), mens lederens tittel var Minister für Auswärtige Angelegenheiten.[8]

Forbundsrepublikken Tyskland ble grunnlagt i 1949, men fikk full utenrikspolitisk handleevne først i 1951.[3][9] Den allierte høykommisjon godkjente at utenriksdepartementet ble gjenopprettet under sitt historiske navn Auswärtiges Amt. Navnet skiller seg fra de øvrige føderale departementene, som samtlige innleder sitt navn med ordet Bundesministerium, Det føderale departement. Utenriksministerens tyske tittel er Bundesminister des Auswärtigen - forbundsminister for utenriks.

Tysklands gjenforening skjedde i 1990, og dermed opphørte DDR å eksistere som stat. Tysklands utenriksdepartement, som da var plassert i Bonn, flyttet i 1999 tilbake til hovedstaden Berlin, hvor det hadde vært før andre verdenskrig. Departementet beholdt et kontor i Bonn.

Riksministre i den midlertidige sentralregjering (1848–1849)[rediger | rediger kilde]

Reichsminister der auswärtigen Angelegenheiten

(Riksminister for utenlandssaker)

Bilderrevolution0272.jpg
Nr. Navn Bilde Leveår Tiltredelse[10] Fratredelse[10] Regjering/regjeringssjef Riksforstander
1 Anton von Schmerling Schmerling Anton Ritter von.png 1805–1893 15. juli 1848 9. august 1848 Karl zu Leiningens regjering

fra 5. august 1848 til 6. september 1848

Erkehertug Johann av Østerrike
2 Johann Gustav Heckscher Paulskirche Heckscher (cropped).jpg 1797-1865 9. august 1848 6. september 1848
3 Anton von Schmerling Schmerling Anton Ritter von.png 1805–1893 24. september 1848 15. desember 1848 Anton von Schmerling

fra 19. september 1848 til 15. desember 1848

4 Heinrich von Gagern Heinrich von Gagern 1848 (cropped).jpg 1799-1880 17. desember 1848 16. mai 1849 Heinrich von Gagern
5 August Giacomo Jochmus August Giacomo Jochmus in Turkish Military Uniform.jpg 1804-1881 16. mai 1849 17. desember 1849 Maximilian Karl Friedrich Wilhelm Grävell

fra 16. mai 1849 til 3. juni 1849.

August Ludwig zu Sayn-Wittgenstein-Berleburg

fra 3. juni 1849 til 17. desember 1849.

Statssekretær under Det nordtyske forbund (1867–1871)[rediger | rediger kilde]

Staatssekretär des Auswärtiges Amtes

(Statssekretær i utenriksdepartementet)[11]

Coat of arms of the North German Confederation.svg
Nr. Navn Leveår Tiltredelsesår Fratredelsesår Regjering Bundespräsidium

(Forbundspresidentskap)

Eneste Hermann von Thile 1812-1889 1870 1871 Bismarck Vilhelm I

Statssekretærer for utenrikssaker under Det tyske keiserriket, 1871–1919[rediger | rediger kilde]

Staatssekretär des Auswärtigen Amtes

(Statssekretær i utenriksdepartementet)[12][11]

Wappen Deutsches Reich - Reichsadler 1889.svg
Nr Navn Bilde Leveår Tiltredelsesår Fratredelsesår Regjering Statsoverhode
1 Hermann von Thile Hermann von Thile, German diplomat (1812-1889).jpg 1812-1889 1871 1872 Bismarck Vilhelm I
2 Hermann Ludwig von Balan

midlertidig[13]

Hermann Ludwig von Balan.jpg 1812-1874 1872 1873
3 Bernhard Ernst von Bülow Bernhard Ernst von Bülow.JPG 1815-1879 1873 1879
4 Joseph Maria von Radowitz

midlertidig[13]

ЙозефМРадовиц (cropped2).jpg 1839-1812 1879 1880
5 Chlodwig zu Hohenlohe-Schillingsfürst

midlertidig[13]

Chlodwig zu Hohenlohe-Schillingsfürst 1880.jpg 1819-1901 1880 1880
6 Friedrich zu Limburg-Stirum

midlertidig[13]

