Arthur Seyss-Inquart

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arthur Seyss-Inquart
Arthur Seyss-Inquart.jpg
FødtArthur Seyß-Inquart
22. juli 1892
Stonařov
Død16. oktober 1946 (54 år)
Nürnberg
Utdannet ved Universitetet i Wien
Beskjeftigelse Politiker, advokat, jurist
Parti Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
Nasjonalitet Østerrike-Ungarn, Østerrike, Nazi-Tyskland
Medlem av Schutzstaffel
Utmerkelser
6 oppføringer
Krigsfortjenestekorset, Æreskorset, Såretmerket, Anschlussmedaljen, NSDAPs partimerke i gull, Danzig Cross
Signatur
Arthur Seyss-Inquarts signatur

Arthur Seyss-Inquart (født 22. juli 1892 i Stannern (i dag Stonařov), Mähren som da var del av Østerrike-Ungarn, henrettet 16. oktober 1946 i Nürnberg i Tyskland) var en østerriksk-tysk nasjonalsosialistisk politiker og jurist. Under første verdenskrig ble han såret i kamp og etter krigen utdannet han seg til jurist. Seyss-Inquart utviklet høyreorienterte ideer, agiterte på 1930-tallet for sammenslutning med Tyskland og ble frontfigur for nazistene i Østerrike. Han ble i februar 1938 østerriksk innenriksminister Kurt Schuschniggs kabinett etter press fra Hitler, var østerriksk forbundskansler 11. til 13. mars 1938, visegeneralguvernør for Polen 19391940 (under Hans Frank), og var rikskommissær i Nederland 1940–1945. Han skal ha mislikt overgrepene begått av SS i Polen og ba om overføring til annen stilling. Han ble sivil administrator for Nederland i mai 1940 straks etter okkupasjonen. Der forsøkte han å utføre sitt virke gjennom samarbeid med landets eliten og den eksisterende nederlandske sivile administrasjonen.[1] Seyss-Inquart ble ved Hitlers testament tysk utenriksminister i 1945.[2]

Etter andre verdenskrig ble Seyss-Inquart stilt for retten i Nürnbergprosessen. Ifølge Telford Taylor tok Seyss-Inquart ansvar for de fleste forbrytelsene begått under hans ledelse i Nederland. Forsvareren anstrengte seg lite for å få klienten til å motbevise anklagene. Seyss-Inquart leverte ikke et særlig sterkt forsvar. Mange av de avgjørende bevisene kom fra den tiltaltes egen forklaring som ble stadfestet av andre vitner. Vitnene bekreftet også at Seyss-Inquart hadde forsøkt å lette byrden ved okkupasjonen for nederlenderne særlig i de siste dramatiske månedene av krigen. Seyss-Inquart innrømte at han var antisemitt og forble lojal mot Hitler. Angående Anschluss fremstilte den tiltalte dette som et politisk og ikke strafferettslig spørsmål.[3] Han ble funnet skyldig, dømt til døden og henrettet ved henging.[4][1]

I varetekt oppnådde han 141 i en intelligenstest (Wechsler Adult Intelligence Scale), mot for eksempel Ernst Kaltenbrunner som skåret lavest (113) blant de som ble testet.[5]

«Riksstattholder» Seyss-Inquart (i sivil) med Adolf Hitler, Heinrich Himmler og Reinhard Heydrich i Wien 1938.
Riksminister Seyss-Inquart (foran til venstre) og tyske militære ledere under bisettelsen av tidligere keiser Wilhelm II i slottsparken i Doorn i Nederland i juni 1941. I midten generalfeltmarksalk August von Mackensen.
Den østerrikske nazisten Arthur Seyss-Inquart (1892-1946) i retten under Nürnbergprosessen etter andre verdenskrig 1946.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Bartrop, Paul R. (2017). The Holocaust: An Encyclopedia and Document Collection. Santa Barbara, California: ABC-CLIO. 
  2. ^ Biografi på Lemo, Tysklands historiske museum lest 1. januar 2014
  3. ^ Taylor, T. (2012). The anatomy of the Nuremberg trials: a personal memoir. Knopf.
  4. ^ Gross, L. (2014). Essays on international law and organization (Vol. 1). Springer.
  5. ^ Zillmer, E. A., Archer, R. P., & Castino, R. (1989). Rorschach records of Nazi war criminals: A reanalysis using current scoring and interpretation practices. Journal of personality assessment, 53(1), 85-99.


Forgjenger:
 Kurt Schuschnigg 
Østerrikes kansler
Etterfølger:
 Ingen (Anschluss
Forgjenger:
 Joachim von Ribbentrop 
Tysklands utenriksminister
Etterfølger:
 Lutz Schwerin von Krosigk