Heinrich von Gagern

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Heinrich von Gagern
Heinrich von Gagern 1848.jpg
Foto: Jacob Seib (1848)
Født20. august 1799[1][2]
Bayreuth
Død22. mai 1880[1][2] (80 år)
Darmstadt[3]
Far Hans Christoph Ernst von Gagern
Søsken Max von Gagern, Friedrich Balduin von Gagern
Utdannet ved Université de Genève, Georg-August-Universität Göttingen, Universitetet i Heidelberg, Friedrich-Schiller-Universität Jena
Beskjeftigelse Politiker, militær
Nasjonalitet Storhertugdømmet Hessen
Medlem av Casino-fraksjonen
Utmerkelser Æresborger av Berlin

Heinrich Wilhelm August Freiherr von Gagern (født 20. august 1799 i Bayreuth i Bayern, død 22. mai 1880 i Darmstadt) var en tysk liberal politiker. Han var aktiv under 1848-revolusjonen, og ble valgt som den første president for Frankfurtparlamentet. Gagern var en periode leder av den midlertidige sentralregjering.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Heinrich von Gagern var en av seks sønner av politikeren, diplomaten og kulturhistorikeren Hans Christoph Ernst Freiherr von Gagern. Den katolske moren Karoline, kalt Charlotte, var hoffdame i Mannheim og giftet seg som 17-åring med sin protestantiske mann. Paret fikk ti barn. Slekten var adelig og forfedrene hadde vært offiserer, blant annet for republikken Venezia og for Frankrikes væpnede styrker.

Tidlig karrière[rediger | rediger kilde]

Etter gymnaset gikk Gagern inn i militærvesenet i Nassau, og kjempet siden i slaget ved Waterloo. Etter krigens slutt studerte han rettsvitenskap, blant annet ved Ruprecht-Karls-Universität Heidelberg. Heinrich von Gagern var bare 21 år gammel da han ble øverste embetsmann i fyrstedømmet Nassau-Weilburg.[4] I 1821 gikk han inn i statsadministrasjonen i storhertugdømmet Hessen.[4] Han ble regjeringsråd (Regierungsrat) i Hessen i 1829 og i 1832 innenriks- og justisminister.

Revolusjonsårene 1848/49[rediger | rediger kilde]

I 1848 var han medlem av marsregjeringen i Hessen,[5] og deltok i forparlamentet til Frankfurtparlamentet.

Gagern var politisk liberal og aksepterte folkesuverenitetsprinsippet.[6] Han ble i 1832 pensjonert i Hessen-Darmstadt som følge av sine liberale meninger. I forparlamentet i mars 1848 møtte han imidlertid motstand i de mer radikale politikerne, Gustav Struve og Friedrich Hecker. Gagern vant kampen, og hverken Struve eller Hecker kom med i Frankfurtparlamentet.[7]

I Frankfurt var han delegat for valgkretsen Zwingenberg i Hessen, og tilhørte den nasjonalliberale Casino-fraksjonen. Den 19. mai 1848 ble han valgt som Frankfurtparlamentets første president.

SitatTil president ble valgt den nye første-ministeren i Hessen-Darmstadt, Heinrich von Gagern. Han var en vakker, staselig kar med et "Jupiter-hode", en mann som alle måtte like, og en mann som hadde en sentral stilling i den nasjonal-liberale rørsla.Sitat
– Halfdan Koht om Heinrich von Gagern, i boken Revolusjonsåret 1848.[8]

I Frankfurtparlamentet arbeidet Gagern for et konstitusjonelt monarki under den prøyssiske kongen Fredrik Vilhelm IV (en såkalt lilletysk løsning). Da han i 15. desember 1848 ble regjeringssjef («Reichsministerpräsident») fortsatte han denne linjen. Sammen med sin far og sine brødre fikk han stor innflytelse på forfatningen vedtatt av Frankfurtparlamentet i 1849.[6] Da fredrik Vilhelm IV avslo å stille som konge, gikk Gagern av som Reichsministerpresident 22. mars 1849.[6]

Senere år[rediger | rediger kilde]

Gagern var fra 1863 til 1866 Hessen-Darmstadts representant i Wien, og fra 1872 medlem av Hessens landdag.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Heinrich, baron von Gagern, biography/Wilhelm-Heinrich-August-Freiherr-von-Gagern
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, 30. des. 2014
  4. ^ a b G. Kaufmann (1904). «Gagern, Heinrich Wilhelm August Freiherr von». Deutsche Biographie (ADB). 
  5. ^ a b «Hessische Biografie : Erweiterte Suche : LAGIS Hessen». www.lagis-hessen.de (tysk). Besøkt 30. januar 2017. 
  6. ^ a b c «bavarikon | Kultur und Wissensschätze Bayerns». bavarikon.de. Besøkt 24. januar 2017. 
  7. ^ Koht, Halvdan (1873-1965) (1948). Revolusjonsåret 1848. Oslo: Tiden. s. 121 og videre. 
  8. ^ Koht, Halvdan (1873-1965) (1948). Revolusjonsåret 1848. Oslo: Tiden. s. 129. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Möller, Frank. Heinrich von Gagern. Eine Biographie. Habilitationsschrift, Universität Jena 2004
  • Möller, Frank. Heinrich von Gagern. Charisma und Charakter, in: Ders (Hg.): Charismatische Führer der deutschen Nation. München 2004, s. 43-62
  • Wentzcke, Paul. Heinrich von Gagern. Vorkämpfer für deutsche Einheit und Volksvertretung. Musterschmidt-Verlag, Göttingen 1957


Forgjenger:
 - 
President for Frankfurtparlamentet
Etterfølger:
 Eduard von Simson