Friedrich zu Limburg-Stirum, German diplomat (1835-1912).jpg 1835-1912 1880 1881
7 Clemens Busch

midlertidig[13]

Clemens Busch, German diplomat (1834-1895).jpg 1834-1895 1881 1881
8 Paul von Hatzfeld

midlertidig til 13. oktober 1882[13]

Paul Graf Hatzfeld-Wildenburg (1831-1901).jpg 1831-1901 1881 1885
9 Herbert von Bismarck

statssekretær fra 1885[13]

Herbert von Bismarck (C.W.Allers, 1892).jpg 1849-1904 1886 1890 Vilhelm I til 9. mars 1888

Fredrik III 9. mars til 15. juni 1888

Vilhelm II fra 15. juni 1888

10 Adolf Marschall von Bieberstein Adolf Marschall von Bieberstein.jpg 1842-1912 1890 1897 Caprivi

Hohenlohe-Schillingsfürst

Vilhelm II, til 9. november 1918.
11 Bernhard von Bülow Bundesarchiv Bild 146-2004-0098A, Bernhard von Bülow (cropped).jpg 1849-1929 1897 1900 Hohenlohe-Schillingsfürst
12 Oswald von Richthofen Oswald von Richthofen (cropped2).jpg 1847-1906 1900 1906 Bülow
13 Heinrich Leonhard von Tschirschky und Bögendorff Heinrich Leonhard von Tschirschky LOC 01127u.jpg 1858-1916 1906 1907 Bülow
14 Wilhelm von Schoen Bienvenu-Martin Berthelot Schoen (cropped).jpg 1851-1933 1907 1910 Bülow

Bettmann-Hollweg

15 Alfred von Kiderlen-Waechter Alfred von Kiderlen-Waechter (cropped).jpg 1852-1912 1910 1912 Bettmann-Hollweg
16 Gottlieb von Jagow Gottlieb von Jagow circa 1915 (cropped).jpg 1863-1935 1913 1916
17 Arthur Zimmermann Arthur Zimmermann.png 1864-1940 1916 1917 Bettman-Hollweg

Michaelis

18 Richard von Kühlmann Richard von Kühlmann.jpg 1873-1948 1917 1918 Michaelis

Hertling

19 Paul von Hintze Paul von Hintze 1915 (cropped).jpg 1864-1941 1918 1918 Hertling
20 Wilhelm Solf Bundesarchiv Bild 183-R73059, Wilhelm Solf.jpg 1862-1936 1918 1918 Baden
21 Ulrich von Brockdorff-Rantzau Ulrich Graf von Brockdorff-Rantzau.jpg 1869-1928 1918[14] 1919 Rat der Volksbeauftragten Ledig fra 9. november 1918,

Ebert fra 11. februar 1919.

Utenriksministre under Weimarrepublikken, 1919–1933[rediger | rediger kilde]

Reichsminister des Auswärtigen

(Utenriksminister)[12][11]

Wappen Deutsches Reich (Weimarer Republik).svg
Nr. Bilde Leveår Tiltredelsesår Fratredelsesår Parti Regjering Statsoverhode
1 Ulrich von Brockdorff-Rantzau

tiltrådte embetet 2. januar 1919,

riksminister fra 13. februar 1919.[13]

Ulrich Graf von Brockdorff-Rantzau.jpg 1869-1938 1919 1919 partiløs Scheidemann President:

Friedrich Ebert

2 Hermann Müller Bundesarchiv Bild 146-1979-122-28A, Hermann Müller (cropped).jpg 1876-1931 1919 1920 SPD Bauer Friedrich Ebert
3 Adolf Köster 1883-1930 1920 1920 SPD Müller I Friedrich Ebert
4 Walter Simons Bundesarchiv Bild 102-12279, Walter Simons.jpg 1861-1937 1920 1921 partiløs Fehrenbach Friedrich Ebert
5 Friedrich Rosen Dr Friedrich Rosen 1910.jpg 1856-1935 1921 1921 partiløs Wirth I Friedrich Ebert
6 Joseph Wirth Bundesarchiv Bild 146III-105, Joseph Wirth.jpg 1879-1956 1921 1922 Zentrum Wirth II Friedrich Ebert
7 Walther Rathenau Walther Rathenau.jpg 1867-1922 1922 1922 DDP Wirth II Friedrich Ebert
(6) Joseph Wirth Bundesarchiv Bild 146III-105, Joseph Wirth.jpg 1879-1956 1922 1922 Zentrum Wirth II Friedrich Ebert
8 Frederic von Rosenberg Bundesarchiv Bild 102-00098, Berlin, Reichstag, Gedächtnisfeier für Rathenau (cropped).jpg 1874-1937 1922 1923 partiløs Cuno Friedrich Ebert
9 Gustav Stresemann Gustav Stresemann 2.jpg 1878-1929 1923 1929 DVP

