Heinrich von Gagern

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Heinrich von Gagern
Heinrich von Gagern 1848.jpg
Foto: Jacob Seib (1848)
Født 20. august 1799
Bayreuth
Død 22. mai 1880 (80 år)
Darmstadt
Far Hans Christoph Ernst von Gagern
Søsken Max von Gagern, Friedrich Balduin von Gagern
Utdannet ved Université de Genève, Georg-August-Universität Göttingen, Universitetet i Heidelberg
Nasjonalitet Storhertugdømmet Hessen
Medlem av Casino-fraksjonen
Utmerkelser Æresborger av Berlin

Heinrich Wilhelm August Freiherr von Gagern (født 20. august 1799 i Bayreuth i Bayern, død 22. mai 1880 i Darmstadt) var en tysk liberal politiker. Han var aktiv under 1848-revolusjonen, og ble valgt som den første president for Frankfurtparlamentet. Gagern var en periode leder av den midlertidige sentralregjering.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Heinrich von Gagern var en av seks sønner av politikeren, diplomaten og kulturhistorikeren Hans Christoph Ernst Freiherr von Gagern. Den katolske moren Karoline, kalt Charlotte, var hoffdame i Mannheim og giftet seg som 17-åring med sin protestantiske mann. Paret fikk ti barn. Slekten var adelig og forfedrene hadde vært offiserer, blant annet for republikken Venezia og for Frankrikes væpnede styrker.

Tidlig karrière[rediger | rediger kilde]

Etter gymnaset gikk Gagern inn i militærvesenet i Nassau, og kjempet siden i slaget ved Waterloo. Etter krigens slutt studerte han rettsvitenskap, blant annet ved Ruprecht-Karls-Universität Heidelberg. Heinrich von Gagern var bare 21 år gammel da han ble øverste embetsmann i fyrstedømmet Nassau-Weilburg.[1] I 1821 gikk han inn i statsadministrasjonen i Hessen-Darmstadt.[1] Han ble regjeringsråd (Regierungsrat) i Hessen i 1829 og i 1832 innenriks- og justisminister.

Revolusjonsårene 1848/49[rediger | rediger kilde]

I 1848 var han medlem av marsregjeringen i Hessen,[2] og deltok i forparlamentet til Frankfurtparlamentet.

Gagern var politisk liberal og aksepterte folkesuverenitetsprinsippet.[3] Han ble i 1832 pensjonert i Hessen-Darmstadt som følge av sine liberale meninger. I forparlamentet i mars 1848 møtte han imidlertid motstand i de mer radikale politikerne, Gustav Struve og Friedrich Hecker. Gagern vant kampen, og hverken Struve eller Hecker kom med i Frankfurtparlamentet.[4]

I Frankfurt var han delegat for valgkretsen Zwingenberg i Hessen, og tilhørte den nasjonalliberale Casino-fraksjonen. Den 19. mai 1848 ble han valgt som Frankfurtparlamentets første president.

Sitat Til president ble valgt den nye første-ministeren i Hessen-Darmstadt, Heinrich von Gagern. Han var en vakker, staselig kar med et "Jupiter-hode", en mann som alle måtte like, og en mann som hadde en sentral stilling i den nasjonal-liberale rørsla. Sitat
– Halfdan Koht om Heinrich von Gagern, i boken Revolusjonsåret 1848.[5]

I Frankfurtparlamentet arbeidet Gagern for et konstitusjonelt monarki under den prøyssiske kongen Fredrik Vilhelm IV (en såkalt lilletysk løsning). Da han i 15. desember 1848 ble regjeringssjef («Reichsministerpräsident») fortsatte han denne linjen. Sammen med sin far og sine brødre fikk han stor innflytelse på forfatningen vedtatt av Frankfurtparlamentet i 1849.[3] Da fredrik Vilhelm IV avslo å stille som konge, gikk Gagern av som Reichsministerpresident 22. mars 1849.[3]

Senere år[rediger | rediger kilde]

Gagern var fra 1863 til 1866 Hessen-Darmstadts representant i Wien, og fra 1872 medlem av Hessens landdag.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b G. Kaufmann (1904). «Gagern, Heinrich Wilhelm August Freiherr von». Deutsche Biographie (ADB). 
  2. ^ a b «Hessische Biografie : Erweiterte Suche : LAGIS Hessen». www.lagis-hessen.de (tysk). Besøkt 30. januar 2017. 
  3. ^ a b c «bavarikon | Kultur und Wissensschätze Bayerns». bavarikon.de. Besøkt 24. januar 2017. 
  4. ^ Koht, Halvdan (1873-1965) (1948). Revolusjonsåret 1848. Oslo: Tiden. s. 121 og videre. 
  5. ^ Koht, Halvdan (1873-1965) (1948). Revolusjonsåret 1848. Oslo: Tiden. s. 129. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Möller, Frank. Heinrich von Gagern. Eine Biographie. Habilitationsschrift, Universität Jena 2004
  • Möller, Frank. Heinrich von Gagern. Charisma und Charakter, in: Ders (Hg.): Charismatische Führer der deutschen Nation. München 2004, s. 43-62
  • Wentzcke, Paul. Heinrich von Gagern. Vorkämpfer für deutsche Einheit und Volksvertretung. Musterschmidt-Verlag, Göttingen 1957


Forgjenger:
 - 
President for Frankfurtparlamentet
Etterfølger:
 Eduard von Simson