Adolf Marschall von Bieberstein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Adolf Marschall von Bieberstein
Adolf Marschall von Bieberstein.jpg
Født 12. oktober 1842
Karlsruhe
Død 24. september 1912
Badenweiler
Ektefelle Maria Luise von Gemmingen
Parti Deutschkonservative Partei
Nasjonalitet Tyskland
Medlem av Det greske filologiske selskap i Konstantinopel grunnlagt 1861

Adolf Freiherr Marschall von Bieberstein (født 12. oktober 1842 i Karlsruhe i Baden, død 24. september 1912 i Badenweiler) var en adelig tysk jurist, utenrikspolitiker og ambassadør.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Herkomst[rediger | rediger kilde]

Adolf Freiherr Marschall von Bieberstein nedstammet fra den opprinnelig meissneriske adelsslekt Marschall von Bieberstein. Foreldrene var den badiske jurist og senere Oberhofrichter August Friedrich Freiherr Marschall von Bieberstein (1804–1888) og hans hustru Ida født Freiin von Falkenstein (1810–1857). Sw[hvem?] grunnla grenen Neuershausen av den badiske linjen av Marschall von Bieberstein.

Adolfs bestefar Karl Wilhelm Marschall von Bieberstein var badisk innenriksminister, og det var også hans onkel Adolf Ludwig Marschall von Bieberstein. Hans fetter av samme navn, Adolf var badisk utenriksminister fra 1905 til 1911.

Utdannelse og tidlig karrière[rediger | rediger kilde]

Etter å ha gått gymnasiet i Frankfurt am Main, studerte Marschall von Bieberstein jus i Heidelberg og Freiburg.[1] Han ble dommer i amtsgericht (tingrett) i Schwetzingen, statsadvokat i Mosbach, lagdommer (landgerichtsrat) senere førstestatsadvokat i Mannheim.

Politiker[rediger | rediger kilde]

Hans karrière som politiker begynte i 1875, da han ble medlem av Badens førstekammer. Dette mandat hadde han til 1883. Fra 1878 til 1881 var han også tysk-konservativ medlem av Riksdagen.[2] Han støtte først Otto von Bismarck, men inntok etter en tid en opposisjonell holdning overfor ham. Fra 1883 til 1890 var Marschall von Bieberstein badisk sendemann i Berlin og medvirket der til Bismarcks fall.[3]

I 1890 ble han tysk utenriksstatssekretær (utenriksminister) de facto, under Bismarcks etterfølger Leo von Caprivi, og forble i stillingen også i en tid etter den nye rikskansler Chlodwig zu Hohenlohe-Schillingsfürsts tiltreden (1894). Han støttet opp om Caprivis ikke-konfronterende politikk ved handelsavtaler, og søkte et godt forhold til Storbritannia, men dette satte han ikke desto mindre i fare med å skrive Krügerdepesjen.

Han kom imidlertid stadig i motsetning til keiser Wilhelm II, som sterkt ønsket å sette personlig preg på utenrikspolitikken. Til slutt ble Marschall von Bieberstein i juli 1897 løst fra stillingen.

I 1897 landets ambassadør i Konstantinopel. I Det osmanske rikes hovedstad virket han med stor fremfang for den tyske innflytelses bevaring og befestelse, og klarte med stor smidighet å bevare sin innflytelse også etter den ungtyrkiske statsomvelving i 1908. De økonomiske bånd mellom Det osmanske rike og Det tyske rike ble utdypet, de politiske relasjoner styrket. Bagdadbanen spilte her en viktig rolle. Takket være Marschall von Biebersteins bestrebelser fikk et overveiende tysk konsortium konsesjon for byggingen av Bagdadbanen.

I 1912, kort før sin død, ble han ambassadør i London. Han representerte også Tyskland ved den andre landfredskonferansen i Haag.

Til hans etterkommere hørte bl.a. baronesse Nora Marschall von Bieberstein.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Armin Danco: Das Gelbbuch des Corps Suevia zu Heidelberg, 3. Auflage (Mitglieder 1810–1985), Heidelberg 1985, Nr. 573
  • Dirk Hainbuch / Florian Tennstedt (Bearb.): Biographisches Lexikon zur Geschichte der deutschen Sozialpolitik 1871 bis 1945. Band 1: Sozialpolitiker im Deutschen Kaiserreich 1871 bis 1918. Kassel University Press, Kassel, 2010, S. 106 f.; ISBN print 978-3-86219-038-6, ISBN online 978-3-86219-039-3 (Online, PDF; 2,2 MB)
  • Ekkehard Verchau: «Marschall von Bieberstein, Adolf.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 16, Duncker & Humblot, Berlin 1990, s. 256 f. (digitalisering).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Verchau, Ekkhard (1990). «Marschall von Bieberstein, Adolf». Deutsche Biographie. Besøkt 17. november 2015. 
  2. ^ Fritz Specht / Paul Schwabe: Die Reichstagswahlen von 1867 bis 1903. 2. Aufl. Berlin: Verlag Carl Heymann, 1904, S. 256
  3. ^ Konrad Canis: Von Bismarck zur Weltpolitik. Deutsche Außenpolitik 1890 bis 1902. 2. Aufl. Berlin: Akademie Verlag, 1999, S. 39 (Studien zur internationalen Geschichte, Bd. 3)


Forgjenger:
 Herbert von Bismarck 
Statssekretær for utenrikssaker
Etterfølger:
 Bernhard von Bülow