Stresemann I, II

Marx I, II

Luther I, II

Marx III, IV

Müller II

Friedrich Ebert

Paul von Hindenburg

10 Julius Curtius Bundesarchiv Bild 102-10108, Reichsaussenministers Curtius.jpg 1877-1948 1929 1931 DVP Müller II

Brüning I

Paul von Hindenburg
11 Heinrich Brüning Bundesarchiv Bild 183-1989-0630-504, Heinrich Brüning.jpg 1885-1970 1931 1932 Zentrum Brüning II Paul von Hindenburg
12 Konstantin von Neurath Bundesarchiv N 1310 Bild-016, Konstantin von Neurath.jpg 1873-1956 1932 1933 partiløs Papen

Schleicher

Paul von Hindenburg

Utenriksministre under Det tyske riket (nasjonalsosialismen) 1933–1945[rediger | rediger kilde]

Reichsminister des Auswärtigen

(Utenriksminister)[12][11]

Reichsadler der Deutsches Reich (1933–1945).svg
Nr. Navn Bilde Leveår Tiltredelsesår Fratredelsesår Regjering Statsoverhode
1 Konstantin von Neurath Bundesarchiv N 1310 Bild-016, Konstantin von Neurath.jpg 1873-1956 1933 1938 Hitler Adolf Hitler
2 Joachim von Ribbentrop Bundesarchiv Bild 183-H04810, Joachim von Ribbentrop.jpg 1893-1946 1938 1945
3 Arthur Seyss-Inquart Arthur Seyss-Inquart.jpg 1892-1946 1945 1945
Goebbels Karl Dönitz
4 Lutz Schwerin von Krosigk Johann Ludwig Graf Schwerin von Krosigk.JPG 1887-1977 1945 1945 Krosigk

Utenriksministre i Den tyske demokratiske republikk (DDR), 1949–1990[rediger | rediger kilde]

Minister für Auswärtige Angelegenheiten

(Utenriksminister)

Coat of arms of East Germany.svg
Nr Navn Bilde Leveår Tiltredelsesår Fratredelsesår Parti Regjeringssjef President/

leder av Statsrådet/

Folkekammerets president

1 Georg Dertinger Bundesarchiv Bild 183-S88853, Georg Dertinger.jpg 1902-1968 1949 1953 CDU (DDR) Ministerpresident:Otto Grotewohl President:

Wilhelm Pieck.

2 Anton Ackermann Fotothek df pk 0000173 047 (cropped).jpg 1905-1973 1953 1953 SED Otto Grotewohl Wilhelm Pieck.
3 Lothar Bolz Bundesarchiv Bild 183-64094-006-Teil 2, Genf, Aussenministerkonferenz, Ankunf Dr. Bolz (cropped).jpg 1903-1986 1953 1965 NDPD Otto Grotewohl

Leder av ministerrådet:

Willi Stoph

Wilhelm Pieck.

Leder av Statsrådet:

Walter Ulbricht

4 Otto Winzer 1902-1975 1965 1975 SED Willi Stoph

Horst Sindermann 

Walter Ulbricht

Willi Stoph

Erich Honecker

5 Oskar Fischer Bundesarchiv Bild 183-1989-0901-038, Oskar Fischer.jpg 1923- 1975 1990 SED Horst Sindermann

Willi Stoph

Erich Honecker

Egon Krenz

Manfred Gerlach

Etter Murens fall, ble det 18. mars 1990, avholdt et demokratisk valg til DDRs parlament, kalt Folkekammeret.[15] Valget medførte dannelsen av regjeringen de Maizière. Senere i 1990 vedtok Folkekammeret at DDR skulle gjenforenes med Forbundsrepublikken Tyskland.
6 Markus Meckel Lasse Lehtinen, Markus Meckel (cropped).JPG 1952- 1990 1990 SPD Ministerpresident: Lothar de Maizière.

