Heinrich von Gagern
| Heinrich von Gagern | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. aug. 1799[1][2][3][4] Bayreuth | ||
| Død | 22. mai 1880[1][2][3][4] (80 år) Darmstadt[5] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Université de Genève Georg-August-Universität Göttingen Universitetet i Heidelberg Friedrich-Schiller-Universität Jena | ||
| Far | Hans Christoph Ernst von Gagern | ||
| Søsken | Maximilian von Gagern Friedrich Balduin Gagern | ||
| Nasjonalitet | Storhertugdømmet Hessen | ||
| Gravlagt | Alter Friedhof | ||
| Medlem av | Casino-fraksjonen Alte Heidelberger Burschenschaft[6] | ||
| Utmerkelser | Æresborger av Berlin | ||
Heinrich Wilhelm August Freiherr von Gagern (født 20. august 1799 i Bayreuth i Bayern, død 22. mai 1880 i Darmstadt) var en tysk liberal politiker. Han var aktiv under 1848-revolusjonen, og ble valgt som den første president for Frankfurtparlamentet. Gagern var en periode leder av den midlertidige sentralregjering.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Heinrich von Gagern var en av seks sønner av politikeren, diplomaten og kulturhistorikeren Hans Christoph Ernst Freiherr von Gagern. Den katolske moren Karoline, kalt Charlotte, var hoffdame i Mannheim og giftet seg som 17-åring med sin protestantiske mann. Paret fikk ti barn. Slekten var adelig og forfedrene hadde vært offiserer, blant annet for republikken Venezia og for Frankrikes væpnede styrker.
Tidlig karrière
[rediger | rediger kilde]Etter gymnaset gikk Gagern inn i militærvesenet i Nassau, og kjempet siden i slaget ved Waterloo. Etter krigens slutt studerte han rettsvitenskap, blant annet ved Ruprecht-Karls-Universität Heidelberg. Heinrich von Gagern var bare 21 år gammel da han ble øverste embetsmann i fyrstedømmet Nassau-Weilburg.[7] I 1821 gikk han inn i statsadministrasjonen i storhertugdømmet Hessen.[7] Han ble regjeringsråd (Regierungsrat) i Hessen i 1829 og i 1832 innenriks- og justisminister.
Revolusjonsårene 1848/49
[rediger | rediger kilde]I 1848 var han medlem av marsregjeringen i Hessen.[8] Han deltok i planleggingen og forberedelsen av Frankfurtparlamentet, blant som medlem av Heidelbergforsamlingen, sjuerutvalget og Forparlamentet.
Gagern var politisk liberal og aksepterte folkesuverenitetsprinsippet.[9] Han ble i 1832 pensjonert i Hessen-Darmstadt som følge av sine liberale meninger. I Forparlamentet i mars 1848 møtte han imidlertid motstand i de mer radikale politikerne, Gustav Struve og Friedrich Hecker. Gagern vant kampen, og hverken Struve eller Hecker kom med i Frankfurtparlamentet.[10]
I Frankfurt var han delegat for valgkretsen Zwingenberg i Hessen, og tilhørte den nasjonalliberale Casino-fraksjonen. Den 19. mai 1848 ble han valgt som Frankfurtparlamentets første president og hadde vervet til 16. desember samme år.[11]
Til president ble valgt den nye første-ministeren i Hessen-Darmstadt, Heinrich von Gagern. Han var en vakker, staselig kar med et 'Jupiter-hode', en mann som alle måtte like, og en mann som hadde en sentral stilling i den nasjonal-liberale rørsla.
Halfdan Koht om Heinrich von Gagern, i boken Revolusjonsåret 1848.[12]
I Frankfurtparlamentet arbeidet Gagern for et konstitusjonelt monarki under den prøyssiske kongen Fredrik Vilhelm IV (en såkalt lilletysk løsning). Da han i 15. desember 1848 ble regjeringssjef («Reichsministerpräsident») fortsatte han denne linjen. Sammen med sin far og sine brødre fikk han stor innflytelse på forfatningen vedtatt av Frankfurtparlamentet i 1849.[9] Da fredrik Vilhelm IV avslo å stille som konge, gikk Gagern av som Reichsministerpresident 22. mars 1849.[9]
Senere år
[rediger | rediger kilde]Gagern var fra 1863 til 1866 Hessen-Darmstadts representant i Wien, og fra 1872 medlem av Hessens landdag.[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Heinrich, baron von Gagern, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Wilhelm-Heinrich-August-Freiherr-von-Gagern, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 20988, oppført som Wilhelm Heinrich Gagern[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som Heinrich Wilhelm von Gagern, Proleksis enciklopedija-ID 22448[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Burschenschafter-Stammrolle:. Verzeichnis der Mitglieder der Deutschen Burschenschaft nach dem Stande vom Sommer-Semester 1934[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b G. Kaufmann (1904). «Gagern, Heinrich Wilhelm August Freiherr von». Deutsche Biographie (ADB).
- ^ a b «Hessische Biografie : Erweiterte Suche : LAGIS Hessen». www.lagis-hessen.de (på tysk). Besøkt 30. januar 2017.
- ^ a b c «bavarikon | Kultur und Wissensschätze Bayerns». bavarikon.de. Besøkt 24. januar 2017.
- ^ Koht, Halvdan (1873-1965) (1948). Revolusjonsåret 1848. Oslo: Tiden. s. 121 og videre.
- ^ «Biography of Gagern, Heinrich von - Archontology». www.archontology.org. Besøkt 21. februar 2024.
- ^ Koht, Halvdan (1873-1965) (1948). Revolusjonsåret 1848. Oslo: Tiden. s. 129.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Möller, Frank. Heinrich von Gagern. Eine Biographie. Habilitationsschrift, Universität Jena 2004
- Möller, Frank. Heinrich von Gagern. Charisma und Charakter, in: Ders (Hg.): Charismatische Führer der deutschen Nation. München 2004, s. 43-62
- Wentzcke, Paul. Heinrich von Gagern. Vorkämpfer für deutsche Einheit und Volksvertretung. Musterschmidt-Verlag, Göttingen 1957
 | Veien til Frankfurtparlamentet | |
|---|---|---|
| Etterspill | ||
| Resultater og tilknyttede hendelser | ||
| Personer | ||