Regjeringen de Maizière

Folkekammerets president:

Sabine Bergmann-Pohl.[16]

7 Lothar de Maizière Lothar de Maizière 2011.jpg 1940- 1990 1990 CDU Regjeringen de Maizière. Sabine Bergmann-Pohl

Utenriksministre i Forbundsrepublikken Tyskland[rediger | rediger kilde]

Bundesminister des Auswärtigen

(Forbundsminister for utenriks)[11]

Coat of arms of Germany.svg
#[17] Navn Bilde Leveår Tiltredelsesår Fratredelsesår Parti Regjering President
1 Konrad Adenauer Bundesarchiv B 145 Bild-F078072-0004, Konrad Adenauer.jpg 1876-1967 1951 1955 CDU Adenauer I, II Theodor Heuss

(1949-1959)

2 Heinrich von Brentano di Tremezzo 1904–1964 1955 1961 CDU Adenauer II, III
Dr. Heinrich von Brentano.jpg Heinrich Lübke

(1959-1969)

3 Gerhard Schröder Gerhard Schröder2.jpg 1910–1989 1961 1966 CDU Adenauer IV, V,

Erhardt I, II

4 Willy Brandt Willy Brandt.jpg 1913–1992 1966 1969 SPD Kiesinger
5 Walter Scheel Walter Scheel 1971.jpg 1919-2016 1969 1974 FDP Brandt I, II Gustav Heinemann

(1969-1974)

6 Hans-Dietrich Genscher Bundesarchiv FDP-Bundesparteitag, Genscher.jpg 1927–2016 1974 1982 FDP Schmidt I, II, III Walter Scheel

(1974-1979)

Karl Carstens

(1979-1984)

7 Helmut Schmidt Helmut Schmidt (13.07.1977).jpg 1918–2015 1982 1982 SPD Schmidt III
(6) Hans-Dietrich Genscher Bundesarchiv FDP-Bundesparteitag, Genscher.jpg 1927–2016 1982 1992 FDP Kohl I, II, III og IV
Richard von Weizsäcker

(1984-1994)

8 Klaus Kinkel Bundesarchiv B 145 Bild-F063645-0024, Pullach, Besuch Carstens beim BND.jpg 1936- 1992 1998 FDP Kohl IV, Kohl V
Roman Herzog

(1994-1999)

9 Joschka Fischer Joschka Fischer 2002.jpeg 1948- 1998 2005 Bündnis 90/Die Grünen Schröder I, II
Johannes Rau

(1999-2004)

10 Frank-Walter Steinmeier Frank-Walter Steinmeier 2009a (cropped).jpg 1956- 2005 2009 SPD Merkel I
Horst Köhler

(2004-2010)

11 Guido Westerwelle Guido Westerwelle 2007 (cropped).jpg 1961-2016 2009 2013 FDP Merkel II
Christian Wulff

(2010-2012)

Joachim Gauck

(2012-2017)

(10) Frank-Walter Steinmeier Frank-Walter Steinmeier 2009a (cropped).jpg 1956- 2013 2017 SPD Merkel III
12 Sigmar Gabriel[18] DOORSTEP 2016-09-23 (29757365442).jpg 1959- 2017- 2018 SPD Merkel III Frank-Walter Steinmeier

(2017-)

13 Heiko Maas 2017-03-26 Heiko Maas by Sandro Halank–2.jpg 1966– 2018– sittende SPD Merkel IV

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ webmaster@verfassungen.de. «Reichsgesetz über die Einführung einer provisorischen Zentralgewalt für Deutschland». www.verfassungen.de. Besøkt 19. januar 2017. 
  2. ^ «Mitglieder des Reichsministeriums» (PDF). Das Bundesarchiv. Arkivert fra originalen (PDF) 18. oktober 2014. 
  3. ^ a b c «Die Geschichte des Auswärtigen Amts». Auswärtiges Amt (tysk). Besøkt 16. juli 2016. 
  4. ^ Herman v. Petersdorff. «Thile, Hermann von». «Das Jahr 1870, zu dessen Beginn Th. unter dem 4. Januar auf Allerhöchsten Befehl die Charakterisirung als Staatssecretär erhielt, wurde für ihn wieder besonders aufreibend durch die delicate Stellung, die er als von Bismarck wenig Eingeweihter in den großen Krisen des Jahres hatte.» 
  5. ^ a b Sasse, Heinz Günther (1970). «Die Gründung des Auswärtigen Amts 1870/71». Auswärtiges Amt 1870 - 1970. Auswärtiges Amt. s. "um so leichter abzulehnen sein, wenn für den Vertreter des letzteren der Titel 'Staatssekretär' eigeführt wir an welchen die Diplomatie von London her gewöhnt ist". 
  6. ^ Arnulf Scriba. «Das Reich». Deutsches Historisches Museum, Berlin. «Der Kaiser ernannte und entließ den Reichskanzler, der im Regelfall auch das Amt des preußischen Ministerpräsidenten bekleidete und den Vorsitz im Bundesrat führte. Dem Reichskanzler waren die Staatssekretäre als Leiter der verschiedenen Reichsämter unterstellt.» 
  7. ^ «Kurzbiographien der Personen in den "Akten der Reichskanzlei, Weimarer Republik"». www.bundesarchiv.de (tysk). Besøkt 19. januar 2017. 
  8. ^ «Minister für Auswärtige Angelegenheiten». Deutsches Historisches Museum. 
  9. ^ Bildung, Bundeszentrale für politische. «Auswärtiges Amt (AA) | bpb». www.bpb.de. Besøkt 14. august 2016. 
  10. ^ a b «Mitglieder des Reichministeriums» (PDF). Das Bundesarchiv. Arkivert fra originalen (PDF) 18. oktober 2014. 
  11. ^ a b c d e Sasse, Heinz Günther; Eickhoff, Ekkehard (1970). «Die Amtszeiten der Reichsminister und der Bundersminister des Auswärtigen sowie der Saatssekretäre und Unterstaatssekretäre des Auswärten Amts 1870-1970». 100 Jahre Auswärtiges Amt 1870-1970. Bonn: Auswärtiges Amt. 
  12. ^ a b c Privat nettsted. «Ministries 1871-1945, Foreign Affairs». Rulers.org. Besøkt 22. januar 2017. 
  13. ^ a b c d e f g h Sasse, Heinz Günter; Eickhoff, Ekkehard (1970). Auswärtiges Amt 1870-1970. Politischen Archiv des Auswärtiges Amts. «Interim» 
  14. ^ «Kurzbiographien der Personen in den "Akten der Reichskanzlei, Weimarer Republik"». www.bundesarchiv.de (tysk). Besøkt 5. februar 2017. 
  15. ^ Schmidt, Dr. Stefan. «Erste frei gewählte DDR-Volkskammer». Besøkt 16. august 2016. 
  16. ^ Ifølge Artikkel 75 a i DDRs grunnlov tilføyd 5. april 1990 skulle presidenten av Folkekammeret overta oppgavene til statsoverhodet inntil det ble vedtatt en ny lov om DDRs president.(bis zur Verabschiedung eines Gesetzes über die Stellung, die Aufgaben und die Befugnisse des Präsidenten der Republik und bis zu seiner Wahl […] der Präsident der Volkskammer die Befugnisse des Vorsitzenden des Staatsrates der Deutschen Demokratischen Republik wahr.) Ettersom Folkekammeret siden bestemte seg å gjenforene DDR med Forbundsrepublikken Tyskland, ble det aldri avholdt noe presidentvalg i DDR.
  17. ^ Numrene knytter seg til utenriksministerens første periode som leder av departementet.
  18. ^ GmbH, Frankfurter Allgemeine Zeitung (27. januar 2017). «Berlin: Stühlerücken im Bundeskabinett». FAZ.NET. Besøkt 27. januar 2017.